Forskjell mellom versjoner av «Holmenkollbakken»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (11 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | ||
| − | + | [[Fil:Holmenkollbakken in background.jpg|miniatyr|600x600px|''Holmenkollbakken under VM på ski i 2011. Foto: Oskar Karlin / Wikimedia Commons'']] | |
| − | | | + | '''Holmenkollbakken''', [[Holmenkollen]], hoppbakke, av mange regnet som verdens fornemste. Opprinnelig bygd 1892 (bakkerekord 21,5 m), senere ombygd en rekke ganger. Holmenkollbakken er arena for det årlige [[Holmenkollrennene|Holmenkollrennet]] (spesielt hopprenn fra 1933, tidligere kombinert renn). Hopprenn i VM 1930, OL 1952 og VM i stor bakke 1966, 1982 og 2011. NM ble arrangert her 1986, 1995, 2004, 2006, 2011, 2015 og 2018. |
| − | |||
| − | |||
Starthuset ruver 60 m over bakken og ligger ca. 417 moh. Tilløpet er 96 m langt og er på det bratteste 36 grader. I øverste del av unnarennet (kulen) var det tidligere et bygg på tre etasjer som bl.a. hadde restaurant. [[Skimuseet]] hadde 1951–83 også sine lokaler her, men dette ligger nå ved siden av, delvis innbygd i fjellet. En ny liten bar i starthuset åpnet 2010. Sletta og nederste del av unnarennet er dannet ved flere utgravinger av [[Besserudtjernet]] og formet som et amfi. I amfiet og på begge sider av unnarennet er det sitteplasser for ca. 20 000 tilskuere. Fra 1982 til 2007 ble amfiet nederst i Holmenkollbakken fylt med vann til et 6 m dypt basseng, som bl.a. ble brukt som bade- og fiskeplass (utsatt fisk), vannski- og freestylehopping ut i vannet fra en spesialbakke i amfiet, samt underholdning fra en permanent scene over vannet. | Starthuset ruver 60 m over bakken og ligger ca. 417 moh. Tilløpet er 96 m langt og er på det bratteste 36 grader. I øverste del av unnarennet (kulen) var det tidligere et bygg på tre etasjer som bl.a. hadde restaurant. [[Skimuseet]] hadde 1951–83 også sine lokaler her, men dette ligger nå ved siden av, delvis innbygd i fjellet. En ny liten bar i starthuset åpnet 2010. Sletta og nederste del av unnarennet er dannet ved flere utgravinger av [[Besserudtjernet]] og formet som et amfi. I amfiet og på begge sider av unnarennet er det sitteplasser for ca. 20 000 tilskuere. Fra 1982 til 2007 ble amfiet nederst i Holmenkollbakken fylt med vann til et 6 m dypt basseng, som bl.a. ble brukt som bade- og fiskeplass (utsatt fisk), vannski- og freestylehopping ut i vannet fra en spesialbakke i amfiet, samt underholdning fra en permanent scene over vannet. | ||
| − | + | {{video|KttIFXcnv50|Video fra Holmenkollbakken i 1982|service=vimeo}} | |
| + | |||
| + | Holmenkollen nasjonalanlegg omfatter i tillegg skistadion for langrenn og skiskyting med skytebane, garderobeanlegg og serveringssteder i VM-huset og Kollenstua, asfaltbane for rulleski m.m. Den såkalte [[Gratishaugen]] på østsiden er atskilt fra resten av anlegget av [[Holmenkollveien]]. Fra denne går [[Kongeveien]] opp til og gjennom hoppbakken og ned igjen til Holmenkollveien på nordsiden. Her er [[Holmenkollen kapell]] (gjenreist 1996 etter brann) og en bronsestatue av kong Olav 5 på ski sammen med sin hund, avduket 1984 (utført av Annasif Døhlen). Ved Skimuseet står en statue av Fridtjof Nansen (utført av Finn Eriksen), flyttet hit 1964 fra [[Frammuseet|Framhuset]] på Bygdøy. Til ski-VM i 2011 kom en ny skulptur på nordsiden av bakken, Bikkja i bakken, utført av Elena Engelsen. | ||
