Forskjell mellom versjoner av «Oslo Ladegård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Oslo ladegård.jpg|miniatyr|600x600pk|''Oslo Ladegård med barokkhaven foran fotografert i 2008. - Foto Mahlum / Public Domain'']] | ||
'''Oslo Ladegård'''. Egentlig betegnelse på de jordeiendommer i det gamle Oslo og i omegnen av Christiania som ved makeskifte i 1627 ble lagt ut til «ladegård» for Akershus festning, til erstatning for den tidligere slottsmarken, som ble gjort til bymark for Christiania ([[Aker gård]] og [[Akershagen]]). Den nye ladegården bestod av gården Valle, Bergsløkken, Klosterløkken, en del av Provstengen, et inngjerdet område av bymarken samt det meste av bygrunnen i det tidligere Oslo. Gården ble drevet ved pliktarbeid av bøndene i Aker, og det ble ansett som en stor byrde. Ladegården fikk sine hus i Olavsklosterets vestfløy, og denne tjente som våningshus så lenge gården var eget bruk. | '''Oslo Ladegård'''. Egentlig betegnelse på de jordeiendommer i det gamle Oslo og i omegnen av Christiania som ved makeskifte i 1627 ble lagt ut til «ladegård» for Akershus festning, til erstatning for den tidligere slottsmarken, som ble gjort til bymark for Christiania ([[Aker gård]] og [[Akershagen]]). Den nye ladegården bestod av gården Valle, Bergsløkken, Klosterløkken, en del av Provstengen, et inngjerdet område av bymarken samt det meste av bygrunnen i det tidligere Oslo. Gården ble drevet ved pliktarbeid av bøndene i Aker, og det ble ansett som en stor byrde. Ladegården fikk sine hus i Olavsklosterets vestfløy, og denne tjente som våningshus så lenge gården var eget bruk. | ||
Revisjonen fra 8. sep. 2019 kl. 16:47
Oslo Ladegård. Egentlig betegnelse på de jordeiendommer i det gamle Oslo og i omegnen av Christiania som ved makeskifte i 1627 ble lagt ut til «ladegård» for Akershus festning, til erstatning for den tidligere slottsmarken, som ble gjort til bymark for Christiania (Aker gård og Akershagen). Den nye ladegården bestod av gården Valle, Bergsløkken, Klosterløkken, en del av Provstengen, et inngjerdet område av bymarken samt det meste av bygrunnen i det tidligere Oslo. Gården ble drevet ved pliktarbeid av bøndene i Aker, og det ble ansett som en stor byrde. Ladegården fikk sine hus i Olavsklosterets vestfløy, og denne tjente som våningshus så lenge gården var eget bruk.
Ganske tidlig ble gården bortforpaktet, og fra 1711 var general Caspar Herman von Hausmann forpakter. Han hadde allerede fra 1680 jevnlig bebodd «den gamle bispegården», som han fikk gjennom sitt ekteskap med Karen Toller (se nedenfor). Etter generalens død bad enken 1721 om å få kjøpe ladegården som erstatning for tap hennes mann hadde lidd under krigen mot Karl 12. Hun ble eier av ladegårdsgodset 1722, og navnet Oslo Ladegård kom etter hvert til å bli brukt også om den nye bolig hun reiste på den gamle bispegårdens grunn.
Oslo Ladegård, Oslo gate 13, bygd av Karen Toller 1725 på murene av «den gamle bispegården» fra 1200-tallet; hvelvede rom fra denne finnes i kjelleren (se Bispegården, den gamle). Hovedbygningen er oppført av tegl med nye sidefløyer, et barokkanlegg med en flott symmetrisk hage. Barokkhagen ble gjenskapt (etter et mønster fra 1779) og nyåpnet 1999. Interiørene er i barokk- og Louis-seizestil. Etter Karen Tollers død gikk bygningen i arv, først til datteren Helene Margrete, og ved hennes død i 1764 til hennes sønn Caspar Herman von Storm. En lavere fløy til den symmetriske hovedbygningen ble oppført av Storm ca. 1770. Etter hans konkurs 1772 var eiendommen i forskjellige privates eie før den i begynnelsen av 1900-tallet ble ekspropriert av staten for utvidelse av Østbanestasjonen. 1903 begynte NSB å grave i ladegårdens hage for å legge spor. Betydelige rester av bispegårdens ringmur og flere bygninger kom da til syne (se Biskop Nikolaus Arnessons kapell). Oslo Ladegård var bolig for jernbanefunksjonærer til 1958 da bygningen ble overtatt av kommunen.
Ladegården ble ferdig restaurert 1999 og er innredet som museum med vekt på byhistorie fra middelalderen til 1800-tallet. På loftet er det innredet en byhistorisk utstilling basert på modeller, plansjer og funngjenstander fra middelalder-Oslo. Ladegården arrangerer konserter i barokksalen eller biskop Nikolas’ vinterhall. Ladegården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.