Forskjell mellom versjoner av «Christiania Sindssygeasyl»

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2020 kl. 15:42

Christiania Sindssygeasyl, forløper til Dikemark sykehus, tilhold i Storgata 36. Opprinnelsen var Christiania Dollhus (fra tysk toll = gal), opprettet i Mangelsgårdens nordfløy, Dollhusfløyen, i 1829. Mangelsgården rommet fra 1819 Arbeids-Anstalten Christian Augusts Minde, og dollhuset ble omtalt som «Indretningen for Sindssvage i Arbeidsanstalten». Asylet bestod først av én etasje med 11 værelser, men fløyen ble i 1834 påbygd med en utkraget annenetasje, slik at man totalt fikk 23 værelser.

Til å begynne med tok anstalten inn både menn og kvinner. «Der var ingen Adskillelse mellem Kjønnene; de Gale forvaredes Nat og Dag i Celler, hvor Publikum kunde gaa hen at se paa dem, som paa Dyr,» skrev Morgenbladet i 1862. I 1846 kom det til et makeskifte med Oslo hospitals dollhus i Gamlebyen, slik at mennene fra begge institusjoner ble samlet i Storgaten, mens kvinnene ble overført til Gamlebyen. Da den første sinnssykeloven ble vedtatt i 1848, ble det klart at Dollhuset ikke ville fylle kravene. Det ble derfor i 1849 bevilget penger til å forbedre og utvide lokalene. Året etter stod en ny fløy ferdig, og asylet fikk kongelig autorisasjon som sinnssykeasyl. En fløy for kvinnelige pasienter stod ferdig i 1851. 1860–62 ble asylet ytterligere utvidet, etter tegninger av arkitekt P.H. Holtermann, med nye avdelinger, nye sovesaler og forsamlingsrom for begge kjønn samt en kirkesal. Asylet hadde dermed plass for 120 pasienter, angivelig dobbelt så mange plasser som Christiania på dette tidspunkt hadde «Sindssyge»

Pasientene skulle så langt det var mulig utføre nyttig arbeid, som hus- og gårdsarbeid og forskjellige håndverk. 1886 var gjennomsnittlig 32 menn og 16 kvinner daglig sysselsatt på denne måten. Det økonomiske overtilsynet ble ført av et medlem av fattigkommisjonen, senere av tilsynskomiteen for arbeidsanstalten. Legetjenesten ved sinnssykeasylet ble frem til 1840 utført av stadsfysikus, fra 1840–44 av [null overlegen ved sykehuset], og fra 1845 ble det ansatt en egen lege.

Med sterk befolkningsvekst og behandlingsidealer i endring ble lokalene i Storgata etter hvert for små og uhensiktsmessige. I løpet av 1870- og 1880-årene påpekte både asylets lege og kontrollkommisjonen gjentatte ganger at byen måtte få et nytt sinnssykeasyl. Etter at planer om et sinnssykeasyl på Ullevål var oppgitt, vedtok bystyret i 1898 å kjøpe gården Dikemark i Asker med fire nærliggende småbruk til tomt for et nytt kommunalt sinnssykeasyl, Dikemark sykehus.

