Forskjell mellom versjoner av «Diakonissehuset Lovisenberg»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Diakonissehuset Lovisenberg''', [[Lovisenberggata]] 17, egentlig ''Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg'', er en diakonal stiftelse som sammen med Diakonova driver [[Lovisenberg Diakonale Sykehus AS|Lovisenberg Diakonale Sykehus]] og eier Lovisenberg diakonale høgskole, Lovisenberg Omsorg+ og sykehjemmet Cathinka Gulberg-senteret Lovisenberg. | + | '''Diakonissehuset Lovisenberg''', [[Lovisenberggata]] 17, egentlig ''Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg'', er en diakonal stiftelse som sammen med Diakonova driver [[Lovisenberg Diakonale Sykehus AS|Lovisenberg Diakonale Sykehus]] og eier Lovisenberg diakonale høgskole, Lovisenberg Omsorg+ og sykehjemmet Cathinka Gulberg-senteret Lovisenberg. |
| + | |||
| + | Ved å starte forløperne for disse institusjonene etablerte Norges første diakon, Cathinka Guldberg (1840–1919), den moderne sykepleien i Norge. Gangveien fra [[Geitmyrsveien]] til ''Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg'' fikk i 2008 navnet [[Cathinka Guldbergs vei]]. | ||
==== Historikk ==== | ==== Historikk ==== | ||
| − | Diakonisseanstalten (senere kalt Diakonissehuset) ble anlagt i 1868 etter mønster av det første diakonissehus, anlagt i 1836 av presten Theodor Fliedner i Kaiserswerth ved Düsseldorf. Cathinka Guldberg (1840–1919) var Diakonissehusets forstanderinne og ledende kraft de første 50 år. Diakonissehuset drev fra 1868 sykehus i Aker fattigvesens eiendom [[Grønland (gate)|Grønland]] 28 (Kommunalgården) og opprettet sitt eget sykehus 1870 i [[Ullevålsveien]] 5 (Brandts løkke); nedlagt 1895. | + | Diakonisseanstalten (senere kalt Diakonissehuset) ble anlagt i 1868 etter mønster av det første diakonissehus, anlagt i 1836 av den tyske presten Theodor Fliedner i Kaiserswerth ved Düsseldorf. Cathinka Guldberg (1840–1919) var Diakonissehusets forstanderinne og ledende kraft de første 50 år. Diakonissehuset drev fra 1868 sykehus i Aker fattigvesens eiendom [[Grønland (gate)|Grønland]] 28 (Kommunalgården) og opprettet sitt eget sykehus i 1870 i [[Ullevålsveien]] 5 (Brandts løkke); nedlagt 1895. |
| − | I 1885 | + | I 1885 bygget man et sykehus på Lovisenberg, innviet 1888. Ved nybygg 1924–28 (ark. Hans Backer Fürst) ble kapasiteten sterkt utvidet. I annen halvdel av 1980-årene hadde sykehuset 234 senger fordelt på indremedisin, kirurgi og psykiatri. Egen kirke fra 1912, [[Lovisenberg kirke]]. i 1993 fusjonerte Diakonissehusets sykehus og Menighetssøsterhjemmets sykehus til Lovisenberg Diakonale Sykehus AS. På slutten av 1900-tallet gikk Diakonissehuset over til å kalle seg Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg for å markere bredden i virksomheten. |
På Diakonissehuset har det vært et eget oblatbakeri siden 1888, da en diakonisse vendte hjem fra Tyskland med utstyr for å steke og stanse ut oblater. Det produseres om lag 1,3 mill oblater i året. De katolske menighetene bruker gjerne større oblater som skaffes fra utlandet. | På Diakonissehuset har det vært et eget oblatbakeri siden 1888, da en diakonisse vendte hjem fra Tyskland med utstyr for å steke og stanse ut oblater. Det produseres om lag 1,3 mill oblater i året. De katolske menighetene bruker gjerne større oblater som skaffes fra utlandet. | ||
[[Kategori:Sykehus]] | [[Kategori:Sykehus]] | ||
Revisjonen fra 18. nov. 2019 kl. 12:18
Diakonissehuset Lovisenberg, Lovisenberggata 17, egentlig Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg, er en diakonal stiftelse som sammen med Diakonova driver Lovisenberg Diakonale Sykehus og eier Lovisenberg diakonale høgskole, Lovisenberg Omsorg+ og sykehjemmet Cathinka Gulberg-senteret Lovisenberg.
Ved å starte forløperne for disse institusjonene etablerte Norges første diakon, Cathinka Guldberg (1840–1919), den moderne sykepleien i Norge. Gangveien fra Geitmyrsveien til Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg fikk i 2008 navnet Cathinka Guldbergs vei.
Historikk
Diakonisseanstalten (senere kalt Diakonissehuset) ble anlagt i 1868 etter mønster av det første diakonissehus, anlagt i 1836 av den tyske presten Theodor Fliedner i Kaiserswerth ved Düsseldorf. Cathinka Guldberg (1840–1919) var Diakonissehusets forstanderinne og ledende kraft de første 50 år. Diakonissehuset drev fra 1868 sykehus i Aker fattigvesens eiendom Grønland 28 (Kommunalgården) og opprettet sitt eget sykehus i 1870 i Ullevålsveien 5 (Brandts løkke); nedlagt 1895.
I 1885 bygget man et sykehus på Lovisenberg, innviet 1888. Ved nybygg 1924–28 (ark. Hans Backer Fürst) ble kapasiteten sterkt utvidet. I annen halvdel av 1980-årene hadde sykehuset 234 senger fordelt på indremedisin, kirurgi og psykiatri. Egen kirke fra 1912, Lovisenberg kirke. i 1993 fusjonerte Diakonissehusets sykehus og Menighetssøsterhjemmets sykehus til Lovisenberg Diakonale Sykehus AS. På slutten av 1900-tallet gikk Diakonissehuset over til å kalle seg Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg for å markere bredden i virksomheten.
På Diakonissehuset har det vært et eget oblatbakeri siden 1888, da en diakonisse vendte hjem fra Tyskland med utstyr for å steke og stanse ut oblater. Det produseres om lag 1,3 mill oblater i året. De katolske menighetene bruker gjerne større oblater som skaffes fra utlandet.