Forskjell mellom versjoner av «Folketeaterbygningen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Byens tak åpner på toppen) |
|||
(33 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | ''' | + | [[Fil:Folketeaterbygningen, Oslo.jpg|miniatyr|500x500pk|''Folketeaterbygningen fotografert i 2008. Youngstorget i forgrunnen. - Foto Imbecillsallad / Arbeiderpartiet / Creative Commons'']] |
+ | '''Folketeaterbygningen''', stor forretningsgård med fasade både mot [[Storgata]] (21/23) og [[Youngstorget]] (2), bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], tatt i bruk fra høsten 1934 og offisielt innviet 2. april 1935. | ||
− | Bygningen | + | Bygningen rommer foruten musikalscenen [[Folketeatret]] også kontorer, flere serveringsteder og hotell. Gjennom bygningen går [[Folketeaterpassasjen]] med inngangen til Folketeatret. |
− | Folketeaterbygningen ble under | + | Folketeaterbygningen har vært en viktig adresse for arbeiderbevegelsen og i byens musikk- og teaterhistorie. Det Norske Arbeiderparti og en rekke av bevegelsens organisasjoner flyttet inn her da bygningen var ny. Folketeatret har tidligere vært både kino og teater, foruten at [[Den Norske Opera & Ballett]] holdt til her i nesten 50 år, fra 1959 til 2008. Bygningen ble fredet i 2009. |
− | [[Kategori: | + | |
+ | Bygningen er oppført etter tegninger av arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide, og har et art deco-preg. Mot Youngstorget har bygningen elleve etasjer og en tilbaketrukket toppetasje, mens delen mot Storgata har 8 etasjer. Sidepartiene har syv etasjer. Bygningen er oppført i armert betong. Fasadene er i rød tegl hvor de nederste etasjene er forblendet med marmorplater. Sekundære fasader er pusset. | ||
+ | |||
+ | ==== Historikk ==== | ||
+ | Folketeaterbygningen ble oppført for [[Folketeatret]], en bevegelse etablert i 1918 for å skape en fast teaterscene for arbeiderklassen på østkanten. Prosjektets viktigste ildsjeler var skuespillerinnen Agnes Mowinckel og arbeiderpartipolitikeren Sverre Iversen. Den første planen var å reise en folketeaterbygning på [https://oslobyleksikon.meatdigital.no/Ankertorget Ankertorget], men dette ble forhindret da [https://oslobyleksikon.meatdigital.no/Gassverket. Gassverket] trengte tomten. Deretter kjøpte Folketeaterselskapet en tomt på [https://oslobyleksikon.meatdigital.no/Hammersborg_(str%C3%B8k) Hammersborg], men byggeplanene her måtte vike for [https://oslobyleksikon.meatdigital.no/Hovedbrannstasjonen Hovedbrannstasjonen]. Til slutt havnet prosjektet på tomten hvor de gamle [[Basarhallene]] stod, mellom Storgata og Nytorget ved det nåværende Youngstorget. En arkitektkonkurranse i 1926 ble vunnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide. Men det var nedgangstider og en heftig debatt oppstod rundt prosjektet, som var blitt en prestisjesak for Arbeiderpartiet. En drakamp over flere år endte med at Folketeaterbygningen ble reist 1932–1935. | ||
+ | |||
+ | Bygningen kom fra starten til å spille en viktig rolle i arbeiderbevegelsens historie. Da bygningen begynte å bli ferdig høsten 1934 flyttet en rekke av bevegelsens organisasjoner inn: Arbeiderbladet (som hadde redaksjon her til 1988, se [[Dagsavisen]]), Arbeidernes Aktietrykkeri, Bokbinderi og Klichéanstalt, Arbeidernes Oplysningsforbund, Arbeidernes Pressekontor, Arbeidernes Ungdomsfylking, Arbeidermagasinets og Arbeiderkvinnens redaksjonslokaler, [[Tiden Norsk Forlag|Tiden Norsk Forlags]] kontorer og Arbeidernes Avholdslag. Mødrehygienekontoret fikk kontorer i bygningen. | ||
+ | |||
