Forskjell mellom versjoner av «Hagb. Waage»
| (4 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Hagb. Waage''', tidligere skipsrederi etablert i Kristiania i 1896 av Hagbart Waage (1858–1909). I 1897 kontraherte han sitt første dampskip, og to år senere et skip på 5800 tdw., som ble døpt «Ruth» etter hans datter. Dette skipet, som var Kristianias største i mange år, ble satt inn i trelastfart på Pensacola i Florida, noe som gav gode resultater i mange år. Han opptok i 1902 sin bror Hjelm Waage (1866–1947) som medinnehaver. Etter Hagbarts Waages død var Hjelm Waage eneinnehaver 1909–37, da | + | '''Hagb. Waage''', tidligere skipsrederi etablert i Kristiania i 1896 av Hagbart Waage (1858–1909). I 1897 kontraherte han sitt første dampskip, og to år senere et skip på 5800 tdw., som ble døpt «Ruth» etter hans datter. Dette skipet, som var Kristianias største i mange år, ble satt inn i trelastfart på Pensacola i Florida, noe som gav gode resultater i mange år. Han opptok i 1902 sin bror Hjelm Waage (1866–1947) som medinnehaver. Etter Hagbarts Waages død var Hjelm Waage eneinnehaver 1909–37, da Hagbart Waage jr. (1899–1977) kom inn som ansvarlig medlem av firmaet; fra 1947 var han eneinnehaver av rederiet. Rederiet startet med tankskip i 1925, og det første ble døpt «Ruth». I årene som fulgte anskaffet selskapet to tankskip til. Rederiet disponerte tre rederiselskaper: Rederiaksjeselskapet Ruth, Waages Tankrederi og Waages tankrederi II. Ved utbruddet av den annen verdenskrig lå Waage-rederienes skip i hjemlige havner, to i Oslo og to i Gøteborg. De to i Oslo ble tatt av tyskerne og brukt som forsyningsskip for den tyske marinen. Begge ble senket av britene. De to i Gøteborg endte også med å bli senket, etter at de hadde kommet seg ut. Etter krigen hadde Waage-rederiene bare de skipene som var under bygging i Gøteborg. |
| − | I etterkrigstiden ble det Hagbart Waage som stod for gjenreisingen og den videre utviklingen av rederiet. Nye tankskip som ble satt i fart i 1950-årene, ble i stor utstrekning satt | + | I etterkrigstiden ble det Hagbart Waage som stod for gjenreisingen og den videre utviklingen av rederiet. Nye tankskip som ble satt i fart i 1950-årene, ble i stor utstrekning satt inn i løsfart eller på kortere kontrakter, noe som under Koreakrigen og Suez-krisen gav rederiet store inntekter. Rederiet utviklet seg etter hvert til et av landets ledende tankrederier. Rederiet hadde betydelige inntekter frem mot 1970. Dette gjorde at det kontraherte 8 tankskip i 200 000-tonnsklassen 1968–71 og 1971 to borerigger for selskapet ''Waage Drilling''. I tillegg bygde rederiet en forretningsgård, kalt «Waage-gården» i [[Tordenskiolds gate]] 8/10. Da Hagbart Waage fylte 70 år i 1969, forlot han den daglige driften. Under den kraftige oppgangen i 1973 inngikk rederiet kontrakter for to milliarder kroner, men da omslaget kom året etter, ble situasjonen uhåndterlig for Waage-rederiene. Hagbart Waage kom inn igjen i rederiets ledelse i et forsøk på å redde det, men det var ikke mulig. Han døde i 1977, og samme år ble tankskipene solgt og rederiet avviklet. |
Rederiflagget var et hvitt splittflagg med en blå W i midten. Skorsteinene var sorte med et hvitt bånd rundt. | Rederiflagget var et hvitt splittflagg med en blå W i midten. Skorsteinene var sorte med et hvitt bånd rundt. | ||
| − | Hjelm Waage fikk i 1916 bygd og bodde i en murvilla i [[Nobels gate]] 45, | + | Hjelm Waage fikk i 1916 bygd og bodde i en murvilla i [[Nobels gate]] 45, nå Hellas' ambassade. |
«Waage-gården» i Tordenskiolds gate ble innviet i 1974, men ble solgt få år senere, da rederiet ble avviklet. | «Waage-gården» i Tordenskiolds gate ble innviet i 1974, men ble solgt få år senere, da rederiet ble avviklet. | ||
[[Kategori:Rederier]] | [[Kategori:Rederier]] | ||
Nåværende revisjon fra 30. apr. 2021 kl. 15:23
Hagb. Waage, tidligere skipsrederi etablert i Kristiania i 1896 av Hagbart Waage (1858–1909). I 1897 kontraherte han sitt første dampskip, og to år senere et skip på 5800 tdw., som ble døpt «Ruth» etter hans datter. Dette skipet, som var Kristianias største i mange år, ble satt inn i trelastfart på Pensacola i Florida, noe som gav gode resultater i mange år. Han opptok i 1902 sin bror Hjelm Waage (1866–1947) som medinnehaver. Etter Hagbarts Waages død var Hjelm Waage eneinnehaver 1909–37, da Hagbart Waage jr. (1899–1977) kom inn som ansvarlig medlem av firmaet; fra 1947 var han eneinnehaver av rederiet. Rederiet startet med tankskip i 1925, og det første ble døpt «Ruth». I årene som fulgte anskaffet selskapet to tankskip til. Rederiet disponerte tre rederiselskaper: Rederiaksjeselskapet Ruth, Waages Tankrederi og Waages tankrederi II. Ved utbruddet av den annen verdenskrig lå Waage-rederienes skip i hjemlige havner, to i Oslo og to i Gøteborg. De to i Oslo ble tatt av tyskerne og brukt som forsyningsskip for den tyske marinen. Begge ble senket av britene. De to i Gøteborg endte også med å bli senket, etter at de hadde kommet seg ut. Etter krigen hadde Waage-rederiene bare de skipene som var under bygging i Gøteborg.
I etterkrigstiden ble det Hagbart Waage som stod for gjenreisingen og den videre utviklingen av rederiet. Nye tankskip som ble satt i fart i 1950-årene, ble i stor utstrekning satt inn i løsfart eller på kortere kontrakter, noe som under Koreakrigen og Suez-krisen gav rederiet store inntekter. Rederiet utviklet seg etter hvert til et av landets ledende tankrederier. Rederiet hadde betydelige inntekter frem mot 1970. Dette gjorde at det kontraherte 8 tankskip i 200 000-tonnsklassen 1968–71 og 1971 to borerigger for selskapet Waage Drilling. I tillegg bygde rederiet en forretningsgård, kalt «Waage-gården» i Tordenskiolds gate 8/10. Da Hagbart Waage fylte 70 år i 1969, forlot han den daglige driften. Under den kraftige oppgangen i 1973 inngikk rederiet kontrakter for to milliarder kroner, men da omslaget kom året etter, ble situasjonen uhåndterlig for Waage-rederiene. Hagbart Waage kom inn igjen i rederiets ledelse i et forsøk på å redde det, men det var ikke mulig. Han døde i 1977, og samme år ble tankskipene solgt og rederiet avviklet.
Rederiflagget var et hvitt splittflagg med en blå W i midten. Skorsteinene var sorte med et hvitt bånd rundt.
Hjelm Waage fikk i 1916 bygd og bodde i en murvilla i Nobels gate 45, nå Hellas' ambassade.
«Waage-gården» i Tordenskiolds gate ble innviet i 1974, men ble solgt få år senere, da rederiet ble avviklet.