Forskjell mellom versjoner av «Slottsplassen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Slottsplassen,''' Sentrum, tilhører administrativt bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt | + | '''Slottsplassen,''' Sentrum, tilhører administrativt bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2012. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]]. |
fra slottet: Grusen på Slottsplassen hadde vært et problem «bestandig». Når det regnet, seg store mengder grus fra Slottsplassen nedover mot Frederiks gate. På veien fylte den sluk og la seg i Slottsbakken og gatene omkring. Selve plassen fikk hull og dype revner som var lite pene, og dessuten til hinder for syklister og fotgjengere. På tørre sommerdager var støv et stort problem. | fra slottet: Grusen på Slottsplassen hadde vært et problem «bestandig». Når det regnet, seg store mengder grus fra Slottsplassen nedover mot Frederiks gate. På veien fylte den sluk og la seg i Slottsbakken og gatene omkring. Selve plassen fikk hull og dype revner som var lite pene, og dessuten til hinder for syklister og fotgjengere. På tørre sommerdager var støv et stort problem. | ||
Revisjonen fra 24. mai 2018 kl. 13:22
Slottsplassen, Sentrum, tilhører administrativt bydel St. Hanshaugen, plassen foran Slottet, som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2012. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av Slottsparken, som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens Egertorget for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere Karl Johans gate.
fra slottet: Grusen på Slottsplassen hadde vært et problem «bestandig». Når det regnet, seg store mengder grus fra Slottsplassen nedover mot Frederiks gate. På veien fylte den sluk og la seg i Slottsbakken og gatene omkring. Selve plassen fikk hull og dype revner som var lite pene, og dessuten til hinder for syklister og fotgjengere. På tørre sommerdager var støv et stort problem.
Dette er gjort
- Gammel grus er fjernet
- Under grusen lå asfalt som inneholdt miljøfarlig PAH. Den er fjernet og sanert.
- Det er lagt et nytt, stabilt grusdekke over hele plassen
- Det er lagt ny drenering med et fordrøyningskammer som regulerer mengden vann som sendes ut i byens avløpsnett.
- Mindre justeringer i ytterkantene gjør plassen mer symmetrisk
Det nye toppdekket består av grus som er stabilisert med et gjennomsiktig bindemiddel. Bindemiddelet holder grusen på plass, samtidig som grusens farge og kornstørrelse er fullt synlig. Dermed beholder Slottsplassen sitt historiske utseende, samtidig som de store problemene med dagens dekke blir løst.
Arbeidet startet 21. mai 2013, og skulle stå ferdig i tide til Grunnlovsjubileet 17. mai 2014. På grunn av godt vær og iherdig innsats kunne plassen åpne allerede i dag, 24. oktober.
Sentralt på Slottsplasen står Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. Samtidig ble trappeanlegget foran med kandelaberlykter og balustrade anlagt av stadskonduktør G. A. Bull. Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch).
Slottsplassen ble i krigsårene ved en rekke anledninger brukt til ulike arrangementer og parader.
Fra 1994 brukes Slottsplassen til mottakelser ved statsbesøk. Daglig foregår Gardens vaktskifte her. Slottsplassen er naturlig midtpunkt for 17. mai-toget, som fra 1996 har gått motsatt vei enn tidligere.