Forskjell mellom versjoner av «Ivar Aasens vei»

Revisjonen fra 26. nov. 2021 kl. 15:17

Ivar Aasens vei, Vinderen, bydel Vestre Aker, villavei fra Anne Maries vei til Aasmund Vinjes vei, oppkalt 1906 etter språkforskeren og forfatteren Ivar Aasen (1813–96). Til veien ligger en rekke store villaer fra tiden omkring den første verdenskrig. Fra Ivar Aasens vei nordover langs Sognsvannsbekken går blindveien Kvernstien.

Bygninger m.m.:

6. Stor, nybarokk trevilla kalt «Villa Maihaugen». Her bodde sporveisdirektør under krigen Jacob de Rytter Kielland. Etter frigjøringen fikk Maria Quisling bo her hos fru Ingrid «Titten» Kielland, før hun kunne flytte tilbake til leiligheten i Erling Skjalgssons gate 26.

11. En trevilla fra mellomkrigstiden. Her bodde kommissarisk statsråd for Innenriksdepartementet, senere innenriksminister i Quislings regjering Albert Viljam Hagelin i begynnelsen av krigen, før han flyttet til en mer herskapelig villa i Konsul Schjelderups vei 2 på Bygdøy.

23. Her ligger fire eneboliger oppført fra 2014. Tidligere lå den store villaen «Hemgaren», oppført i 1901 her. Den var bolig for Jon Alfred Mjøen (1860–1939) og hans tyskfødte kone Claire (1874–1963). Mjøen var farmasøyt, «rasebiolog» og den fremste talsmannen for eugenik eller rasehygiene i Norge. Claire var oversetter. Her drev han fra 1906 «Vinderen Biologiske Laboratorium» hvor han skrev og publiserte skrifter med et rasistisk forsvar av den «nordiske rase». Boken Racehygiene utgav han i 1914, og i 1920 etablerte han tidsskriftet Den nordiske race . Parets seks barn vokste opp her, fem av dem ble skuespillere, blant dem Fridtjof Mjøen (1897–1967), som også var utdannet lege og i en periode assisterete faren i hans rasebiologiske forfaterskap. To av de meskt kjente av de andre skuespiller-søskenene var Sonja Mjøen (1898–1993) og Jon Lennart Mjøen (1912–1997). Villaen ble etter hvert obygd til fem leiligheter. Den ble revet i 2013 i forbindelse med oppføringen av de fire nye eneboligene.

31. «Villa Furua», bygget i 1902 for musikerekteparet Marie og Michael Flagstad. Det ble barndomshjemmet til deres datter Kirsten Flagstad (1895–1962) og hennes tre søsken Ole, Lasse og Karen Marie, som alle fikk musikken som yrke. Musikervenner av familien oppførte samtidig lignende boliger i nr. 33 og 35, og disse tre husene ble av naboene kalt «De tre musikanter».

32. Nybarokk murvilla bygd 1918–20 (ark. Magnus Poulsson) for grosserer Reidar L’Orsa (1886–1974), grunnlegger og medinnehaver av firmaet L'Orsa & Clausen, engros og agenturforretning som forhandlet te; det representerte Mazawattee Tea Co. Ltd og var eneinnehaver av firmaet Oslo Kjemiske Industri.

@@ Linje 7: / Linje 7: @@
 '''11.''' En trevilla fra mellomkrigstiden. Her bodde kommissarisk statsråd for Innenriksdepartementet, senere innenriksminister i Quislings regjering Albert Viljam Hagelin i begynnelsen av krigen, før han flyttet til en mer herskapelig villa i [[Konsul Schjelderups vei]] 2 på Bygdøy.
-'''23.''' «Hemgaren», bolig for Jon Alfred Mjøen (1860–1939) og hans tyskfødte kone Claire (1874–1963). Mjøen var farmasøyt, «rasebiolog» og den fremste talsmannen for eugenik eller rasehygiene i Norge. Claire var oversetter. Her drev han fra 1906 «Vinderen Biologiske Laboratorium» hvor han skrev og publiserte skrifter med et rasistisk forsvar av den «nordiske rase». Boken ''Racehygiene''  utgav han i 1914, og i 1920 etablerte han tidsskriftet ''Den nordiske race'' . Parets seks barn vokste opp her, fem av dem ble skuespillere, blant dem Fridtjof Mjøen (1897–1967), som også var utdannet lege og i en periode assisterete faren i hans rasebiologiske forfaterskap. To av de meskt kjente av de andre skuespiller-søskenene var  Sonja Mjøen (1898–1993) og Jon Lennart Mjøen (1912–1997).
+'''23.''' Her ligger fire eneboliger oppført fra 2014. Tidligere lå den store villaen «Hemgaren», oppført i 1901 her. Den var bolig for Jon Alfred Mjøen (1860–1939) og hans tyskfødte kone Claire (1874–1963). Mjøen var farmasøyt, «rasebiolog» og den fremste talsmannen for eugenik eller rasehygiene i Norge. Claire var oversetter. Her drev han fra 1906 «Vinderen Biologiske Laboratorium» hvor han skrev og publiserte skrifter med et rasistisk forsvar av den «nordiske rase». Boken ''Racehygiene''  utgav han i 1914, og i 1920 etablerte han tidsskriftet ''Den nordiske race'' . Parets seks barn vokste opp her, fem av dem ble skuespillere, blant dem Fridtjof Mjøen (1897–1967), som også var utdannet lege og i en periode assisterete faren i hans rasebiologiske forfaterskap. To av de meskt kjente av de andre skuespiller-søskenene var  Sonja Mjøen (1898–1993) og Jon Lennart Mjøen (1912–1997). Villaen ble etter hvert obygd til fem leiligheter. Den ble revet i 2013 i forbindelse med oppføringen av de fire nye eneboligene.
 '''31.''' «Villa Furua», bygget i 1902 for musikerekteparet Marie og Michael Flagstad. Det ble barndomshjemmet til deres datter Kirsten Flagstad (1895–1962) og hennes tre søsken Ole, Lasse og Karen Marie, som alle fikk musikken som yrke. Musikervenner av familien oppførte samtidig lignende boliger i nr. 33 og 35, og disse tre husene ble av naboene kalt «De tre musikanter».