+ | [[Oslo Arbeiderparti|Det norske Arbeiderparti]] flyttet sine kontorer hit i april 1935, for øvrig samtidig med at partiet overtok regjeringsmakten. Partiet har hatt kontorer her siden, og under valgkamper blir fasaden mot Youngstorget brukt til valgpropaganda. | ||
+ | |||
+ | På toppen av bygningen kom avholdsrestauranten Stratos. Erling Moes fiskebutikk flyttet inn da bygningen var ny, og denne tradisjonen lever videre under navnet ''Fiskeriet''. Den 23. desember 1935 ble Folketeatret, som en midlertidig løsning, innviet som kino. Den fikk navnet Verdensteatret og kom inn under det kommunale kinomonopolet ''Oslo Kinematografer''. | ||
+ | |||
+ | Under okkupasjonen 1940–1945 ble Folketeaterbygningen overtatt av det nazistiske Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet, dannet i september 1940 og ledet av Gulbrand Lunde til han døde i 1942, deretter av Rolf Jørgen Fuglesang. Arbeiderbladet ble stanset i august 1940, og redaksjonslokalene og trykkeriet overtatt av NS’ hovedorgan ''Fritt Folk'' som ble produsert her gjennom okkupasjonen. Her var også NS’ Propagandaskole. Kinoen Verdensteatret ble rekvirert av tyskerne i 1942 og brukt som Wehrmacht-kino til 1. juli 1944. Den ble også brukt av Varieté Nordland. Etter frigjøringen i 1945 ble bygningen overtatt av mannskaper fra Milorg. | ||
+ | |||
+ | Bygningens opprinnelige storrutete vinduer ble skiftet ut i 1980, noe som gav fasaden et vesentlig endret preg. Selv om de fleste av arbeiderbevegelsens institusjoner er flyttet ut eller nedlagt, har Folketeaterbygningen fremdeles preg av å være Arbeiderpartiets høyborg. Avholdsrestauranten Stratos i den tilbaketrukne etasjen på toppen av bygningen ble fra 2006 ''Stratos Konferanse og Selskapslokaler'' med vanlig skjenkerett, senere nedlagt, fra 2023 gjenåpnet som baren ''Byens Tak'' for utleie til arrangementer. Deler av bygningen er gjort om til hotell (''Hotel Folketeateret''). | ||
+ | |||
+ | [[Kategori:Fredede bygninger]] | ||
+ | [[Kategori:Teatre]] | ||
+ | [[Kategori:Kulturbygninger]] | ||
+ | [[Kategori:Kinoer]] | ||
+ | [[Kategori:Restauranter/kafeer]] | ||
+ | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
+ | [[Kategori:Operaer]] | ||
+ | {{#coordinates:primary|59.91456065|10.7497986505494|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
+ | [[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]] |
Nåværende revisjon fra 3. mar. 2023 kl. 08:51
Folketeaterbygningen, stor forretningsgård med fasade både mot Storgata (21/23) og Youngstorget (2), bydel St. Hanshaugen, tatt i bruk fra høsten 1934 og offisielt innviet 2. april 1935.
Bygningen rommer foruten musikalscenen Folketeatret også kontorer, flere serveringsteder og hotell. Gjennom bygningen går Folketeaterpassasjen med inngangen til Folketeatret.
Folketeaterbygningen har vært en viktig adresse for arbeiderbevegelsen og i byens musikk- og teaterhistorie. Det Norske Arbeiderparti og en rekke av bevegelsens organisasjoner flyttet inn her da bygningen var ny. Folketeatret har tidligere vært både kino og teater, foruten at Den Norske Opera & Ballett holdt til her i nesten 50 år, fra 1959 til 2008. Bygningen ble fredet i 2009.
Bygningen er oppført etter tegninger av arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide, og har et art deco-preg. Mot Youngstorget har bygningen elleve etasjer og en tilbaketrukket toppetasje, mens delen mot Storgata har 8 etasjer. Sidepartiene har syv etasjer. Bygningen er oppført i armert betong. Fasadene er i rød tegl hvor de nederste etasjene er forblendet med marmorplater. Sekundære fasader er pusset.
