Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab, Det

3 skip fra Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab (de med to ringer på skorsteinene) fotografert i Oslo. Fra venstre: DS «Kong Bjørn» (1921), DS «Kong Ring» (1929), DS «Kong Trygve» (1931). I forgrunnen DS «Oksvald» (1927) fra Bundefjord Dampskibsselskap, Oslo. Bildet er nok tatt en gang etter 1931. Foto: Narve Skarpmoen, Nasjonalbiblioteket

Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab, til daglig omtalt som Søndenfjeldske, stiftet i 1854 av handelsinteresser i Kristiania og Kristiansand, for rutefart fra de to byene til Hamburg, landets viktigste handelsforbindelse på kontinentet. Etter hvert ble ruteområdet omfattet til andre tyske havner og Le Havre i Frankrike. Godstrafikken var viktigst, men skipene, med navn etter konger fra sagatiden, tok også passasjerer. Første verdenskrig førte til stans i rutetrafikken fra 1916.

I mellomkrigsårene ble rutene gjenopprettet og utvidet til Østersjøen og Finland, til dels i samarbeid med Fred. Olsen. Rutefarten mellom Norge og Tyskland fortsatte under okkupasjonen.

Flere nye skip ble levert etter krigen, men selskapet holdt ikke tritt med omleggingen fra stykkgods til containere og rullende last, og fra 1970 ble samtlige ruter nedlagt. De gjenværende skipene ble avhendet, og virksomheten fortsatte som partner i annen tonnasje.

Søndenfjeldske var børsnotert, og i løpet av krigen ble rederiet Wilh. Wilhelmsen majoritetsaksjonær. Skipene beholdt sitt gamle rederiflagg og sine kongenavn, men skorsteinene fikk Wilhelmsens blå ringer. Driften var helt atskilt fra storrederiets øvrige virksomhet, men tre Wilhelmsen-generasjoner sto for den daglige ledelsen fra 1919 til 1986, da selskapet fusjonerte med Tønsberg Hvalfangeri og andre personer kom inn i ledelsen. Søndenfjeldske beholdt sitt navn til langt ut på 1990-tallet, da det hadde rekorden som Norges eldste børsnoterte skipsaksjeselskap.

Litteratur: Eivind Thon: Rutefart i 100 år. (1954)