[[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme|Skiforeningen]] står for driften av Holmenkollen nasjonalanlegg, som benyttes til skirenn på alle nivåer, også skiskyting og skiorientering, men først og fremst til de tradisjonsrike Holmenkollrennene. Andre store arrangementer har vært vinter-OL 1952 (nordiske skigrener), VM på ski 1930, 1966, 1982 og 2011, VM i skiskyting 1986, 1990, 2000 og 2016, samt internasjonale vinteridrettsleker for døve 1987. Anlegget drives også som et kultur- og turistanlegg, og har vært et av Norges mest populære turistmål om sommeren med over 1 mill. besøkende. Det ble tidligere arrangert konserter, bl.a. en årlig sommerkonsert i juni med [[Oslo-Filharmonien]], og underholdning av forskjellig slag. I 1973 og 1974 foregikk rockfestivalen [[Ragnarock]] her. | [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme|Skiforeningen]] står for driften av Holmenkollen nasjonalanlegg, som benyttes til skirenn på alle nivåer, også skiskyting og skiorientering, men først og fremst til de tradisjonsrike Holmenkollrennene. Andre store arrangementer har vært vinter-OL 1952 (nordiske skigrener), VM på ski 1930, 1966, 1982 og 2011, VM i skiskyting 1986, 1990, 2000 og 2016, samt internasjonale vinteridrettsleker for døve 1987. Anlegget drives også som et kultur- og turistanlegg, og har vært et av Norges mest populære turistmål om sommeren med over 1 mill. besøkende. Det ble tidligere arrangert konserter, bl.a. en årlig sommerkonsert i juni med [[Oslo-Filharmonien]], og underholdning av forskjellig slag. I 1973 og 1974 foregikk rockfestivalen [[Ragnarock]] her. | ||
==== Historikk ==== | ==== Historikk ==== | ||
| − | [[Fil:Holmenkollbakken | + | [[Fil:Holmenkollbakken 1952.jpg|miniatyr|600x600px|''Bakken under det spesielle hopprennet på Holmenkolldagen 9. mars 1952. Også dette rennet ble vunnet av olympiamesteren Arnfinn Bergmann. - Foto R. C. Wilse / Public Domain'']]Det første rennet i Holmenkollbakken ble arrangert 1892, etter at Foreningen til Ski-Idrettens Fremme hadde besluttet å flytte [[Husebyrennet]] til Holmenkollen pga. dårlige vær- og snøforhold i den lavereliggende [[Husebybakken]]. Initiativtagere var bl.a. veidirektør Hans Krag, som stod for den første veien til Holmenkollen 1887, og Fritz Huitfeldt. I det første rennet brukte man et hopp av snø og kvist midt i bakken, og Arne Ustvedt satte bakkerekord med 21,5 m. Hoppet ble de første årene flyttet opp og ned i bakken etter snøforholdene, før et permanent hopp av stein ble anlagt 1904. Det første fartsstillaset av tre ble oppført 1913 og var 9,5 m høyt. Store snømengder førte til at det raste sammen dagen etter Holmenkollrennet 1927, men samme år ble et nytt stillas (19 m høyt) reist lenger opp i bakken. Fra 1931 ble [[Besserudtjernet]] tappet helt ut om vinteren, tidligere dannet isen på tjernet sletta i bakken. Ved senere utbygginger ble unnarennet brattere og lengre ved utgraving av Besserudtjernet nederst og oppfyllinger over kulen øverst, samtidig som hoppet ble flyttet stadig høyere opp i bakken. Til VM 1940, som ble avlyst pga. krigen, fikk bakken et nytt fartstårn i betong (40 m høyt). Under den annen verdenskrig ble bakken liggende i tyskernes militæranlegg, [[Holmenkollen leir]], og det var satt opp en maskinkanon på toppen av tårnet. |
