Forskjell mellom versjoner av «Sarabråten»

Revisjonen fra 1. mai 2020 kl. 12:03

Hovedbygningen på Sarabråten i 1898. - Foto ukjent fotograf / Christine Heftye, privat samling / Oslo Museum / Creative Commons

Sarabråten, opprinnelig Jørgensrud, gnr. 166, lligger i Østmarka ved nordøstre enden av Nøklevann. Den omtales i 1578 i Akershus Lensrgnskap som Oslo stiftsgods. Den ble lagt under Rustad 1663 og fradelt igjen sammen med Bremsrud i 1723. Eiendommen ble kjøpt av handelshuset Tho. Joh. Heftye & Søn ca. 1840. Bankier og konsul Thomas Joh. Heftye kjøpte eiendommen i 1852 fra sin fars firma. Heftye bygde i 1856 den såkalte sperrestua (arkitekter H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno), og gjorde Sarabråten til sommersted for familien. Både kongen og den norske åndseliten var gjester på Sarabråten. Men Heftye åpnet sin store skogeiendom også for allmennheten, og Sarabråten regnes for å være Oslos eldste utfartssted. Veier og stier ble anlagt, og hjulbåten «Sara» var i lystfart på Nøklevann.

Den nye hovedbygningen, «Dragestilsvillaen», ble bygd av Thomas Thomassen Heftye i 1897. Aker kommune kjøpte Sarabråten i 1911. Utover i 1920- og 30-årene ble flere av husene revet. Den tidligere sperrestua ble ombygd til Kuskeboligen, og her var det serveringssted til 1943. Bygningen brant 1971, og var da det siste huset på Sarabråten.

I hoppbakken ved Sarabråten ble Sarabråtrennet, populært kalt Østkantens Holmenkollrenn, avholdt 1902–28. På vollen ble det i 1946 reist en minnestein over 9 falne fra hjemmefronten.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Sarabråten 1898.jpg|miniatyr|600x600pk|''Hovedbygningen på Sarabråten i 1898. - Foto ukjent fotograf / Christine Heftye, privat samling /  Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/ Creative Commons]'']]
-'''Sarabråten''', opprinnelig [[Jørgensrud]], gnr. 166, lligger i [[Østmarka]] ved nordøstre enden av [[Nøklevann]]. Den omtales i 1578 i Akershus Lensrgnskap som Oslo stiftsgods. Den ble lagt under [[Rustad gård|Rustad]] 1663 og fradelt igjen sammen med [[Bremsrud]] i 1723. Eiendommen ble kjøpt av handelshuset ''Tho. Joh. Heftye &; Søn'' ca. 1840. Bankier og konsul Thomas Joh. Heftye Heftye kjøpte eiendommen i 1852 fra sin fars firma. Heftyei, bygde i 1856 den såkalte sperrestua (arkitekter H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno), og gjorde Sarabråten til sommersted for familien. Både Kongen og den norske åndselite var gjester på Sarabråten. Men Heftye åpnet sin store skogeiendom også for allmennheten, og Sarabråten regnes for å være Oslos eldste utfartssted. Veier og stier ble anlagt, og hjulbåten «Sara''»'' var i lystfart på Nøklevann.
+'''Sarabråten''', opprinnelig [[Jørgensrud]], gnr. 166, lligger i [[Østmarka]] ved nordøstre enden av [[Nøklevann]]. Den omtales i 1578 i Akershus Lensrgnskap som Oslo stiftsgods. Den ble lagt under [[Rustad gård|Rustad]] 1663 og fradelt igjen sammen med [[Bremsrud]] i 1723. Eiendommen ble kjøpt av handelshuset ''Tho. Joh. Heftye & Søn'' ca. 1840. Bankier og konsul Thomas Joh. Heftye kjøpte eiendommen i 1852 fra sin fars firma. Heftye bygde i 1856 den såkalte sperrestua (arkitekter H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno), og gjorde Sarabråten til sommersted for familien. Både kongen og den norske åndseliten var gjester på Sarabråten. Men Heftye åpnet sin store skogeiendom også for allmennheten, og Sarabråten regnes for å være Oslos eldste utfartssted. Veier og stier ble anlagt, og hjulbåten «Sara''»'' var i lystfart på Nøklevann.
-Den nye hovedbygningen; «Dragestilsvillaen» - ble bygd av Thomas Thomassen Heftye i 1897. Aker kommune kjøpte Sarabråten i 1911. Utover i 1920- og 30-årene ble flere av husene revet. Den tidligere sperrestua ble ombygd til  Kuskeboligen, og her var det serveringssted til 1943. Bygningen brant 1971, og var da det siste huset på Sarabråten.
+Den nye hovedbygningen, «Dragestilsvillaen», ble bygd av Thomas Thomassen Heftye i 1897. Aker kommune kjøpte Sarabråten i 1911. Utover i 1920- og 30-årene ble flere av husene revet. Den tidligere sperrestua ble ombygd til  Kuskeboligen, og her var det serveringssted til 1943. Bygningen brant 1971, og var da det siste huset på Sarabråten.
 I hoppbakken ved Sarabråten ble Sarabråtrennet, populært kalt Østkantens Holmenkollrenn, avholdt 1902–28. På vollen ble det i 1946 reist en minnestein over 9 falne fra hjemmefronten.