Tukthuskirken

Tukthuskirken mot alteret med prekestol over. Figurene på hver side av alteret ser ut til å være Paulus til venstre og Johannes til høyre. Fotograf ukjent.

Det forseggjorte galleriet og de innelukkede stolene på den ene siden av kirken. Foto: Ukjent/Oslo Museum

Tukthuskirken, Storgata 33, lå i 2.etasje i frontbygningen i Tukthuset. Rommet var 14,4 x 12 m med en høyde på 4,3 m, fem høye vinduer mot gaten og mot gårdplassen. Den ble innredet 1742-43 med renessanse-inventar fra Akershus slottskirke som på denne tid skulle få et mer moderne inventar. Prekestolen hadde malt årstall 1638. I 1790-årene fikk Tukthuskirken nytt inventar med galleri (tegnet av ing.kapt. Patrochis Hirsch), samtidig som en fra 1793 begynte å leie ut egne stoler, noen innglasset og noen med gardiner, til byens fornemste familier. Ca. 1850 nytt alter med prekestol.

Et engelsk orgel laget av Longman & Broderip fra slutten av 1700-tallet ble innkjøpt til kirken 1851. Dette orgelet ble, sammen med kirkeklokkene, kalk og disk fra medio 1700 og dåpsfatet (fra siste halvdel av 1500-årene), senere overført til Bredtveit fengselskirke.

To kirkeklokker i en klokkestol over søndre gårdfløy, den eldste og minste fra 1757 med Fredrik V's navn og innskriften "SOLI DEO GLORIA. ME FECIT MICHAEL CARL TORSCHEL ANNO 1757. CHISTIANIA TUGTHUUS", den største opprinnelig støpt 1792, men omstøpt 1799 og med innskriften " "DA HANS HØY VELBAARENHED HERR KAMMERHERRE OG STIFTBEFALINGS MAND FRIDERICH VOM MOLTKE RIDDER OG HANS HØIVÆRDIGHED HERR CHRISTEN SCHMIDT VART HUUSETS DIRECTEURER. GLORIA EX AMORIA PATRIÆ. CHRISTIANIÆ TUGT OG MANUFACTUR. HUUSETS KLOKKE OMSTØBT ANNO 1799".

HISTORIKK

Fram til 1839 var dette en felles kirke for husets beboere som besto av tiggere, løsgjengere, fattigfolk og småforbrytere pluss de ansatte, og av de fra byens befolkning som ville vise veldedighet ved å kjøpe seg plasser her. Gradvis ble kirken bare fengselskirke etter at Tukthuset ble ren straffeanstalt 1813.

Da det 1793 ble anledning til å leie stoler i kirken, ble det rift om å kjøpe seg plass, særlig blant byens fornemme damer. Dette hadde sammenheng med at det dette året kom en ung prest, den 21 år gamle bispesønn Frederik Schmidt, en særskilt vakker og ugift mann med sans for skolesak, fattigomsorg, teater og poesi. Unge kvinner besvimte under gudstjenesten for å bli ført ut i sakristiet og få omsorg av presten, men det var generalinne Oppen, som hadde kjempet ekstra hardt for å kjøpe seg plass for seg og sin datter, som fikk datteren gift med presten.

Siden Tukthuset ble et rent kvinnefengsel løpet av 1880-årene, var det snakk om, da Tukthuset ble revet 1938, at hele kirkeinventaret skulle overføres til det planlagte nye landsfengsel for kvinner som ble bygget på Ila. Slik ble det ikke, men enkelte gjenstander ble tatt vare på og plassert i Bredtveit fengselskirke 1952.