| − | Det første rennet i Holmenkollbakken ble arrangert 1892, etter at Foreningen til Ski-Idrettens Fremme hadde besluttet å flytte [[Husebyrennet]] til Holmenkollen pga. dårlige vær- og snøforhold i den lavereliggende [[Husebybakken]]. Initiativtagere var bl.a. veidirektør Hans Krag, som stod for den første veien til Holmenkollen 1887, og Fritz Huitfeldt. I det første rennet brukte man et hopp av snø og kvist midt i bakken, og Arne Ustvedt satte bakkerekord med 21,5 m. Hoppet ble de første årene flyttet opp og ned i bakken etter snøforholdene, før et permanent hopp av stein ble anlagt 1904. Det første fartsstillaset av tre ble oppført 1913 og var 9,5 m høyt. Store snømengder førte til at det raste sammen dagen etter Holmenkollrennet 1927, men samme år ble et nytt stillas (19 m høyt) reist lenger opp i bakken. Fra 1931 ble [[Besserudtjernet]] tappet helt ut om vinteren, tidligere dannet isen på tjernet sletta i bakken. Ved senere utbygginger ble unnarennet brattere og lengre ved utgraving av Besserudtjernet nederst og oppfyllinger over kulen øverst, samtidig som hoppet ble flyttet stadig høyere opp i bakken. Til VM 1940, som ble avlyst pga. krigen, fikk bakken et nytt fartstårn i betong (40 m høyt). Under den annen verdenskrig ble bakken liggende i tyskernes militæranlegg, [[Holmenkollen leir]], og det var satt opp en maskinkanon på toppen av tårnet. | ||
Etter krigen fortsatte utbyggingen, og til [[Olympiske vinterleker 1952|OL 1952]] ble hoppet og kulen i unnarennet utbygd i tre etasjer, og permanente tretribuner ble oppført på begge sider av unnarennet og rundt sletta, inkludert dommertårn og kongetribune. Kritisk punkt i bakken var da 63,5 m. Fartstårnet fikk heis og ble etter OL åpnet for publikum. Arkitekt var Frode Rinnan, som også stod for senere utvidelser av bakken. Til VM 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke, bl.a. ble tilløpet forlenget bakover og oppover. Bakken ble igjen utbygd foran VM 1982 ved at tilløpet ble ytterligere forlenget, Besserudtjernet helt utgravd og sletta formet som et amfi med nye betongtribuner rundt dette og på begge sider av unnarennet. Senere ble det bygd en permanent scene over enden av sletta, om sommeren over vannet i bassenget. Til hundreårsjubileet 1992 ble det ny utbygging med ny bakkeprofil og lengre hopp, samt flomlysanlegg for kveldsrenn og porselensspor for sommerskihopping. To småbakker for gutter og jenter ble bygd i sørsiden på amfiet rundt sletta, og start- og målområdet på langrennsarenaen ble hevet for å hindre at løperne gled inn i mål. 1998–99 ble det anlagt et nytt langrenns- og skiskytterstadion med bro over Holmenkollveien til Gratishaugen og omlagt løypenett, og bakkeprofilen ble endret med flytting av kritisk punkt fra 112 til 115 m. | Etter krigen fortsatte utbyggingen, og til [[Olympiske vinterleker 1952|OL 1952]] ble hoppet og kulen i unnarennet utbygd i tre etasjer, og permanente tretribuner ble oppført på begge sider av unnarennet og rundt sletta, inkludert dommertårn og kongetribune. Kritisk punkt i bakken var da 63,5 m. Fartstårnet fikk heis og ble etter OL åpnet for publikum. Arkitekt var Frode Rinnan, som også stod for senere utvidelser av bakken. Til VM 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke, bl.a. ble tilløpet forlenget bakover og oppover. Bakken ble igjen utbygd foran VM 1982 