Grünings løkke

Grünings løkke, løkke på Bymarken, lå mellom nåværende Karl Johans gate, Prestegata, Pipervika og Universitetsgata. Grünings løkke ble omkring midten av 1600-tallet eid av hollenderen Selius Marselis, som kalte den «Marselienborg», og gjorde den til et herskapelig lyststed med en stor hage, kjent for sine tulipanbed. 100 år senere fortelles det om fem fiskedammer på løkken. Løkken ble 1773–1809 eid av slottsprest B. A. Sverdrup. 1818 kjøpte generalkonsul Andreas Grüning løkken. Kort etter Grünings død 1842 ble nåværende Stortingsgata opparbeidet og løkken ble delt i to. Fire år senere solgte hans enke den nordlige delen til Karl Johans gates huseiere som utla den til park, kalt Huseiertomten (se Eidsvolls plass). Fru Grüning utparsellerte den sørlige delen av løkken til byggetomter. 1868 ble hovedbygningen på hjørnet av Rosenkrantz’ gate og Stortingsgata revet.