Naturforhold i Oslo. De sentrale delene av Oslo ligger i en «gryte» innerst i Oslofjorden, helt omgitt av skogkledde åser i vest, nord og øst (Nordmarka, Lillomarka, Østmarka), og med fjorden som «ansikt» mot sør. Lysakerelva danner grense mot Bærum i sørvest, nedre del av Gjersjøelva er grense mot Nordre Follo i sørøst. Gjennom de sentrale deler av Oslo renner Akerselva, Alna og en rekke mindre elver og bekker som for en stor del er overhvelvet i de tettbebygde områdene. Byens geografiske «midtpunkt» ligger like nord for Svartkulp øst for Sognsvann i Nordmarka; det høyeste (og nordligste) punktet er Kirkeberget, på grensen mot Lunner kommune, 631 moh.
Geografiske forhold
| Arealet etter høyde over havet
|
km2
|
prosent
|
| 0–80 moh
|
39,6
|
8,7
|
| 81–160 moh
|
85,7
|
18,9
|
| 161–240 moh
|
95,6
|
21,0
|
| 241–320 moh
|
66,5
|
14,7
|
| 321–400 moh
|
89,9
|
19,8
|
| 401–480 moh
|
62,0
|
13,7
|
| 481–560 moh
|
13,6
|
3,0
|
| over 560 moh
|
1,1
|
0,2
|
| Totalt
|
454,0
|
100
|
|
|
|
|
| Areal øyer
|
2,6
|
0,6
|
| Areal fastland
|
451,4
|
99,4
|
| Arealbruk
|
|
|
| Dyrket mark
|
8,8
|
1,3
|
| Produktiv skog
|
287,5
|
65,0
|
| Myr
|
8,9
|
1,6
|