ved at tilløpet ble ytterligere forlenget, Besserudtjernet helt utgravd og sletta formet som et amfi med nye betongtribuner rundt dette og på begge sider av unnarennet. Senere ble det bygd en permanent scene over enden av sletta, om sommeren over vannet i bassenget. Til hundreårsjubileet 1992 ble det ny utbygging med ny bakkeprofil og lengre hopp, samt flomlysanlegg for kveldsrenn og porselensspor for sommerskihopping. To småbakker for gutter og jenter ble bygd i sørsiden på amfiet rundt sletta, og start- og målområdet på langrennsarenaen ble hevet for å hindre at løperne gled inn i mål. 1998–99 ble det anlagt et nytt langrenns- og skiskytterstadion med bro over Holmenkollveien til Gratishaugen og omlagt løypenett, og bakkeprofilen ble endret med flytting av kritisk punkt fra 112 til 115 m. | ||
| − | I forbindelse med arrangementet av Ski-VM i 2011 ble det utlyst arkitektkonkurranse for nytt Hollmekollanlegg. Konkurransen ble vunnet av det danske arkitektfirmaet Julien de Smedt Architects med prosjektet Holmenkollen Fyr, et meget radikalt og omfattende forslag som bl.a. innebar riving av den gamle Holmenkollbakken og omfattende landskapsmessige endringer med fjerning av store deler av Gratishaugen og Holmenkollveien lagt i tunnel under sletta. Kostnadene ved dette viste seg å bli så store at et redusert utkast ble valgt. Rivingen av den gamle bakken startet i 2008, og en ny Holmenkollbakke (K120), en ny [[Midtstubakken|Midtstubakke]] (K 95), en ny langrennsarena og et nytt skiskytteranlegg ble anlagt. Anlegget stod ferdig til prøve-VM i 2010. Den nye bakken atskiller seg fra den gamle ved at den er bygd i stål, ovarennet har ikke lenger tårn, men er bygd som en skrå, frittstående fagverkskonstruksjon. Hoppet og kulen er skjermet av store vindskjermer. | + | I forbindelse med arrangementet av Ski-VM i 2011 ble det utlyst arkitektkonkurranse for nytt Hollmekollanlegg. Konkurransen ble vunnet av det danske arkitektfirmaet Julien de Smedt Architects med prosjektet Holmenkollen Fyr, et meget radikalt og omfattende forslag som bl.a. innebar riving av den gamle Holmenkollbakken og omfattende landskapsmessige endringer med fjerning av store deler av Gratishaugen og Holmenkollveien lagt i tunnel under sletta. Kostnadene ved dette viste seg å bli så store at et redusert utkast ble valgt. Rivingen av den gamle bakken startet i 2008, og en ny Holmenkollbakke (K120), en ny [[Midtstubakken|Midtstubakke]] (K 95), en ny langrennsarena og et nytt skiskytteranlegg ble anlagt. Anlegget stod ferdig til prøve-VM i 2010. Den nye bakken atskiller seg fra den gamle ved at den er bygd i stål, ovarennet har ikke lenger tårn, men er bygd som en skrå, frittstående fagverkskonstruksjon. Hoppet og kulen er skjermet av store vindskjermer. I 2019 ble bakken tildelt [[Houens diplom|Houens fonds diplom.]] |
''[[Oslo Byleksikon|RBr/KAT]]'' | ''[[Oslo Byleksikon|RBr/KAT]]'' | ||
Nåværende revisjon fra 24. sep. 2023 kl. 12:16
Holmenkollbakken, Holmenkollen, hoppbakke, av mange regnet som verdens fornemste. Opprinnelig bygd 1892 (bakkerekord 21,5 m), senere ombygd en rekke ganger. Holmenkollbakken er arena for det årlige Holmenkollrennet (spesielt hopprenn fra 1933, tidligere kombinert renn). Hopprenn i VM 1930, OL 1952 og VM i stor bakke 1966, 1982 og 2011. NM ble arrangert her 1986, 1995, 2004, 2006, 2011, 2015 og 2018.
