Forskjell mellom versjoner av «Det Norske Studentersamfund»
(Created page with "Det, Slemdalsveien 7 (Chateau Neuf), ble stiftet 2. okt. 1813. Det hadde sitt første lokale i et værelse hos klokker Wold i Dronningens gate, rett overfor der Riksantikvaren...") |
|||
| (6 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Det, Slemdalsveien 7 (Chateau Neuf), ble stiftet 2. | + | '''Det Norske Studentersamfund''', (DNS), [[Slemdalsveien]] 7 ([[Chateau Neuf]]), ble stiftet 2. oktober 1813. Det hadde sitt første lokale i et værelse hos klokker Wold i [[Dronningens gate]], rett overfor der [[Riksantikvaren]] nå holder til (i nr. 13). 1816–21 holdt det sine møter i [[Thomsegården]], [[Tollbugata]] 4, i 1820-årene i «Sorgenfri» på [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]] (konditori Caspary). I 1829 hadde det lokale i «Madame Delphins gård» i Tollbugata på hjørnet av [[Øvre Slottsgate|Øvre Slottsgate.]] |
| − | + | I slutten av 1850-årene fikk Studentersamfundet oppført sin egen gård, [[Universitetsgata]] 26, etter tegninger av arkitekt Emil Victor Langlet (Stortingsbygningens arkitekt). Bygningen ble solgt 1918 og Samfundet holdt de følgende år sine møter i [[Idrettens hus|Idrettens Hus]] i [[St. Olavs gate]] og andre steder. I 1925 ble [[Uranienborgveien]] 9 og 11 kjøpt og nr. 11 innredet til samfunnslokaler. Etter 1945 ble disse for små for møtevirksomheten som ble henlagt til ''Høyres Hus’'' store sal og [[Universitetet i Oslo|Universitetets gamle festsal]]. Fra 1952 ble møtene flyttet til [[Dovrehallen]] i [[Storgata]] («Kroa»), og var der inntil 1971 da det nye huset, [[Chateau Neuf]], stod ferdig. | |
| − | + | Studentersamfundets teater ble grunnlagt 1834. Den første norske studenterkomedie ble skrevet av Henrik Wergeland under pseudonymet Siful Sifadda. Teatret har hatt oppførelser og revyer med visse mellomrom. Av repertoaret fikk «Gildet paa Mærrahaugen» (1857) av Olaf Skavlan en viss litterær betydning. | |
| − | + | Studentersamfundet har spilt en stor rolle i Norges politiske og kulturelle liv. Det var herfra kampen om folkets rett til å feire 17. mai som frihetsdag ble ledet, og i 1840-årene var Samfundet midtpunktet for student-skandinavismen. Studentersamfundet har under vekslende politisk ledelse vært et viktig debattforum, ikke minst i perioden etter den annen verdenskrig. I tiden etter studentopprøret i slutten av 1960-årene var DNS sterkt preget av AKP (m-l)-bevegelsen, som satt nesten sammenhengende med makten ved Rød Front fra 1970 til 1985. Etter den tid har aktiviteten i samfunnet vært langt mindre. | |
| − | + | Samfundets kulturutvalg arrangerte tidligere kulturaftener i Aulaen. Studenteruka med diverse arrangementer har gitt inntekter til bygging og drift av Chateau Neuf. ''Studentersamfundets Friundervisning'' ble grunnlagt 1864. Samfundet har et bibliotek på ca. 14 000 bind. | |
| − | + | [[Kategori:Frivillige organisasjoner]] | |
| − | |||
| − | |||
| − | [[ | ||
Nåværende revisjon fra 16. jan. 2020 kl. 09:50
Det Norske Studentersamfund, (DNS), Slemdalsveien 7 (Chateau Neuf), ble stiftet 2. oktober 1813. Det hadde sitt første lokale i et værelse hos klokker Wold i Dronningens gate, rett overfor der Riksantikvaren nå holder til (i nr. 13). 1816–21 holdt det sine møter i Thomsegården, Tollbugata 4, i 1820-årene i «Sorgenfri» på Hammersborg (konditori Caspary). I 1829 hadde det lokale i «Madame Delphins gård» i Tollbugata på hjørnet av Øvre Slottsgate.
I slutten av 1850-årene fikk Studentersamfundet oppført sin egen gård, Universitetsgata 26, etter tegninger av arkitekt Emil Victor Langlet (Stortingsbygningens arkitekt). Bygningen ble solgt 1918 og Samfundet holdt de følgende år sine møter i Idrettens Hus i St. Olavs gate og andre steder. I 1925 ble Uranienborgveien 9 og 11 kjøpt og nr. 11 innredet til samfunnslokaler. Etter 1945 ble disse for små for møtevirksomheten som ble henlagt til Høyres Hus’ store sal og Universitetets gamle festsal. Fra 1952 ble møtene flyttet til Dovrehallen i Storgata («Kroa»), og var der inntil 1971 da det nye huset, Chateau Neuf, stod ferdig.
Studentersamfundets teater ble grunnlagt 1834. Den første norske studenterkomedie ble skrevet av Henrik Wergeland under pseudonymet Siful Sifadda. Teatret har hatt oppførelser og revyer med visse mellomrom. Av repertoaret fikk «Gildet paa Mærrahaugen» (1857) av Olaf Skavlan en viss litterær betydning.
Studentersamfundet har spilt en stor rolle i Norges politiske og kulturelle liv. Det var herfra kampen om folkets rett til å feire 17. mai som frihetsdag ble ledet, og i 1840-årene var Samfundet midtpunktet for student-skandinavismen. Studentersamfundet har under vekslende politisk ledelse vært et viktig debattforum, ikke minst i perioden etter den annen verdenskrig. I tiden etter studentopprøret i slutten av 1960-årene var DNS sterkt preget av AKP (m-l)-bevegelsen, som satt nesten sammenhengende med makten ved Rød Front fra 1970 til 1985. Etter den tid har aktiviteten i samfunnet vært langt mindre.
Samfundets kulturutvalg arrangerte tidligere kulturaftener i Aulaen. Studenteruka med diverse arrangementer har gitt inntekter til bygging og drift av Chateau Neuf. Studentersamfundets Friundervisning ble grunnlagt 1864. Samfundet har et bibliotek på ca. 14 000 bind.