1905 ble den nye mannsavdelingen på Dikemark åpnet, og de 80 mannlige pasientene ble overflyttet dit fra Prinds Christian Augusts Minde. I 1908 åpnet også den nye kvinneavdelingen på Dikemark, og 101 kvinnelige pasienter ble overført. Dermed ble også den psykiatriske delen av virksomheten i Storgata nedlagt. I henhold til formannskapsvedtak fra 1907 ble lokalene til det gamle asylet i Storgata tatt midlertidig i bruk av sunnhetskommisjonen (senere Helserådet) for internering, inntil nytt interneringslokale og desinfeksjonsanstalt stod ferdig 1915 på Vahls plass, Heimdalsgata 14.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Christiania Sindsygeasyl''', psykiatrisk sykehus som trådte i virksomhet i dollhuset i [[Prinds Christian Augusts Minde]] 1829. Opprinnelig bestod asylet av én etasje med 11 værelser, men ble 1835 utvidet med én etasje, slik at man totalt fikk 23 værelser.
+'''Christiania Sindssygeasyl''', forløper til Dikemark sykehus, tilhold i [[Storgata]] 36. Opprinnelsen var ''Christiania'' ''Dollhus ''(fra tysk ''toll'' = gal), opprettet i [[Mangelsgården]]<nowiki/>s nordfløy, ''Dollhusfløyen'', i 1829. Mangelsgården rommet fra 1819 ''Arbeids-Anstalten Christian Augusts Minde'', og dollhuset ble omtalt som «Indretningen for Sindssvage i Arbeidsanstalten».  Asylet bestod først av én etasje med 11 værelser, men fløyen ble i 1834 påbygd med en utkraget annenetasje, slik at man totalt fikk 23 værelser.
-Til å begynne med tok anstalten inn både menn og kvinner, men først i begynnelsen av 1840-årene var kjønnsavdelte avdelinger fullstendig gjennomført. 1848 kom en lov som forbød de eksisterende sinnssykeasyler å beholde sine daværende eller ta inn nye pasienter når det var gått mer enn ett år siden loven trådte i kraft, med mindre de ervervet kongelig autorisasjon for fortsatt drift. Som betingelse for dette inneholdt loven forskrift om absolutt avsondring mellom de to kjønn og en passende klassifikasjon av de syke. Da byens sinnssykeasyl stod i fare for ikke å få autorisasjon, bevilget representantskapet 1849 penger til å forbedre og utvide lokalene i arbeidsanstalten, slik at asylet kunne motta 29 mannlige pasienter. 1850 stod en ny fløy ferdig, og asylet fikk kongelig autorisasjon som sinnssykeasyl. Et lignende tilbygg for 32 kvinnelige pasienter ble også oppført i løpet av 1850-årene. 1860–62 ble asylet ytterligere utvidet med nye celleavdelinger, nye sovesaler og forsamlingsrom for begge kjønn samt en kirkesal. Asylet hadde dermed plass for 120 pasienter.
+Til å begynne med tok anstalten inn både menn og kvinner. «Der var ingen Adskillelse mellem Kjønnene; de Gale forvaredes Nat og Dag i Celler, hvor Publikum kunde gaa hen at se paa dem, som paa Dyr,» skrev Morgenbladet i 1862. I 1846 kom det til et makeskifte med Oslo hospitals dollhus i Gamlebyen, slik at mennene fra begge institusjoner ble samlet i Storgaten, mens kvinnene ble overført til Gamlebyen. Da den første sinnssykeloven ble vedtatt i 1848, ble det klart at Dollhuset ikke ville fylle kravene. Det ble derfor i 1849 bevilget penger til å forbedre og utvide lokalene. Året etter  stod en ny fløy ferdig, og asylet fikk kongelig autorisasjon som sinnssykeasyl. En fløy for kvinnelige pasienter stod ferdig i 1851. 1860–62 ble asylet ytterligere utvidet, etter tegninger av arkitekt P.H. Holtermann, med nye avdelinger, nye sovesaler og forsamlingsrom for begge kjønn samt en kirkesal. Asylet hadde dermed plass for 120 pasienter, angivelig dobbelt så mange plasser som Christiania på dette tidspunkt hadde «Sindssyge»
