Forskjell mellom versjoner av «Tryvannstårnet»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "På toppen av Tryvannshøgda, 529 moh. Konsul Thomas Heftye skjenket i 1886 et utsiktstårn med grunn omkring til Christiania kommune for at «stedet skal være til almenheden...") |
|||
| (10 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | [[Fil:Air tryvasstaarnet.jpg|miniatyr|700x700px|''Tryvannstårnet fotografert i 2015. - Foto GAD / Creative Commons'']] | |
| + | [[Fil:E9AD963F-523A-4217-BC0E-4827717A9DDC 1 201 a.jpg|miniatyr|701x701px|''Tryvannstårnet, April 2019 | ||
| + | Foto: Aslak Malmåsen'' | ||
| + | ]] | ||
| + | '''Tryvannstårnet,''' tårn på toppen av [[Tryvannshøgda]], 529 moh. Konsul Thomas Heftye skjenket i 1886 et utsiktstårn med grunn omkring til Christiania kommune for at «stedet skal være til almenhedens benyttelse som utfluktssted». I 1887 reiste byens sportsungdom en bautastein i takknemlighet over gaven. Den ble plassert i krysset [[Frognerseterveien]]/[[Ankerveien]]. | ||
| − | Det første tårnet ble reist av konsul Heftye i 1867, det andre i 1883. Dette siste måtte rives i 1923. Kommunen reiste nytt tårn i 1934 av nedfallstømmer fra kommunens skoger (ark. Eivind Moestue). Det ble 18,5 m høyt. Tårnet ble stengt for publikum 1954, men ikke revet før det nåværende tårn stod ferdig i 1962 (ark. P. A. M. Mellbye). Helt i toppen befinner seg i dag flyfyret 118 m over bakken. | + | Det første tårnet ble reist av konsul Heftye i 1867, det andre i 1883. Dette siste måtte rives i 1923. Kommunen reiste nytt tårn i 1934 av nedfallstømmer fra kommunens skoger (ark. Eivind Moestue). Det ble 18,5 m høyt. Tårnet ble stengt for publikum 1954, men ikke revet før det nåværende tårn stod ferdig i 1962 (ark. P. A. M. Mellbye). Helt i toppen befinner seg i dag flyfyret 118 m over bakken. Det tidligere publikumsgalleriet ligger 60 m over bakken, stengt 2005 pga. synkende besøkstall og nye sikkerhetsforskrifter. Synsfeltet fra galleriet dekker 30 000 km<sup>2</sup>. Det var Telenor som eide og driftet Tryvannstårnet. Tårnet var radiolinkstasjon, fjernsyns- og radiostasjon, signaltårn for luftfart og meteorologisk observasjonstårn. Tårnet var også utkikkstårn for skogbrannvakten. I 2017 stengte FM-nettet, og siden har tårnet stått tomt. |
| − | = | + | [[Kategori:Radio og tv]] |
| − | + | [[Kategori:Marka]] | |
| − | [[ | + | [[Kategori:Arkitektur]] |
| + | {{#coordinates:primary|59.98476692223435|10.66920518875122|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Kategori:Etterkrigsbyen 1945-1980]] | ||
Nåværende revisjon fra 11. apr. 2021 kl. 17:38
Tryvannstårnet, tårn på toppen av Tryvannshøgda, 529 moh. Konsul Thomas Heftye skjenket i 1886 et utsiktstårn med grunn omkring til Christiania kommune for at «stedet skal være til almenhedens benyttelse som utfluktssted». I 1887 reiste byens sportsungdom en bautastein i takknemlighet over gaven. Den ble plassert i krysset Frognerseterveien/Ankerveien.
Det første tårnet ble reist av konsul Heftye i 1867, det andre i 1883. Dette siste måtte rives i 1923. Kommunen reiste nytt tårn i 1934 av nedfallstømmer fra kommunens skoger (ark. Eivind Moestue). Det ble 18,5 m høyt. Tårnet ble stengt for publikum 1954, men ikke revet før det nåværende tårn stod ferdig i 1962 (ark. P. A. M. Mellbye). Helt i toppen befinner seg i dag flyfyret 118 m over bakken. Det tidligere publikumsgalleriet ligger 60 m over bakken, stengt 2005 pga. synkende besøkstall og nye sikkerhetsforskrifter. Synsfeltet fra galleriet dekker 30 000 km2. Det var Telenor som eide og driftet Tryvannstårnet. Tårnet var radiolinkstasjon, fjernsyns- og radiostasjon, signaltårn for luftfart og meteorologisk observasjonstårn. Tårnet var også utkikkstårn for skogbrannvakten. I 2017 stengte FM-nettet, og siden har tårnet stått tomt.