Forskjell mellom versjoner av «Oslo Havnelager»

Revisjonen fra 2. nov. 2022 kl. 12:24

Havnelageret fotografert i 2019 fra taket til Den Norske Opera & Ballett. Foto: Aslak Malmåsen

Oslo Havnelager, Langkaia 1, oppført 1916–20. Arkitekt var Bredo Berntsen, som også tegnet Fiskehallen lenger ute på Vippetangen. Bygningen er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter den første verdenskrig. Med sine ni etasjer (11 i hjørnetårnene) og 27 000 m² var dette Europas antagelig største lagerbygning. Dimensjonene ble redusert gjennom oppdeling av fasadene, som spiller sammen med de store takene og gir bygningen sitt særpreg. Havnelageret er et av de tidligste kjente eksempler på bruk av armert betong i sivilt byggeri i Norge, med prikkhamret betongfasade i nordisk nybarokk med jugenddetaljer, bl.a. synlig i originale dører. Dog: Den første kornsiloen på Vippetangen - i armert betong - sto ferdig i 1913, og allerede i 1908 hadde Slemmestad Cementfabrik oppført en ny sementsilo i "jernbeton", som var datidens navn på materialet.

Den store bygningen ble rekvirert av tyskerne under krigen og brukt av den tyske marinen som materiellager, kalt Gerätelager I. I midten av juni 1945 var det fremdeles tyske mannskaper igjen her.

Bygningen ble modernisert og bygd om til kontorer 1982–85 (ark. Espen Eskeland). Betydelig oppgradert 2003. Det inneholder en rekke firmaer, bl.a. holdt Norsk Telegrambyrå (NTB) til her frem til 2021, da det flyttet inn i det nye Pressens hus. Dagbladet hadde redaksjonslokaler her 2008–15, før avisen flyttet til Aller-gruppens bygg i Karvesvingen 1 på Hasle.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Havnelageret 2019.jpg|miniatyr|600x600pk|Havnelageret fotografert i 2019 fra taket til Den Norske Opera & Ballett. Foto: Aslak Malmåsen]]
-'''Oslo Havnelager,''' [[Langkaia]] 1, oppført 1916–20. Arkitekt var Bredo Berntsen, som også tegnet [[Fiskehallen.|Fiskehallen]] lenger ute på [[Vippetangen]]. Bygningen er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter den første verdenskrig. Med sine ni etasjer (11 i hjørnetårnene) og 32 000 m<sup>2</sup> var dette en av Europas største bygninger. Dimensjonene ble redusert gjennom oppdeling av fasadene, som spiller sammen med de store takene og gir bygningen sitt særpreg. Den var en av Norges første betongbygninger med prikkhamret betongfasade i nordisk nybarokk med jugenddetaljer, bl.a. synlig i originale dører.
+'''Oslo Havnelager,''' [[Langkaia]] 1, oppført 1916–20. Arkitekt var Bredo Berntsen, som også tegnet [[Fiskehallen.|Fiskehallen]] lenger ute på [[Vippetangen]]. Bygningen er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter den første verdenskrig. Med sine ni etasjer (11 i hjørnetårnene) og 27 000 m<sup>2</sup> var dette Europas antagelig største lagerbygning. Dimensjonene ble redusert gjennom oppdeling av fasadene, som spiller sammen med de store takene og gir bygningen sitt særpreg. Havnelageret er et av de tidligste kjente eksempler på bruk av armert betong i sivilt byggeri i Norge, med prikkhamret betongfasade i nordisk nybarokk med jugenddetaljer, bl.a. synlig i originale dører. Dog: Den første kornsiloen på [[Vippetangen]] - i armert betong - sto ferdig i 1913, og allerede i 1908 hadde Slemmestad Cementfabrik oppført en ny sementsilo i "jernbeton", som var datidens navn på materialet.
 Den store bygningen ble rekvirert av tyskerne under krigen og brukt av den tyske marinen som materiellager, kalt ''Gerätelager I''. I midten av juni 1945 var det fremdeles tyske mannskaper igjen her.