Forskjell mellom versjoner av «Slottsplassen»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 11: Linje 11:
 
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
 
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
 
[[Kategori:Kongehuset]]
 
[[Kategori:Kongehuset]]
 +
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]

Revisjonen fra 5. nov. 2019 kl. 18:37

Slottsplassen, Sentrum, tilhører administrativt bydel St. Hanshaugen, plassen foran Slottet, som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2012. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av Slottsparken, som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens Egertorget for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere Karl Johans gate.

Plassen ble rehabilitert i 2013. Før rehabiliteringen rant mye av grusen på plassen ned Slottsbakken mot Frederiks gate. Under rehabiliteringen ble grusen fjernet og et nytt, stabilt grusdekke ble lagt over hele plassen. I tillegg ble det laget et nytt dreneringssystem.

Sentralt på Slottsplasen står Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. Samtidig ble trappeanlegget foran med kandelaberlykter og balustrade anlagt av stadskonduktør G. A. Bull. Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch).

Slottsplassen ble i krigsårene ved en rekke anledninger brukt til ulike arrangementer og parader.

Fra 1994 brukes Slottsplassen til mottakelser ved statsbesøk. Daglig foregår Gardens vaktskifte her. Slottsplassen er naturlig midtpunkt for 17. mai-toget, som fra 1996 har gått motsatt vei enn tidligere.