Forskjell mellom versjoner av «Radio og fjernsyn»
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Krigen forsinket byggearbeidene, da den halvferdige bygningen ble rekvirert av tyskerne, men oppføringen ble forsert tross alle rasjoneringer og samtidig gjort større enn større enn den Stortinget hadde godkjent i 1938, i og med ferdigstillelsen av vestfløyen. Fasadene ble kledd med lys granitt for å gi norsk steinindustri arbeid i slutten av 1930-årene, noe som var en sjeldenhet under krigen. Bygningen ble brukt som kontor og lasarett for ''Organisation Todt'', kalt ''O.T.''-''Lazarett Oslo-Marienlyst''. I annen etasje var det en tysk kringkastingsavdeling. Byggearbeidene ble naturlig nok noe forsinket i forhold til de opprinnelige planene, men huset stod ferdig da NRK igjen kunne starte sendingene sine etter krigen, den 9. mai 1945. Ved Kringkastingshuset stod det en tømmerhytte, muligens en vaktstue. Denne ble disponert av Brakkeutvalget i 1945. Så sent som i januar 1947 ble en del av bygget fremdeles brukt som en avdeling av Oslo militære sykehus, og Hærens bygningstekniske korps utførte reparasjonsarbeider her denne måneden. | Krigen forsinket byggearbeidene, da den halvferdige bygningen ble rekvirert av tyskerne, men oppføringen ble forsert tross alle rasjoneringer og samtidig gjort større enn større enn den Stortinget hadde godkjent i 1938, i og med ferdigstillelsen av vestfløyen. Fasadene ble kledd med lys granitt for å gi norsk steinindustri arbeid i slutten av 1930-årene, noe som var en sjeldenhet under krigen. Bygningen ble brukt som kontor og lasarett for ''Organisation Todt'', kalt ''O.T.''-''Lazarett Oslo-Marienlyst''. I annen etasje var det en tysk kringkastingsavdeling. Byggearbeidene ble naturlig nok noe forsinket i forhold til de opprinnelige planene, men huset stod ferdig da NRK igjen kunne starte sendingene sine etter krigen, den 9. mai 1945. Ved Kringkastingshuset stod det en tømmerhytte, muligens en vaktstue. Denne ble disponert av Brakkeutvalget i 1945. Så sent som i januar 1947 ble en del av bygget fremdeles brukt som en avdeling av Oslo militære sykehus, og Hærens bygningstekniske korps utførte reparasjonsarbeider her denne måneden. | ||
| − | Anlegget har siden vært utvidet flere ganger. En ny nordøstfløy ble påbygd 1974 (ark. Holter og Bauck), og 1968 sto det første fjernsynshuset ferdig (ark. Nils Holter), tilbygg fra 1987 (ark. Jan Bauck). Et nytt tilbygg («Nyhetshuset») ble oppført 1994 (ark. 4B Arkitekter A/S v/ Ole Fredrik Stoveland). En frittstående blokk med kontorer og vedlikeholdsverksted for reportasjebiler ble tatt i bruk 1983. I 2005 ble Opplevelseshuset ferdig; en frittliggende bygning overfor Store Studio (ark. Spor Arkitekter AS) som inneholder kontorer og produksjonslokaler. | + | Anlegget har siden vært utvidet flere ganger. En ny nordøstfløy ble påbygd 1974 (ark. Holter og Bauck), og 1968 sto det første fjernsynshuset ferdig (ark. Nils Holter), tilbygg fra 1987 (ark. Jan Bauck). Et nytt tilbygg («Nyhetshuset») ble oppført 1994 (ark. 4B Arkitekter A/S v/ Ole Fredrik Stoveland). En frittstående blokk med kontorer og vedlikeholdsverksted for reportasjebiler ble tatt i bruk 1983. I 2005 ble Opplevelseshuset ferdig; en frittliggende bygning overfor Store Studio (ark. Spor Arkitekter AS) som inneholder kontorer og produksjonslokaler. NRKs bygg på Marienlyst og Store Studio ble fredet av Riksantikvaren i 2018. |
NRK Østlandssendingen flyttet i 1981 fra Kringkastingshuset til Indremisjonsselskapets bygning i [[Staffeldts gate|Staffeldts gat]]<nowiki/>e 4, og i 1993 til det nedlagte [[Myrens Verksted]]. | NRK Østlandssendingen flyttet i 1981 fra Kringkastingshuset til Indremisjonsselskapets bygning i [[Staffeldts gate|Staffeldts gat]]<nowiki/>e 4, og i 1993 til det nedlagte [[Myrens Verksted]]. | ||
Revisjonen fra 26. mai 2018 kl. 12:22
Radio og fjernsyn.