-Pasientene skulle så langt det var mulig utføre nyttig arbeid, slik som hus- og gårdsarbeid og forskjellige håndverk. 1886 var gjennomsnittlig 32 menn og 16 kvinner daglig sysselsatt på denne måten. Det økonomiske overtilsynet ble ført av et medlem av fattigkommisjonen, senere av tilsynskomiteen for arbeidsanstalten. Legetjenesten ved sinnssykeasylet ble frem til 1840 utført av stadsfysikus, fra 1840–44 av overlegen ved sykehuset, og fra 1845 ble det ansatt en egen lege.
+Pasientene skulle så langt det var mulig utføre nyttig arbeid, som hus- og gårdsarbeid og forskjellige håndverk. 1886 var gjennomsnittlig 32 menn og 16 kvinner daglig sysselsatt på denne måten. Det økonomiske overtilsynet ble ført av et medlem av fattigkommisjonen, senere av tilsynskomiteen for arbeidsanstalten. Legetjenesten ved sinnssykeasylet ble frem til 1840 utført av stadsfysikus, fra 1840–44 av [null overlegen ved sykehuset], og fra 1845 ble det ansatt en egen lege.
-Det skulle snart vise seg at plassen var for liten. Syke ble ofte avvist, og kommunen måtte anbringe stadig flere pasienter i fremmede asyler og kolonier. Lokalene i byen var dessuten umoderne, og i løpet av 1870- og 1880-årene påpekte både asylets lege og kontrollkommisjonen gjentatte ganger at byen måtte få et nytt sinnssykeasyl. Ved fordelingen av de innkjøpte eiendommene [[Gjetemyren]] og [[Ullevål gård|Lille Ullevål]] til nytt sykehus, ble det også reservert tomt til et nytt sinnssykeasyl. Programkomiteen for de alminnelige sykehusene på Ullevål hadde også fått i oppdrag å utrede spørsmålet om det planlagte sinnssykeasylet. Overlege Winge, som var asylets representant i komiteen, foreslo at tanken om et asyl på Ullevål måtte skrinlegges, men fikk ikke medhold, og i planene som arkitekt Nordan leverte 1895, inngikk også et sinnssykeasyl. Samtidig sendte imidlertid sykehusdirektør Hald et brev til byggekomiteen, hvor han pekte på de nye prinsippene for anlegg av sinnssykeasyler, de såkalte koloniasylene. Planen om sinnssykeasyl på Ullevål ble dermed oppgitt. 1. des. 1898 vedtok bystyret å kjøpe gården Dikemark i Asker kommune samt fire nærliggende småbruk til oppføring av nytt kommunalt sinnssykeasyl, [[Dikemark sykehus]].
+Med sterk befolkningsvekst og behandlingsidealer i endring ble lokalene i Storgata etter hvert for små og uhensiktsmessige. I løpet av 1870- og 1880-årene påpekte både asylets lege og kontrollkommisjonen gjentatte ganger at byen måtte få et nytt sinnssykeasyl. Etter at planer om et sinnssykeasyl på Ullevål var oppgitt, vedtok bystyret i 1898 å kjøpe gården Dikemark i Asker med fire nærliggende småbruk til tomt for et nytt kommunalt sinnssykeasyl, [[Dikemark sykehus]].
-ble den nye mannsavdelingen på Dikemark tatt i bruk, og de 80 mannlige pasientene i asylet i Kristiania ble overflyttet dit. Det gamle asylet i byen gikk dermed over til bare å behandle kvinner. I juni 1908 åpnet den nye kvinneavdelingen på Dikemark, og 101 kvinnelige pasienter ble overført dit. Dermed ble også den psykiatriske delen av virksomheten lagt ned. I følge formannskapsvedtak fra november 1907 ble lokalene til det gamle sinnssykeasylet i Storgata tatt midlertidig i bruk av sunnhetskommisjonen (senere [[Helserådet]]) for internering, inntil nytt interneringslokale og desinfeksjonsanstalt stod ferdig 1915 på [[Vahls plass]], [[Heimdalsgata]] 14.
+ble den nye mannsavdelingen på Dikemark åpnet, og de 80 mannlige pasientene ble overflyttet dit fra Prinds Christian Augusts Minde. I 1908 åpnet også den nye kvinneavdelingen på Dikemark, og 101 kvinnelige pasienter ble overført. Dermed ble også den psykiatriske delen av virksomheten i Storgata nedlagt. I henhold til formannskapsvedtak fra 1907 ble lokalene til det gamle asylet i Storgata tatt midlertidig i bruk av sunnhetskommisjonen (senere [[Helserådet]]) for internering, inntil nytt interneringslokale og desinfeksjonsanstalt stod ferdig 1915 på [[Vahls plass]], [[Heimdalsgata]] 14.
+----
 [[Kategori:Sykehus]]