Starthuset ruver 60 m over bakken og ligger ca. 417 moh. Tilløpet er 96 m langt og er på det bratteste 36 grader. I øverste del av unnarennet (kulen) var det tidligere et bygg på tre etasjer som bl.a. hadde restaurant. Skimuseet hadde 1951–83 også sine lokaler her, men dette ligger nå ved siden av, delvis innbygd i fjellet. En ny liten bar i starthuset åpnet 2010. Sletta og nederste del av unnarennet er dannet ved flere utgravinger av Besserudtjernet og formet som et amfi. I amfiet og på begge sider av unnarennet er det sitteplasser for ca. 20 000 tilskuere. Fra 1982 til 2007 ble amfiet nederst i Holmenkollbakken fylt med vann til et 6 m dypt basseng, som bl.a. ble brukt som bade- og fiskeplass (utsatt fisk), vannski- og freestylehopping ut i vannet fra en spesialbakke i amfiet, samt underholdning fra en permanent scene over vannet.
Holmenkollen nasjonalanlegg omfatter i tillegg skistadion for langrenn og skiskyting med skytebane, garderobeanlegg og serveringssteder i VM-huset og Kollenstua, asfaltbane for rulleski m.m. Den såkalte Gratishaugen på østsiden er atskilt fra resten av anlegget av Holmenkollveien. Fra denne går Kongeveien opp til og gjennom hoppbakken og ned igjen til Holmenkollveien på nordsiden. Her er Holmenkollen kapell (gjenreist 1996 etter brann) og en bronsestatue av kong Olav 5 på ski sammen med sin hund, avduket 1984 (utført av Annasif Døhlen). Ved Skimuseet står en statue av Fridtjof Nansen (utført av Finn Eriksen), flyttet hit 1964 fra Framhuset på Bygdøy. Til ski-VM i 2011 kom en ny skulptur på nordsiden av bakken, Bikkja i bakken, utført av Elena Engelsen.
Skiforeningen står for driften av Holmenkollen nasjonalanlegg, som benyttes til skirenn på alle nivåer, også skiskyting og skiorientering, men først og fremst til de tradisjonsrike Holmenkollrennene. Andre store arrangementer har vært vinter-OL 1952 (nordiske skigrener), VM på ski 1930, 1966, 1982 og 2011, VM i skiskyting 1986, 1990, 2000 og 2016, samt internasjonale vinteridrettsleker for døve 1987. Anlegget drives også som et kultur- og turistanlegg, og har vært et av Norges mest populære turistmål om sommeren med over 1 mill. besøkende. Det ble tidligere arrangert konserter, bl.a. en årlig sommerkonsert i juni med Oslo-Filharmonien, og underholdning av forskjellig slag. I 1973 og 1974 foregikk rockfestivalen Ragnarock her.
Historikk
Det første rennet i Holmenkollbakken ble arrangert 1892, etter at Foreningen til Ski-Idrettens Fremme hadde besluttet å flytte Husebyrennet til Holmenkollen pga. dårlige vær- og snøforhold i den lavereliggende Husebybakken. Initiativtagere var bl.a. veidirektør Hans Krag, som stod for den første veien til Holmenkollen 1887, og Fritz Huitfeldt. I det første rennet brukte man et hopp av snø og kvist midt i bakken, og Arne Ustvedt satte bakkerekord med 21,5 m. Hoppet ble de første årene flyttet opp og ned i bakken etter snøforholdene, før et permanent hopp av stein ble anlagt 1904. Det første fartsstillaset av tre ble oppført 1913 og var 9,5 m høyt. Store snømengder førte til at det raste sammen dagen etter Holmenkollrennet 1927, men samme år ble et nytt stillas (19 m høyt) reist lenger opp i bakken. Fra 1931 ble Besserudtjernet tappet helt ut om vinteren, tidligere dannet isen på tjernet sletta i bakken. Ved senere utbygginger ble unnarennet brattere og lengre ved utgraving av Besserudtjernet nederst og oppfyllinger over kulen øverst, samtidig som hoppet ble flyttet stadig høyere opp i bakken. Til VM 1940, som ble avlyst pga. krigen, fikk bakken et nytt fartstårn i betong (40 m høyt). Under den annen verdenskrig ble bakken liggende i tyskernes militæranlegg, Holmenkollen leir, og det var satt opp en maskinkanon på toppen av tårnet.
