Forskjell mellom versjoner av «Maridalen»

Revisjonen fra 28. okt. 2019 kl. 08:44

Ruinen av Margarethakirken fotografert i 2012. - Foto Helle Norhein / Creative Commons

Maridalen, dalføre nordover fra Brekke; del av Marka (bydel Marka), men hører administrativt inn under bydel Nordre Aker. Ca. 650 innb.

Navnet er etter kirken i dalen (Margarethakirken), bygd ca. 1250, som var viet til Sankta Margareta. Kongen hadde på det tidspunkt overdratt kirken med prestegård og 17 andre gårder i dalen som kirkegods til Mariakirken i Oslo. Kirkeruiner på Kirkeby i Maridalen.

Maridalen lå stort sett øde innpå 200 år etter svartedauden. Med krongodssalg og utvikling av skogsdrift og sagbruk etter reformasjonen tok bosettingen seg opp igjen. I 1790-årene ble det anlagt en stangjernshammer ved Hammeren med veiforbindelse vestover til Fossum Verk (Ankerveien), senere videre nordover til Hakadals Verk (Greveveien). Ved Skar var det kruttverk fra 1850-årene, flyttet til Raufoss 1898. Her ble det anlagt en militærleir, Skar leir, utbygd av tyskerne under krigen. Det er fortsatt drift ved ca. 15 av gårdene i Maridalen, men husdyrhold ble forbudt 1967 pga. drikkevannsforsyningen fra Maridalsvannet. Byens utbyggingsbehov har økt presset mot natur- og gårdsmiljø.

Maridalen landskapsvernområde opprettet 2001. Verneinteressene har organisert seg i foreningen Maridalens Venner. Maridalen har egen skole og kapell.

Maridalsveien går gjennom dalen fra Brekke til Skar, på vest- og nordsiden av Maridlasvannet. Fra Hammeren til Skar går Gamle Maridalsavei forbi Maridalen skole til Skar. Det er bussforbindelse fra Skar til Nydalen.

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 Navnet er etter kirken i dalen ([[Margarethakirken]]), bygd ca. 1250, som var viet til Sankta Margareta. Kongen hadde på det tidspunkt overdratt kirken med prestegård og 17 andre gårder i dalen som kirkegods til Mariakirken i Oslo. Kirkeruiner på [[Kirkeby]] i Maridalen.
-Maridalen lå stort sett øde innpå 200 år etter svartedauden. Med krongodssalg og utvikling av skogsdrift og sagbruk etter reformasjonen tok bosettingen seg opp igjen. I 1790-årene ble det anlagt en stangjernshammer ved [[Hammeren]] med veiforbindelse vestover til Fossum Verk (Ankerveien), senere videre nordover til Hakadals Verk (Greveveien). Ved [[Skar (strøk)|Skar]] var det kruttverk fra 1850-årene, flyttet til Raufoss 1898. Her ble det anlagt en militærleir, [[Skar leir]], utbygd av tyskerne under krigen. Det er fortsatt drift ved en rekke av gårdene i Maridalen, men husdyrhold ble forbudt 1967 pga. drikkevannsforsyningen fra Maridalsvannet. Byens utbyggingsbehov har økt presset mot natur- og gårdsmiljø. [[Maridalen landskapsvernområde]] opprettet 2001. Verneinteressene har organisert seg i foreningen ''Maridalens Venner''. Maridalen har egen skole og kapell. Bussforbindelse til [[Nydalen]].
+Maridalen lå stort sett øde innpå 200 år etter svartedauden. Med krongodssalg og utvikling av skogsdrift og sagbruk etter reformasjonen tok bosettingen seg opp igjen. I 1790-årene ble det anlagt en stangjernshammer ved [[Hammeren]] med veiforbindelse vestover til Fossum Verk (Ankerveien), senere videre nordover til Hakadals Verk (Greveveien). Ved [[Skar (strøk)|Skar]] var det kruttverk fra 1850-årene, flyttet til Raufoss 1898. Her ble det anlagt en militærleir, [[Skar leir]], utbygd av tyskerne under krigen. Det er fortsatt drift ved ca. 15 av gårdene i Maridalen, men husdyrhold ble forbudt 1967 pga. drikkevannsforsyningen fra [[Maridalsvannet]]. Byens utbyggingsbehov har økt presset mot natur- og gårdsmiljø.
+[[Maridalen landskapsvernområde]] opprettet 2001. Verneinteressene har organisert seg i foreningen ''Maridalens Venner''. Maridalen har egen skole og kapell.
+[[Maridalsveien]] går gjennom dalen fra Brekke til Skar, på vest- og nordsiden av Maridlasvannet. Fra Hammeren til Skar går Gamle Maridalsavei forbi Maridalen skole til Skar. Det er bussforbindelse fra Skar til [[Nydalen]].
 [[Kategori:Marka]]
 [[Kategori:Daler]]
 {{#coordinates:primary|60.0064793|10.7791419|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}