Forskjell mellom versjoner av «Sorgenfri (løkke)»

 
(2 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Sorgenfri Hammersborg.jpg|miniatyr|500x500pk|''Løkkehuset Sorgenfri på Hammersborghøyden fotografert rundt 1920. Til venstre Treforldighetskirken. - Foto Daniel Georg Nyblin / Oslo Museum / Creative Commons'']]
 
[[Fil:Sorgenfri Hammersborg.jpg|miniatyr|500x500pk|''Løkkehuset Sorgenfri på Hammersborghøyden fotografert rundt 1920. Til venstre Treforldighetskirken. - Foto Daniel Georg Nyblin / Oslo Museum / Creative Commons'']]
'''Sorgenfri''', løkke på [[Bymarken]], tidligere plassen [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]]. Den vakre hovedbygningen ble bygd omkring 1812. I 1821 ble den kjøpt av konditor Caspary, som gjorde Sorgenfri om til et populært lyststed. I 1830- årene ble løkken eid av bokbinder Hans Chr. Rudi og en tid kalt Rudis løkke. Kommunen kjøpte løkken i 1849 for å regulere plassen for [[Trefoldighetskirken]], og benyttet hovedbygningen som sykehus frem til 1903. I uthusbygningen ble det innredet atelier for billedhuggeren Julius Middelthun da han skulle modellere Schweigaardstatuen. Axel Ender benyttet samme atelier da han modellerte Tordenskioldstatuen, og her fikk Gustav Vigeland sitt første atelier. I 1908, da han skulle lage den store fontenen som nå står i [[Vigelandsparken]], fikk han et større atelier i det nordvestre hjørnet av eiendommen. I hovedbygningen hadde [[Norske Studentersamfund|Studentersamfunnet]] en tid sine møter og fester. Hovedbygningen ble revet i 1923 og [[Margaretakyrkan]] oppført 1924–25.
+
'''Sorgenfri''', løkke på [[Bymarken]], tidligere plassen [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]]. Den vakre hovedbygningen ble bygd omkring 1812. I 1821 ble den kjøpt av konditor Caspary, som gjorde Sorgenfri om til et populært lyststed. I 1830- årene ble løkken eid av bokbinder Hans Chr. Rudi og en tid kalt Rudis løkke. Kommunen kjøpte løkken i 1849 for å regulere plassen for [[Trefoldighetskirken]], og benyttet hovedbygningen som sykehus frem til 1903. I uthusbygningen ble det innredet atelier for billedhuggeren Julius Middelthun da han skulle modellere [[Schweigaard-statuen]]. Axel Ender benyttet samme atelier da han modellerte Tordenskioldstatuen, og her fikk Gustav Vigeland sitt første atelier. I 1908, da han skulle lage den store fontenen som nå står i [[Vigelandsparken]], fikk han et større atelier i det nordvestre hjørnet av eiendommen. I hovedbygningen hadde [[Norske Studentersamfund|Studentersamfunnet]] en tid sine møter og fester. Hovedbygningen ble revet i 1923 og [[Margaretakyrkan]] oppført 1924–25.
  
 
[[Kategori:Løkker]]
 
[[Kategori:Løkker]]
 
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]
 
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]

Nåværende revisjon fra 4. feb. 2020 kl. 11:31

Løkkehuset Sorgenfri på Hammersborghøyden fotografert rundt 1920. Til venstre Treforldighetskirken. - Foto Daniel Georg Nyblin / Oslo Museum / Creative Commons

Sorgenfri, løkke på Bymarken, tidligere plassen Hammersborg. Den vakre hovedbygningen ble bygd omkring 1812. I 1821 ble den kjøpt av konditor Caspary, som gjorde Sorgenfri om til et populært lyststed. I 1830- årene ble løkken eid av bokbinder Hans Chr. Rudi og en tid kalt Rudis løkke. Kommunen kjøpte løkken i 1849 for å regulere plassen for Trefoldighetskirken, og benyttet hovedbygningen som sykehus frem til 1903. I uthusbygningen ble det innredet atelier for billedhuggeren Julius Middelthun da han skulle modellere Schweigaard-statuen. Axel Ender benyttet samme atelier da han modellerte Tordenskioldstatuen, og her fikk Gustav Vigeland sitt første atelier. I 1908, da han skulle lage den store fontenen som nå står i Vigelandsparken, fikk han et større atelier i det nordvestre hjørnet av eiendommen. I hovedbygningen hadde Studentersamfunnet en tid sine møter og fester. Hovedbygningen ble revet i 1923 og Margaretakyrkan oppført 1924–25.