Radio.
I 1923 ble de første nordiske forsøk med kringkasting av programstoff foretatt med en 500 watt sender på Tryvannshøgda. Det private Kringkastingselskapet A/S ble dannet og fikk konsesjon 1925. Sendingene ble offisielt åpnet 29. april 1925 fra et studio i Oslo sentrum og med sendestasjon i Telegrafbygningen. I 1933 overtok staten virksomheten ved å opprette Norsk rikskringkasting (NRK). NRK var en statlig institusjon til 1988 og er fra 1996 et statlig aksjeselskap.
NRK opprettet nye radiokanaler 1981 (P2) og 1993 (P3). I 1930-årene var det avsatt 5 minutter til lokale meldinger, med noe lenger sendetid i 1950/60-årene, til man i 1969 innførte betegnelsen «distriktsprogram». NRK Østlandssendingen er den viktigste lokalradioen for Oslo-området. NRK hadde 2018 15 radiokanaler. Den riksdekkende private P4 ble etablert 1993. Kanal 24 ble etablert i 2004, omorganisert til Radio Norge 2008. I 2010 startet «storbyradioen» P5 med egen avdeling i Oslo (P5 Oslo) samt Radio Metro.
Nærradio.
NRK mistet eneretten til kringkastingsvirksomhet fra 1982, og de første konsesjonene for nærradiodrift ble gitt til ti organisasjoner i Oslo. De første sendingene startet i mars 1982, blant de første var Radio Oslo. Antallet nærradiostasjoner økte sterkt de første årene, men det foregikk en viss sanering i 1990-årene. I 2010 var det ca. 25 nærradiostasjoner i Oslo. Blant de største og eldste er Radio 1 og RadiOrakel. For øvrig er flere av nærradiostasjonene nisjekanaler på minoritesspråk eller knyttet til livssynsgrupper.
Fjernsyn.
NRK begynte forsøkssendinger 1954 og ordinære programmer fra 20. aug. 1960. Høsten 1987 ble det gjort forsøk med lokalt fjernsyn for Oslo-området i NRKs regi, men først 1996 kom Østlandssendingen med daglige sendinger.
Fra 1960 var det også muligheter til å ta inn svensk fjernsyn, og fra 1981 kom de første sendinger via satellitt (Sky Channel, senere franske TV 5 og Super Channel). Med utbyggingen av satellittfjernsynet og kabel-TV er det ikke lenger noen grense for hvor mange TV-kanaler byens befolkning kan ta imot.
I 1981 startet forsøksdrift med lokalt kabelfjernsyn. Flere lokalfjernsynskanaler har vært i aktivitet, per 2018 sendes lokale fjernsynssendinger bare fra NRK Østlandssendingen, frem til 2009 også TV Norge.
Fra 2000 lanserte NRK og TV2 fjernsyn på internett, og dette er på 2000-tallet utbygd med et utstrakt nett-tv-tilbud og muligheter for nedlasting av radio- og tv-programmer (podkast). TV-sendingene gikk fra 2007 over det nye digitale bakkenettet. De fleste store avisene har også egne tv-kanaler på nett.
NRKs studioanlegg i Oslo.
Kringkastingselskapet A/S startet virksomhet i en bakgård til Brødrene Hals’ pianofabrikk i Stortingsgata 26. Disse lokalene var i bruk til 1944/45, da virksomheten ble flyttet til Kringkastingshuset på Marienlyst. Fra 1934 brukte også NRK en sal i Nasjonalgalleriets kjeller til musikkstudio. I 1938 ble det innredet tre studioer i Kristian Augusts gate 5 (tidligere Masken teater).
I 1935 utlyste NRK en arkitektkonkurranse for et eget bygg ved Suhms gate på Marienlyst, vunnet av Nils Holter. Reguleringsplanen for området begrenset imidlertid utvidelsesmulighetene, og NRK sikret seg derfor en annen tomt, som tilhørte NSB. Arkitekten tilpasset planene til den nye tomten, og byggearbeidet startet i 1938. Bygningen bestod av en hovedblokk på fem etasjer med fasade mot Kirkeveien, en lavere blokk mot Suhms gate, og bak disse en lav studioblokk med 12 studioer av forskjellige typer. Et stort musikkstudio (Store Studio) ble plassert som et utspring i fronten av hovedblokken. I tillegg ble det i 1941 satt i gang arbeid med en stor kontorblokk med fasade mot Frøen.