Etter krigen fortsatte utbyggingen, og til OL 1952 ble hoppet og kulen i unnarennet utbygd i tre etasjer, og permanente tretribuner ble oppført på begge sider av unnarennet og rundt sletta, inkludert dommertårn og kongetribune. Kritisk punkt i bakken var da 63,5 m. Fartstårnet fikk heis og ble etter OL åpnet for publikum. Arkitekt var Frode Rinnan, som også stod for senere utvidelser av bakken. Til VM 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke, bl.a. ble tilløpet forlenget bakover og oppover. Bakken ble igjen utbygd foran VM 1982 ved at tilløpet ble ytterligere forlenget, Besserudtjernet helt utgravd og sletta formet som et amfi med nye betongtribuner rundt dette og på begge sider av unnarennet. Senere ble det bygd en permanent scene over enden av sletta, om sommeren over vannet i bassenget. Til hundreårsjubileet 1992 ble det ny utbygging med ny bakkeprofil og lengre hopp, samt flomlysanlegg for kveldsrenn og porselensspor for sommerskihopping. To småbakker for gutter og jenter ble bygd i sørsiden på amfiet rundt sletta, og start- og målområdet på langrennsarenaen ble hevet for å hindre at løperne gled inn i mål. 1998–99 ble det anlagt et nytt langrenns- og skiskytterstadion med bro over Holmenkollveien til Gratishaugen og omlagt løypenett, og bakkeprofilen ble endret med flytting av kritisk punkt fra 112 til 115 m.
I forbindelse med arrangementet av Ski-VM i 2011 ble det utlyst arkitektkonkurranse for nytt Hollmekollanlegg. Konkurransen ble vunnet av det danske arkitektfirmaet Julien de Smedt Architects med prosjektet Holmenkollen Fyr, et meget radikalt og omfattende forslag som bl.a. innebar riving av den gamle Holmenkollbakken og omfattende landskapsmessige endringer med fjerning av store deler av Gratishaugen og Holmenkollveien lagt i tunnel under sletta. Kostnadene ved dette viste seg å bli så store at et redusert utkast ble valgt. Rivingen av den gamle bakken startet i 2008, og en ny Holmenkollbakke (K120), en ny Midtstubakke (K 95), en ny langrennsarena og et nytt skiskytteranlegg ble anlagt. Anlegget stod ferdig til prøve-VM i 2010. Den nye bakken atskiller seg fra den gamle ved at den er bygd i stål, ovarennet har ikke lenger tårn, men er bygd som en skrå, frittstående fagverkskonstruksjon. Hoppet og kulen er skjermet av store vindskjermer. I 2019 ble bakken tildelt Houens fonds diplom.
