Forskjell mellom versjoner av «Midtstubakken»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Hoppbakke i Nordmarka, nordøst for Holmenkollbakken, i lia ned mot Skådalen. Den første bakken, som lå litt sør for dagens bakke, ble anlagt 1927 og ombygd flere ganger....") |
|||
| (5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | [[Fil:Midtstubakken - stadium - 2011-02-27.jpg|miniatyr|600x600pk|''Midtstubakken under Ski-VM i 2011. - Foto Miho / Creative Commons'']] | |
| + | '''Midtstubakken''', hoppbakke i [[Nordmarka]], nordøst for [[Holmenkollbakken]], i lia ned mot [[Skådalen]], like øst for den tidligere plassen [[Midtstuen (plass)|Midtstuen]]. | ||
| − | Den første bakken, som lå litt sør for dagens bakke, ble anlagt 1927 og ombygd flere ganger. VM på ski, hopprenn i normalbakke og kombinert hopprenn, ble avholdt her 1966 og 1982. Verdensmestere i hopp ble Bjørn Wirkola (1966) og Armin Kogler, Østerrike (1982). Bakkerekorden var 89,5 m, satt av Espen Andersen (1984). Stillaset i bakken ble revet 1992. Anlegget | + | Den første bakken, som lå litt sør for dagens bakke, ble anlagt 1927 og ombygd flere ganger. VM på ski, hopprenn i normalbakke og kombinert hopprenn, ble avholdt her 1966 og 1982. Verdensmestere i hopp ble Bjørn Wirkola (1966) og Armin Kogler, Østerrike (1982). Bakkerekorden var 89,5 m, satt av Espen Andersen (1984). Stillaset i bakken ble revet 1992. Anlegget ble senere brukt blant annet til terrengsykling om sommeren og snøbrettkonkurranser om vinteren, bl.a. Arctic Challenge 2006–07. |
| − | Foran VM på ski 2011 ble bakken gjenoppbygd og gjenreist som Midtstuen hoppsenter. Den nye Midstubakken sto ferdig 2010 (ark. ØKAW v/Atle Røvig) og har et K-punkt på 95 m. Bakken er plastbelagt og | + | Foran VM på ski 2011 ble bakken gjenoppbygd og gjenreist som Midtstuen hoppsenter. Den nye Midstubakken sto ferdig 2010 (ark. ØKAW v/Atle Røvig) og har et K-punkt på 95 m. Verdensmestre 2011 ble østerrikerne Daniela Iraschko og Thomas Morgenstern, samt det østerrikske hopplaget. Bakkerekorden har Jarl Magnus Riiber fra 2015 med 111,5 m. |
| + | |||
| + | Bakken er plastbelagt og brukes mye til sommerhopping. 15 000 tilskuerplasser. | ||
| + | |||
| + | Like sør for den nye bakken, omtrent der den gamle lå, ble det anlagt 2011 fire mindre trenings- og rekrutteringsbakker med K-punkt på fra 5 til 58 m. Foran anlegget er det anlagt et lite tjern, som bl.a. samler opp vann fra det tidligere [[Besserudtjernet]]. Tjernet kan brukes som badeplass om sommeren og snøproduksjon om vinteren. | ||
| + | [[Kategori:Idrettsanlegg]] | ||
| + | |||
| + | {{#coordinates:primary|59.966337266807884|10.678094029426575|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Kategori:Bydel Marka]] | ||
Nåværende revisjon fra 2. apr. 2020 kl. 17:03
Midtstubakken, hoppbakke i Nordmarka, nordøst for Holmenkollbakken, i lia ned mot Skådalen, like øst for den tidligere plassen Midtstuen.
Den første bakken, som lå litt sør for dagens bakke, ble anlagt 1927 og ombygd flere ganger. VM på ski, hopprenn i normalbakke og kombinert hopprenn, ble avholdt her 1966 og 1982. Verdensmestere i hopp ble Bjørn Wirkola (1966) og Armin Kogler, Østerrike (1982). Bakkerekorden var 89,5 m, satt av Espen Andersen (1984). Stillaset i bakken ble revet 1992. Anlegget ble senere brukt blant annet til terrengsykling om sommeren og snøbrettkonkurranser om vinteren, bl.a. Arctic Challenge 2006–07.
Foran VM på ski 2011 ble bakken gjenoppbygd og gjenreist som Midtstuen hoppsenter. Den nye Midstubakken sto ferdig 2010 (ark. ØKAW v/Atle Røvig) og har et K-punkt på 95 m. Verdensmestre 2011 ble østerrikerne Daniela Iraschko og Thomas Morgenstern, samt det østerrikske hopplaget. Bakkerekorden har Jarl Magnus Riiber fra 2015 med 111,5 m.
Bakken er plastbelagt og brukes mye til sommerhopping. 15 000 tilskuerplasser.
Like sør for den nye bakken, omtrent der den gamle lå, ble det anlagt 2011 fire mindre trenings- og rekrutteringsbakker med K-punkt på fra 5 til 58 m. Foran anlegget er det anlagt et lite tjern, som bl.a. samler opp vann fra det tidligere Besserudtjernet. Tjernet kan brukes som badeplass om sommeren og snøproduksjon om vinteren.