Forskjell mellom versjoner av «Enerhaugens Samfund»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Ny side: Enerhaugen Samfund, Smedgata 38. Oslos eldste bedehus, innviet 31 mars 1851. Revet på 1960-tallet ved saneringen av Enerhaugen. Forsamlingslokale (senere kalt bedehus) ble reist etter i…) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Enerhaugen Samfund, Smedgata 38. Oslos eldste bedehus, innviet 31 mars 1851. Revet på 1960-tallet ved saneringen av Enerhaugen. Forsamlingslokale (senere kalt bedehus) ble reist etter initiativ fra kapellan Honoratius Halling i Gamle Aker for å huse en arbeiderforening på kristen grunn (eller "paa Herrens Klippegrund, den | + | '''Enerhaugen Samfund''', [[Smedgata]] 38. Oslos eldste bedehus, innviet 31 mars 1851. Revet på 1960-tallet ved saneringen av [[Enerhaugen]]. Forsamlingslokale (senere kalt bedehus) ble reist etter initiativ fra kapellan Honoratius Halling i Gamle Aker for å huse en arbeiderforening på kristen grunn (eller "paa Herrens Klippegrund, den Klippe som ei rokkes" som Halling sa). Halling var blitt provosert av Marcus Thranes ateistiske arbeiderforeninger. Virksomheten i Enerhaugen Samfund etablerte sykekasse, bank ([[Spareskillingsbanken]] som etterhvert vokste til en almen bank), bibliotek m.m., og omfattet derfor mer enn de senere bedehus som ble reist i byen. |
+ | |||
+ | 1855 ble virksomheten overtatt av det da nystiftede Kristiania Indremisjon (nå [[Kirkens Bymisjon]]). | ||
+ | [[Kategori:Bedehus]] | ||
+ | [[Kategori:Forsamlingshus]] |
Revisjonen fra 3. des. 2019 kl. 13:14
Enerhaugen Samfund, Smedgata 38. Oslos eldste bedehus, innviet 31 mars 1851. Revet på 1960-tallet ved saneringen av Enerhaugen. Forsamlingslokale (senere kalt bedehus) ble reist etter initiativ fra kapellan Honoratius Halling i Gamle Aker for å huse en arbeiderforening på kristen grunn (eller "paa Herrens Klippegrund, den Klippe som ei rokkes" som Halling sa). Halling var blitt provosert av Marcus Thranes ateistiske arbeiderforeninger. Virksomheten i Enerhaugen Samfund etablerte sykekasse, bank (Spareskillingsbanken som etterhvert vokste til en almen bank), bibliotek m.m., og omfattet derfor mer enn de senere bedehus som ble reist i byen.
1855 ble virksomheten overtatt av det da nystiftede Kristiania Indremisjon (nå Kirkens Bymisjon).