Bakkerekorder
Bakkerekorder menn
| År | Navn | Meter |
| 1892 | Arne Ustvedt | 21,5 |
| 1893 | Ingemann Sverre | 22 |
| 1894 | Jonas Holmen | 22,5 |
| 1894 | Iver Dahl | 23 |
| 1896 | Kristian Tandberg | 24 |
| 1896 | Cato Aall | 24,5 |
| 1897 | Eivind Roll | 25 |
| 1897 | Morten Hansen | 25,5 |
| 1902* | Reidar Gjølme | 29,5 |
| 1909 | Leif Berg | 31 |
| 1911* | Tore Viker | 33 |
| 1914* | Paul Braaten | 33,5 |
| 1914 | Johs. Thomassen | 34 |
| 1914 | Ole Grimsby | 35 |
| 1917* | Gregorius Gravli | 35,5 |
| 1917 | Hans O. Oset | 36 |
| 1917 | Inge Roll | 37,5 |
| 1918* | Ivar S. Dahl | 38 |
| 1918 | Josef Henriksen | 42 |
| 1922 | Narve Bonna | 43,5 |
| 1922 | Jacob Tullin Thams | 46 |
| 1928* | Harald Sørensen | 47 |
| 1928 | Hans Vinjarengen | 47,5 |
| 1928 | Alf Andersen | 48 |
| 1929 | Roar Hellum | 48,5 |
| 1929 | Bjarne Rosen | 49,5 |
| 1929 | Arvid Smedsrud | 50 |
| 1930 | Olaf Ulland | 50,5 |
| 1930 | Knut Kobberstad | 51 |
| 1930 | Reidar Andersen | 52 |
| 1938 | Trygve Gundersen | 54,5 |
| 1939* | Harry Lagert | 55 |
| 1939 | Thorstein Skinnarland | 57 |
| 1939 | Magnar Fosseide | 58 |
| 1939 | Ole Jansen | 58 |
| 1939 | Tore Fossbekk | 59 |
| 1939 | Einar Burdal | 59,5 |
| 1939 | Sven Selånger, Sverige | 62 |
| 1940* | Reidar Karlsen | 65,5 |
| 1940 | Sigurd Haanes | 66 |
| 1940 | Jens Østby | 68 |
| 1940 | Kolbjørn Skjæveland | 68,5 |
| 1947* | Olav Stavik | 70 |
| 1947 | Hans Kaarstein | 71 |
| 1959* | Otto Leodolter, Østerrike | 71,5 |
| 1962 | Tormod Knutsen | 73,5 |
| 1962 | Yosuke Eto, Japan | 78 |
| 1962 | Toralf Engan | 78,5 |
| 1962 | Toralf Engan | 80,5 |
| 1963* | Gene Kotlarek, USA | 81,5 |
| 1963 | Torbjørn Yggeseth | 84,5 |
| 1964 | Veikko Kankkonen, Finland | 85 |
| 1964 | Veikko Kankkonen, Finland | 87 |
| 1965 | Lars Grini | 89 |
| 1968 | Gjert Andersen | 89 |
| 1968 | Bjørn Wirkola | 91 |
| 1969 | Topi Mattila, Finland | 92 |
| 1976 | Karl Schnabl, Østerrike | 96,5 |
| 1977 | Thomas Meisinger, Øst-Tyskland | 98,5 |
| 1980* | Tom Levorstad | 105 |
| 1980 | Ole Bremseth | 108,5 |
| 1981 | Primoz Ulaga, Jugoslavia | 109,5 |
| 1985 | Heiko Hunger, Øst-Tyskland | 110,5 |
| 1992* | Jon Inge Kjørum | 113,5 |
| 1993 | Steinar Solhaug | 114,5 |
| 1994 | Mario Stecher, Østerrike | 126,5 |
| 1997 | Håvard Lie | 127 |
| 1999* | Olav Magne Dønnem | 131 |
| 2000 | Sven Hannawald, Tyskland | 132,5 |
| 2005 | Andreas Widhölzl, Østerrike | 134 |
| 2006 | Tommy Ingebrigtsen | 136 |
| 2010* | Andreas Kofler, Østerrike | 139,5 |
| 2011 | Andreas Kofler, Østerrike | 141 |
| 2019 | Robert Johansson | 144 |
Bakkerekorder kvinner
| 2000 | Helena Olsson, Sverige | 101 |
| 2001 | Daniela Iraschko, Østerrike | 110 |
| 2002 | Anette Sagen | 116 |
| 2004 | Anette Sagen | 127,5 |
| 2005 | Anette Sagen | 128 |
| 2013* | Sarah Hendrickson, USA | 133,5 |
| 2013 | Sara Takanashi, Japan | 134 |
| 2016 | Maren Lundby | 136,5 |
| 2016 | Sara Takanashi, Japan | 137,5 |
* Bakken bygd større