Krigen forsinket byggearbeidene, da den halvferdige bygningen ble rekvirert av tyskerne, men oppføringen ble forsert tross alle rasjoneringer og samtidig gjort større enn større enn den Stortinget hadde godkjent i 1938, i og med ferdigstillelsen av vestfløyen. Fasadene ble kledd med lys granitt for å gi norsk steinindustri arbeid i slutten av 1930-årene, noe som var en sjeldenhet under krigen. Bygningen ble brukt som kontor og lasarett for Organisation Todt, kalt O.T.-Lazarett Oslo-Marienlyst. I annen etasje var det en tysk kringkastingsavdeling. Byggearbeidene ble naturlig nok noe forsinket i forhold til de opprinnelige planene, men huset stod ferdig da NRK igjen kunne starte sendingene sine etter krigen, den 9. mai 1945. Ved Kringkastingshuset stod det en tømmerhytte, muligens en vaktstue. Denne ble disponert av Brakkeutvalget i 1945. Så sent som i januar 1947 ble en del av bygget fremdeles brukt som en avdeling av Oslo militære sykehus, og Hærens bygningstekniske korps utførte reparasjonsarbeider her denne måneden.
Anlegget har siden vært utvidet flere ganger. En ny nordøstfløy ble påbygd 1974 (ark. Holter og Bauck), og 1968 sto det første fjernsynshuset ferdig (ark. Nils Holter), tilbygg fra 1987 (ark. Jan Bauck). Et nytt tilbygg («Nyhetshuset») ble oppført 1994 (ark. 4B Arkitekter A/S v/ Ole Fredrik Stoveland). En frittstående blokk med kontorer og vedlikeholdsverksted for reportasjebiler ble tatt i bruk 1983. I 2005 ble Opplevelseshuset ferdig; en frittliggende bygning overfor Store Studio (ark. Spor Arkitekter AS) som inneholder kontorer og produksjonslokaler. NRKs bygg på Marienlyst og Store Studio ble fredet av Riksantikvaren i 2018.
NRK Østlandssendingen flyttet i 1981 fra Kringkastingshuset til Indremisjonsselskapets bygning i Staffeldts gate 4, og i 1993 til det nedlagte Myrens Verksted.
Andre fjernsynskanaler.
TV 2 ble opprettet 1992 som en riksdekkende, reklamefinansiert kanal. TV 2 har hovekontor i Bergen; Oslokontoret lå tidligere i Karl Johans gate 14 med studioer bl.a. i Nydalen, fra 2018 i Dronning Eufemias gate 11 i Bjørvika, mens TV Norge (opprettet 1988) holdt til i gamle Nedre Vøien Spinderi i Sagveien før det flyttet til Byporten og videre til Nydalen i 2010.
Senderanlegg.
Den første kringkastingsstasjonen stod i Telegrafbygningen inntil den 1929 ble avløst av storstasjonen på Lambertseter med to 150 m høye antennemaster. I 1954 ble stasjonen avløst av en ny på Kløfta i Akershus, og bygningen på Lambertseter brukes nå til andre formål. Mastene er for lengst tatt ned.
På Tryvannshøgda ble det reist tre antenner for Telegrafverkets kortbølgesender 1918. Herfra ble de første kringkastingsprogrammene sendt ut. I 1988 reiste Telenor en ny mast som ble forlenget 1996 til 209,5 m. De tre gamle mastene ble revet 1989 (to) og 1996.
Den første TV-senderen (1954) og FM-senderen (1957) var installert i de gamle bygningene til radiostasjonen på Tryvannshøgda inntil Televerket kunne ta i bruk anleggene i det nye Tryvannstårnet 1961. I 1960 ble det også satt opp en liten fjernsynsomformer på Furuset.
Fjernsyn sendes fra 2009 ikke lenger over analogt bakkenett. De fleste får nå fjernsynssignaler inn via kabel eller satellitt. FM- og DAB-radio sendes fortsatt via masten på Tryvannshøgda. Men 20. september 2017 slo NRK av sine FM-sendere i Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold. P4 og Radio Norge gjorde det samme 8. desember, da de også forsvant fra FM-nettet. En rekke lokalradioer i Oslo og Akershus fortsetter imidlertid sine sendinger på FM minst frem til 2022.
Referanser til denne artikkelen
Bjørnstjerne Bjørnsons plass, Lambertseterveien, Norsk Rikskringkasting