Trefoldighetskirken

Trefoldighetskirken, Akersgata 60, sognekirke for Trefoldighet menighet (opprettet 1858), korskirke med fasader av rød tegl, stor sentralkuppel med lanternine. Åttekantede sidetårn med spir; stort spissbuet vindu over hovedinngangen. Nygotisk stil etter tegninger av Alexis de Chateauneuf (vinnerutkast i arkitektkonkurranse 1849), med Wilhelm von Hanno som utførende arkitekt. Kirken ble innviet 1858 og var den første sognekirken i byen siden anlegget av Vår Frelsers kirke (Domkirken) på slutten av 1600-tallet. Ca. 1200 sitteplasser.

Kirken ligger nord for regjeringskvartalet ved krysset Akersgata/Hammersborggata. Opprinnelig lå kirken høyt og fritt på Hammersborghøyden, men de store regjeringsbygningene og overdekningen av Arne Garborgs plass med den såkalte Y-blokken har gitt den et mindre dominerende preg, selv om den ennå med sin store kobberkledde kuppel ruver godt i bybildet. Og med sine nygotiske teglvegger, spir og den store kuppelen med lanterninen på toppen er den en fin motvekt mot all den moderne betongbebyggelsen som nå preger denne delen av byen.

Den karakteristiske og monumentale kuppelen ble 1863 tekket med kobber, trappen foran hovedinngangen anlagt 1883 i forbindelse med at gatenivået ble senket. Stort anlagt, overhvelvet interiør av tegl, fri høyde under kuppelen 30 m. Av arkitekturhistorikere regnes dette kirkerommet som et av romantikkens beste arbeider i Norge. To apostelfigurer av billedskjæreren Olaf O. Glosimodt 1858. Altertavle av maleren Adolph Tidemand 1868 fremstiller Jesu dåp. Dåpsengel med døpefont i marmor av Julius Middelthun 1886. Lysekrone av Emanuel Vigeland 1923. Glassmalerier i koret av Frøydis Haavardsholm 1936. Interiøret ble pusset og malt 1870, men pillarer og vegger fikk tilbake sin røde teglsteinsmur etter restaureringen 1956–58 (ark. P. D. Hofflund, Bjarne Hvoslef og T. Sellæg). Det opprinnelige asfaltgulvet ble erstattet med kvadratiske fliser. Kirken ble innviet på ny etter restaureringen 1958. Ny reparasjon 1993–96, kirken gjenåpnet 1997. Kirken fikk knust flere vinduer under den voldsomme terroreksplosjonen i Regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Kirken, som ofte brukes til kirkekonserter, har et pipeorgel med tilbygd ryggpositiv, bygd av Claus Jessen 1958, og et kororgel av Nils Arne Venheim. Kirken har to klokker fra 1858.

Kirken har vært rammen rundt en rekke store begravelser. Her ble bl.a.Henrik Ibsen bisatt i 1906 og Bjørnstjerne Bjørnsom i 1910. Ved den siste begravelsen skal ca. 75 000 sørgende ha fulgt båren opp til Vår Frelsers gravlund. I nyere tid er bl.a. Erik Bye og Anne-Cath Vestly blitt bisatt her i henholdsvis 2004 og 2009.

Men også under krigen ble kirken brukt til store begravelser. Her ble kulturminister Gulbrand Lunde og hans kone Marie Lunde bisatt 31 oktober 1942 etter at de hadde omkommet 25. oktober idet bilen de satt i, havnet utfor en fergekai i Våge i Romsdal. I bisettelsen, som foregikk på statens bekostning, deltok representanter for de høyeste norske og tyske myndigheter i det okkuperte Norge. Noen dager senere ble ekteparets urner satt ned på familiens gravsted i Vik i Sogn.