Paleet (tidligere residens)

(Omdirigert fra Paleet)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Paléet med paviljong i Paléhaven fotografert rundt 1890. Foto Ukjent fotograf / Oslo Musum / Creative Commons

Paleet, tidligere bygning på eiendommen Fred. Olsens gate 6, oppført som bolig av kjøpmann, senere justisråd Christian Ancher i to etapper 1744–45 og 1755–58. Bygningen var på 1800-tallet stattholderbolig og husvære for kong Karl Johan under hans besøk i Christiania. Paleet ble sterkt skadet i en brann i 1942 og ruinen ble revet vinteren 1942/43.

Historikk

Paleet ble bygd over eldre, hvelvede kjellere som lå over terrenget, og fikk dermed en høy gråsteinssokkel. Bygningen som fremstod etter første byggetrinn, bestod av tre fløyer og var malt dyp burgunderrød med hvite mursteinsfuger. Den hadde blåsvart tak og et belte av blå vinduslemmer som understreket den horisontale effekt. Etter annet byggetrinn, vestfløyen mot Fred. Olsens gate, fremstod et lukket anlegg rundt en stor gårdsplass. Alle fløyene hadde bare én etasje; fløyen mot nåværende Prinsens gate inneholdt paradeleiligheten og hadde en monumental marmortrapp mot gården. Samtidig forsvant fargeprakten idet Ancher lot sin bolig hvitkalke. 20 år senere ble den pusset og malt gul, en farge som den siden beholdt.

Da huset stod ferdig, begynte Christian Ancher å anlegge en hage fra østfløyen og ned til sjøen, se Paléhagen.

Christian Anchers sønn, kammerherre Bernt Anker, overtok eiendommen 1773, og den ble deretter et sentrum i byens offentlige og selskapelige liv. Ved testament av 1801 skjenket Anker Paleet til offentlig bruk, og det ble etter hans død overdratt til Kongen til bruk for ham og hans familie når de oppholdt seg i Christiania. Navnet Paleet skriver seg fra denne tid. Som bolig for kongelige stattholdere og visestattholdere kom bygningen til å stå sentralt i de politiske begivenheter frem til 1814.

Etter 1814 var Paleet en tid bolig for den svenske stattholder i Norge, men ble også benyttet som kongebolig ved unionskongenes besøk i byen. Da Karl Johan rykket inn i Paleet, ble det gjennomført store ombygningsarbeider. Nordfløyen, som opprinnelig hadde inneholdt stall, høylåve og vognremisse, ble nå bygd i to etasjer med kjøkkenavdeling og beboelsesrom. De øvrige fløyer ble ominnredet i empirestil.

Etter at Slottet stod ferdig i 1848 ble Paleet i en årrekke brukt som bolig for forskjellige høyere embetsmenn. I perioden 1898–1903 hadde Høyesterett tilhold her. Bygningen ble deretter innredet til offentlige kontorer. I 1908 ble Kongens bruksrett over Paleet og Paléhagen innløst av staten mot en større pengesum, Paléfondet.

Bygningen ble totalskadet i brann 14. mai 1942. Dermed gikk en av byens fineste og mest bevaringsverdige trebygninger tapt. Også Bernt Ankers bibliotek med 14 000 bøker og 15 000 av Hærmuseets gjenstander, som var lagret i huset, gikk tapt. Brannen var høyst sannsynlig en ren ulykke. Bygningen var sterkt skadet, men kunne ha vært istandsatt og reddet. Dette var imidlertid uinteressant for tyskerne, og brannruinen ble revet vinteren 1942/43. Kjellerne ble beholdt for å benyttes som tilfluktsrom. Etter en stund ble det satt opp en tysk mannskapsbrakke på branntomten; denne ble solgt av Direktoratet for fiendtlig eiendom i november 1946.

Palétomten ble i mange år brukt som parkeringsplass, og etter hvert ble dagens parkeringshus oppført her. På parkeringshuset henger et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Paleet.