Forskjell mellom versjoner av «Agra Margarinfabrik»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart(7 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Agra Margarinfabrik''', fabrikk grunnlagt i 1885 av meierimannen Knut Knutsen Heje (1852–1942) og ingeniør J.A. Mørch, den første tiden under navnet ''The Scandinavian Dairy Company''. Produksjonen startet i Akersgata, men ble raskt flyttet til [[Sofienberggata]] 19, der man overtok lokalene til ''Agra Sæbefabrik'' og tok navnet ''Agra Margarinsmørfabrik,'' senere Agra Margarinfabrik. Mørch solgte sin eierandel i 1895, og selskapet ble omdannet til aksjeselskap i 1914. Agra produserte i 1907 Nordens første plantemargarin og kom i 1919 med ''Melange''; også andre produkter som smult, kokosfett og bakeoljer. Den hadde 1897–1958 en datterfabrikk i Stockholm. | + | [[Fil:Agra Margarinfabrik.jpg|miniatyr|600x600px|''Agra Margarinfabrik i Sofienberggata 19 rundt 1920. - Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum /'' [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]] |
+ | '''Agra Margarinfabrik''', fabrikk grunnlagt i 1885 (lagt ned i 2013) av meierimannen Knut Knutsen Heje (1852–1942) og ingeniør J.A. Mørch, den første tiden under navnet ''The Scandinavian Dairy Company''. Produksjonen startet i Akersgata, men ble raskt flyttet til [[Sofienberggata]] 19, der man overtok lokalene til ''Agra Sæbefabrik'' og tok navnet ''Agra Margarinsmørfabrik,'' senere Agra Margarinfabrik. Mørch solgte sin eierandel i 1895, og selskapet ble omdannet til aksjeselskap i 1914. Agra produserte i 1907 Nordens første plantemargarin og kom i 1919 med ''Melange''; også andre produkter som smult, kokosfett og bakeoljer. Den hadde 1897–1958 en datterfabrikk i Stockholm. | ||
− | I 1936 dannet Agra og flere andre bedrifter salgssentralen ''Margarincentralen'', som i 1970 ble til ''Forenede Margarinfabrikker (Forma)''. Agra kjøpte etter hvert ut de andre aksjonærene i Forma og dannet i 1997 selskapet | + | I 1936 dannet Agra og flere andre bedrifter salgssentralen ''Margarincentralen'', som i 1970 ble til ''Forenede Margarinfabrikker (Forma)''. Agra kjøpte etter hvert ut de andre aksjonærene i Forma og dannet i 1997 selskapet [[Mills]] med ''Agra Industrier'' som eier. Mills var fra 1950-årene varemerke for majones, kaviar, sennep, ketchup, potetmos, kaffe m.m. produsert for Margarincentralen. Foruten hovedkontor og fabrikk (majonesproduksjon) i Sofienberggata 19, har Mills virksomhet i Fredrikstad (margarin), Drammen ''(Delikat salater og posteier)'' og Trondheim (kaviar), samt i Sverige, Danmark og Polen. Agra Industrier er eid av Heje-familien og den nederlandsk-britiske næringsmiddelprodusenten ''Unilever,'' som kom inn som en stor eier allerede i 1929. |
I 2013 ble majonesproduksjonen på [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] nedlagt og flyttet til Fredrikstad, og det gamle fabrikkbygget i Sofienberggata 19 ble vedtatt ombygd til hovedkontor for ''Agra Foods AS'', kalt ''Mat- og merkevarehuset'' (ark. Ledsten Arkitektur AS/Element arkitekter AS). Den vellykkede transformasjonen fra majonesfabrikk til moderne kontorer med åpne, luftige lokaler og en elegant fasade med LED-belysning mot [[Sofienbergparken]] ble fullført i 2016. Prosjektet fikk [[Oslo bys arkitekturpris|Oslo Bys arkitekturpris]] 2017. | I 2013 ble majonesproduksjonen på [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] nedlagt og flyttet til Fredrikstad, og det gamle fabrikkbygget i Sofienberggata 19 ble vedtatt ombygd til hovedkontor for ''Agra Foods AS'', kalt ''Mat- og merkevarehuset'' (ark. Ledsten Arkitektur AS/Element arkitekter AS). Den vellykkede transformasjonen fra majonesfabrikk til moderne kontorer med åpne, luftige lokaler og en elegant fasade med LED-belysning mot [[Sofienbergparken]] ble fullført i 2016. Prosjektet fikk [[Oslo bys arkitekturpris|Oslo Bys arkitekturpris]] 2017. | ||
− | |||
[[Kategori:Nærings- og nytelsesmiddelindustri]] | [[Kategori:Nærings- og nytelsesmiddelindustri]] | ||
[[Kategori:Arkitektur]] | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
+ | {{#coordinates:primary|59.92214379999999|10.7620794|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} |
Nåværende revisjon fra 26. mar. 2021 kl. 15:00
Agra Margarinfabrik, fabrikk grunnlagt i 1885 (lagt ned i 2013) av meierimannen Knut Knutsen Heje (1852–1942) og ingeniør J.A. Mørch, den første tiden under navnet The Scandinavian Dairy Company. Produksjonen startet i Akersgata, men ble raskt flyttet til Sofienberggata 19, der man overtok lokalene til Agra Sæbefabrik og tok navnet Agra Margarinsmørfabrik, senere Agra Margarinfabrik. Mørch solgte sin eierandel i 1895, og selskapet ble omdannet til aksjeselskap i 1914. Agra produserte i 1907 Nordens første plantemargarin og kom i 1919 med Melange; også andre produkter som smult, kokosfett og bakeoljer. Den hadde 1897–1958 en datterfabrikk i Stockholm.
I 1936 dannet Agra og flere andre bedrifter salgssentralen Margarincentralen, som i 1970 ble til Forenede Margarinfabrikker (Forma). Agra kjøpte etter hvert ut de andre aksjonærene i Forma og dannet i 1997 selskapet Mills med Agra Industrier som eier. Mills var fra 1950-årene varemerke for majones, kaviar, sennep, ketchup, potetmos, kaffe m.m. produsert for Margarincentralen. Foruten hovedkontor og fabrikk (majonesproduksjon) i Sofienberggata 19, har Mills virksomhet i Fredrikstad (margarin), Drammen (Delikat salater og posteier) og Trondheim (kaviar), samt i Sverige, Danmark og Polen. Agra Industrier er eid av Heje-familien og den nederlandsk-britiske næringsmiddelprodusenten Unilever, som kom inn som en stor eier allerede i 1929.
I 2013 ble majonesproduksjonen på Grünerløkka nedlagt og flyttet til Fredrikstad, og det gamle fabrikkbygget i Sofienberggata 19 ble vedtatt ombygd til hovedkontor for Agra Foods AS, kalt Mat- og merkevarehuset (ark. Ledsten Arkitektur AS/Element arkitekter AS). Den vellykkede transformasjonen fra majonesfabrikk til moderne kontorer med åpne, luftige lokaler og en elegant fasade med LED-belysning mot Sofienbergparken ble fullført i 2016. Prosjektet fikk Oslo Bys arkitekturpris 2017.