Forskjell mellom versjoner av «Munchmuseet»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Munch.jpg|miniatyr|600x600px|''Det nye Munchmuseet i Bjørvika åpnet 22. oktober 2021. Her sett fra Oslofjorden med Operaen og Barcode i Bjørvika i bakgrunnen. - Foto: Astrid Des Rosiers / Oslo Byleksikon'']]'''Munchmuseet''', [[Edvard Munchs plass]] 1, åpnet 1963, hundre år etter kunstnerens fødsel. Det lå frem til 2020 på Tøyen, men ble flyttet | + | [[Fil:Munch.jpg|miniatyr|600x600px|''Det nye Munchmuseet i Bjørvika åpnet 22. oktober 2021. Her sett fra Oslofjorden med Operaen og Barcode i Bjørvika i bakgrunnen. - Foto: Astrid Des Rosiers / Oslo Byleksikon'']]'''Munchmuseet''', [[Edvard Munchs plass]] 1, åpnet 1963, hundre år etter kunstnerens fødsel. Det lå frem til 2020 på Tøyen, men ble flyttet til Bjørvika og gjenåpnet 22. oktober 2021. Den nye bygningen er tegnet spanske Juan Herreros Arquitecto, som vant med vinnerutkastet «Lambda», en 40 m høy blokk med et skjevt parti øverst. |
Tidligere lå på museet på Tøyen, i [[Tøyengata]] 53, men etter en lang prosess vedtok [[Bystyret]] i 2011 å flytte Munch-museet til [[Bjørvika]]. Munch-museet som lå på Tøyen i Tøyengata 53, ble tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust, og åpnet i 1963. Sistnevnte var også arkitekter for rehabilitering og utvidelse med en ny paviljong 1993, innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død. Mens det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av [[Oslo Kino AS|Oslo Kinematografer]], ble det siste byggetrinnet for en stor del finansiert av det japanske oljeselskapet ''Idemitsu Kosan''. Etterbruken til museumsbygningen på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] var ikke avklart per 2021. | Tidligere lå på museet på Tøyen, i [[Tøyengata]] 53, men etter en lang prosess vedtok [[Bystyret]] i 2011 å flytte Munch-museet til [[Bjørvika]]. Munch-museet som lå på Tøyen i Tøyengata 53, ble tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust, og åpnet i 1963. Sistnevnte var også arkitekter for rehabilitering og utvidelse med en ny paviljong 1993, innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død. Mens det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av [[Oslo Kino AS|Oslo Kinematografer]], ble det siste byggetrinnet for en stor del finansiert av det japanske oljeselskapet ''Idemitsu Kosan''. Etterbruken til museumsbygningen på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] var ikke avklart per 2021. | ||
Revisjonen fra 27. okt. 2021 kl. 12:30
Munchmuseet, Edvard Munchs plass 1, åpnet 1963, hundre år etter kunstnerens fødsel. Det lå frem til 2020 på Tøyen, men ble flyttet til Bjørvika og gjenåpnet 22. oktober 2021. Den nye bygningen er tegnet spanske Juan Herreros Arquitecto, som vant med vinnerutkastet «Lambda», en 40 m høy blokk med et skjevt parti øverst.
Tidligere lå på museet på Tøyen, i Tøyengata 53, men etter en lang prosess vedtok Bystyret i 2011 å flytte Munch-museet til Bjørvika. Munch-museet som lå på Tøyen i Tøyengata 53, ble tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust, og åpnet i 1963. Sistnevnte var også arkitekter for rehabilitering og utvidelse med en ny paviljong 1993, innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død. Mens det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av Oslo Kinematografer, ble det siste byggetrinnet for en stor del finansiert av det japanske oljeselskapet Idemitsu Kosan. Etterbruken til museumsbygningen på Tøyen var ikke avklart per 2021.
Munchmuseet omfattet frem til 2020 bl.a. utstillingslokaler, foto- og konserveringsatelierer, kontorer, bibliotek og magasiner. Sentralt i bygningen ligger foredragssalen, som også har vært brukt til utstillinger, konserter, teaterforestillinger og filmfremvisninger. Også museumsbutikk og kafé.
Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune omfattet rundt 1100 malerier, 15 500 grafisk blad fordelt på 700 motiver, 4700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Munchs omfattende brevsamling ble senere testamentert til museet av hans søster, Inger Munch, sammen med et betydelig antall originalverker, særlig fra 1880-årene. Denne og andre gaver, i tillegg til byttehandel, har gjort at i dag finnes godt over halvparten av Munchs malerier, samtlige grafiske motiver og alle eksisterende trykkplater i museets eie. Dette setter Munchmuseet i en særstilling internasjonalt, og gir et svært godt grunnlag for spesialutstillinger i museet og en utstrakt utstillingsvirksomhet over hele verden. Forholdene er også lagt godt til rette for forskere og studenter fra inn- og utland, gjennom oversiktlige og tidsmessige magasiner og et velutstyrt fagbibliotek.
23. feb. 1988 ble maleriet «Vampyr» stjålet fra museet. Det ble senere gjenfunnet. 22. aug. 2004 ble «Skrik» og «Madonna» stjålet fra museet under et dristig og frekt ran. Maleriene kom til rette i september 2006.
Munch-museet er egen kommunal etat.