Historikk
Folketeaterbygningen ble oppført for Folketeatret, en bevegelse etablert i 1918 for å skape en fast teaterscene for arbeiderklassen på østkanten. Prosjektets viktigste ildsjeler var skuespillerinnen Agnes Mowinckel og arbeiderpartipolitikeren Sverre Iversen. Den første planen var å reise en folketeaterbygning på Ankertorget, men dette ble forhindret da Gassverket trengte tomten. Deretter kjøpte Folketeaterselskapet en tomt på Hammersborg, men byggeplanene her måtte vike for Hovedbrannstasjonen. Til slutt havnet prosjektet på tomten hvor de gamle Basarhallene stod, mellom Storgata og Nytorget ved det nåværende Youngstorget. En arkitektkonkurranse i 1926 ble vunnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide. Men det var nedgangstider og en heftig debatt oppstod rundt prosjektet, som var blitt en prestisjesak for Arbeiderpartiet. En drakamp over flere år endte med at Folketeaterbygningen ble reist 1932–1935.
Bygningen kom fra starten til å spille en viktig rolle i arbeiderbevegelsens historie. Da bygningen begynte å bli ferdig høsten 1934 flyttet en rekke av bevegelsens organisasjoner inn: Arbeiderbladet (som hadde redaksjon her til 1988, se Dagsavisen), Arbeidernes Aktietrykkeri, Bokbinderi og Klichéanstalt, Arbeidernes Oplysningsforbund, Arbeidernes Pressekontor, Arbeidernes Ungdomsfylking, Arbeidermagasinets og Arbeiderkvinnens redaksjonslokaler, Tiden Norsk Forlags kontorer og Arbeidernes Avholdslag. Mødrehygienekontoret fikk kontorer i bygningen.
Det norske Arbeiderparti flyttet sine kontorer hit i april 1935, for øvrig samtidig med at partiet overtok regjeringsmakten. Partiet har hatt kontorer her siden, og under valgkamper blir fasaden mot Youngstorget brukt til valgpropaganda.
På toppen av bygningen kom avholdsrestauranten Stratos. Erling Moes fiskebutikk flyttet inn da bygningen var ny, og denne tradisjonen lever videre under navnet Fiskeriet. Den 23. desember 1935 ble Folketeatret, som en midlertidig løsning, innviet som kino. Den fikk navnet Verdensteatret og kom inn under det kommunale kinomonopolet Oslo Kinematografer.
Under okkupasjonen 1940–1945 ble Folketeaterbygningen overtatt av det nazistiske Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet, dannet i september 1940 og ledet av Gulbrand Lunde til han døde i 1942, deretter av Rolf Jørgen Fuglesang. Arbeiderbladet ble stanset i august 1940, og redaksjonslokalene og trykkeriet overtatt av NS’ hovedorgan Fritt Folk som ble produsert her gjennom okkupasjonen. Her var også NS’ Propagandaskole. Kinoen Verdensteatret ble rekvirert av tyskerne i 1942 og brukt som Wehrmacht-kino til 1. juli 1944. Den ble også brukt av Varieté Nordland. Etter frigjøringen i 1945 ble bygningen overtatt av mannskaper fra Milorg.
Bygningens opprinnelige storrutete vinduer ble skiftet ut i 1980, noe som gav fasaden et vesentlig endret preg. Selv om de fleste av arbeiderbevegelsens institusjoner er flyttet ut eller nedlagt, har Folketeaterbygningen fremdeles preg av å være Arbeiderpartiets høyborg. Avholdsrestauranten Stratos i den tilbaketrukne etasjen på toppen av bygningen ble fra 2006 Stratos Konferanse og Selskapslokaler med vanlig skjenkerett, senere nedlagt, fra 2023 gjenåpnet som baren Byens Tak for utleie til arrangementer. Deler av bygningen er gjort om til hotell (Hotel Folketeateret).