Forskjell mellom versjoner av «Vollene»
Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Kategori:Militære anlegg]] | [[Kategori:Militære anlegg]] | ||
− | [[Kategori: | + | [[Kategori:Arkitektur]] |
Nåværende revisjon fra 9. jul. 2019 kl. 12:02
Vollene, befestningene rundt det eldste Christiania, påbegynt 1625 under ledelse av nederlenderen Cornelis Flint og fullført 1633–34. De var 30 fot høye og 30 fot brede, bygd av jord tilsådd med gress. Brystvernet var av jord kledt med torv, 6 fot høyt og 6 fot bredt i kronen, og raget 9 m over gatenivå. På innsiden var et stakitt av palisader, på utsiden en vollgrav som ble forsøkt fylt fra dammen som lå ved det nåværende Stortorvet, fra 1632 ved vannledning fra Akerselva. Vollene strakte seg fra fjellskråningen under festningen ved Pipervika og langs høyden der Frimurerlosjen og Stortingsbygningen nå ligger, svingte mot øst på nordsiden av nåværende Karl Johans gate og førte ned til det som den gang var Bjørvikas strandlinje. En mur langs sjøsiden videre til festningen ble aldri fullført. Vollene hadde 3 porter, «Piperviksporten» omtrent der Rådhusgata nå går ned mot Rådhusplassen, «Store Voldport» omtrent der Kongens gate nå krysser Karl Johans gate og «Lille Voldport» (også kjent som «Vaterlands port») ved det nåværende krysset Karl Johans gate/Dronningens gate. Piperviksporten og Vaterlands port var små palisadeporter, Store Voldport var en mursteinsbygning med høyt spir. Vollene hadde 6 bastioner: ved Piperviksporten, ved det som nå er hjørnet av Øvre Vollgate og Tollbugata, på «Bukkebjerget» (Wessels plass), nær det nåværende krysset Nedre Slottsgate/Karl Johans gate, på tomten for den senere Domkirken og nede ved stranden. Etter bybrannen 1686 ble bestemmelsen om Christiania som befestet by oppgitt og, ikke minst av økonomiske grunner, kom hele dette befestningsanlegget til å forfalle. Etter hvert ble Vollene fjernet, og Store Voldport ble revet 1718.