Forskjell mellom versjoner av «Holmen luftvernbatteri»
m |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Etter krigen lå det igjen 320 én meter lange granater i hver kanonstilling. Kanonstillingene lå på jordet som strakte seg nordover mellom [[Tråkka]] og [[Bjørnveien]]. Her var det også et stort antall bunkere, underjordiske beboelsesrom og enkeltmannsrom. Rundt batteriet var det gravd ned landminer. I alt var 106 dekar dyrket mark beslaglagt, og 80 av disse var helt rasert av artilleristillingene. Hovedbunkeren, batteriets «hjerne» hvor ildgivningen ble ledet, lå i den lille høyden like nord for tunet. Det hadde et 8 x 20 meter stort rom med tilstøtende oppholdsrom og avlukker. Her fantes også to mindre brakker. I august 1944 ble en bunker B bygd for Flak-brigaden. Når det ble skutt med sporlys mot fiendtlige fly, dundret det og himmelen ble lyst opp over den mørklagte byen | Etter krigen lå det igjen 320 én meter lange granater i hver kanonstilling. Kanonstillingene lå på jordet som strakte seg nordover mellom [[Tråkka]] og [[Bjørnveien]]. Her var det også et stort antall bunkere, underjordiske beboelsesrom og enkeltmannsrom. Rundt batteriet var det gravd ned landminer. I alt var 106 dekar dyrket mark beslaglagt, og 80 av disse var helt rasert av artilleristillingene. Hovedbunkeren, batteriets «hjerne» hvor ildgivningen ble ledet, lå i den lille høyden like nord for tunet. Det hadde et 8 x 20 meter stort rom med tilstøtende oppholdsrom og avlukker. Her fantes også to mindre brakker. I august 1944 ble en bunker B bygd for Flak-brigaden. Når det ble skutt med sporlys mot fiendtlige fly, dundret det og himmelen ble lyst opp over den mørklagte byen | ||
| − | I midten av juni 1945 var fremdeles tyske soldater innkvartert ved batteriet. Anlegget ble frigitt i oktober 1945, og vannet til brakkene avstengt. Den ene av brakkene, en spisebrakke, ble solgt i juni 1946. Av dette anlegget er det ingen ting igjen, bortsett fra et murt inngangsparti inn til det som var hovedbunkeren. | + | I midten av juni 1945 var fremdeles tyske soldater innkvartert ved batteriet. Anlegget ble frigitt i oktober 1945, og vannet til brakkene avstengt. Den ene av brakkene, en spisebrakke, ble solgt i juni 1946. Av dette anlegget er det ingen ting igjen, bortsett fra et murt inngangsparti inn til det som var hovedbunkeren like nord for gården. |
[[Kategori:Militære anlegg]] | [[Kategori:Militære anlegg]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
Revisjonen fra 10. apr. 2018 kl. 18:53
Holmen luftvernbatteri, Østre Holmen gård. Før krigen hadde det norske luftforsvaret et av sine luftvernbatterier her nord for gården. Det var i aksjon 9. april, men ble etter kort tid overtatt av tyskerne og bygd kraftig ut, slik at det etter hvert ble et av tyskernes største luftvernbatterier i Oslo-området. Det bestod av tolv store 88 mm kanoner og fire mindre samt et stort lytteapparat med parabolantenne.
Etter krigen lå det igjen 320 én meter lange granater i hver kanonstilling. Kanonstillingene lå på jordet som strakte seg nordover mellom Tråkka og Bjørnveien. Her var det også et stort antall bunkere, underjordiske beboelsesrom og enkeltmannsrom. Rundt batteriet var det gravd ned landminer. I alt var 106 dekar dyrket mark beslaglagt, og 80 av disse var helt rasert av artilleristillingene. Hovedbunkeren, batteriets «hjerne» hvor ildgivningen ble ledet, lå i den lille høyden like nord for tunet. Det hadde et 8 x 20 meter stort rom med tilstøtende oppholdsrom og avlukker. Her fantes også to mindre brakker. I august 1944 ble en bunker B bygd for Flak-brigaden. Når det ble skutt med sporlys mot fiendtlige fly, dundret det og himmelen ble lyst opp over den mørklagte byen
I midten av juni 1945 var fremdeles tyske soldater innkvartert ved batteriet. Anlegget ble frigitt i oktober 1945, og vannet til brakkene avstengt. Den ene av brakkene, en spisebrakke, ble solgt i juni 1946. Av dette anlegget er det ingen ting igjen, bortsett fra et murt inngangsparti inn til det som var hovedbunkeren like nord for gården.