Forskjell mellom versjoner av «Gamle Logen»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(5 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Gamle Logen OB.Y3210.jpg|miniatyr|600x600pk|'' Gamle logen i 1929. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum'']]'''Gamle Logen,''' ''Logens gamle festsal'', [[Grev Wedels plass]] 2, festlokale tatt i bruk 1844. [[Frimurerorden|Frimurerne]] besluttet 1835 å reise en egen bygning; samtidig manglet byen et festlokale, og etter initiativ fra grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) kom det i stand et samarbeid mellom frimurerne og byens borgere om å reise en losjebygning, der festsalen samtidig skulle stilles til kommunens rådighet som representasjonslokale. Bygningen ble oppført etter tegninger av Christian H. Malling og Jens S. Seidelin. Den ble innviet 1839, men den store festsalen var ikke ferdig før i 1844. Salen er dekorert i empirestil, den har en enestående akustikk, og var lenge byens fremste fest- og konsertlokale. Bygningen ble overdratt til kommunen i 1862, på det vilkår at festivitetslokalet skulle vedlikeholdes.
+
[[Fil:Gamle Logen OB.Y3210.jpg|miniatyr|600x600pk|'' Gamle Logen i 1929. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum'']]'''Gamle Logen,''' ''Logens gamle festsal'', [[Grev Wedels plass]] 2, fest- og konsertlokale tatt i bruk 1844. [[Frimurerorden|Frimurerne]] besluttet i 1835 å reise en egen bygning. Bygen manglet et festlokale, og etter initiativ fra grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) kom det i stand et samarbeid mellom frimurerne og byens borgere om å reise en losjebygning, der festsalen også skulle stilles til kommunens rådighet som representasjonslokale.  
  
Gamle Logen spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske kulturidentiteten på 1800-tallet. Blant kunstnerne som hadde sitt virke her, var Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Ole Bull, Johan Svendsen, Halfdan Kierulf og Bjørnstjerne Bjørnson. På 1900-tallet hadde Filharmonisk Selskaps Orkester sin åpningskonsert her i 1909; blant utenlandske gjester som opptrådte her frem til 1940 var Louis Armstrong (2. november 1933) og Django Reinhardt (8. februar 1939).
+
Bygningen ble oppført etter tegninger av Christian H. Malling og Jens S. Seidelin. Den ble innviet 1839, men den store festsalen var ikke ferdig før i 1844. Salen er dekorert i empirestil, den har en enestående akustikk, og var lenge byens fremste fest- og konsertlokale. Bygningen ble overdratt til kommunen i 1862 på det vilkår at festivitetslokalet skulle vedlikeholdes.
  
Frimurerne leide lokaler i bygningen til 1894, da den nye losjebygningen [[Frimurerlosjen|Stamhuset]] i [[Nedre Vollgate]] stod ferdig. En sørfløy ble tilbygd omkring 1880 (ark. Wilhelm von Hanno) og brukes nå som barnehage. Bygningen tjente som møtelokaler for bystyret fra slutten av 1800-tallet til [[Rådhuset]] ble tatt i bruk 1947. 1945 ble Logen brukt som rettslokale under prosessen mot Vidkun Quisling.  
+
Gamle Logen spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske kulturidentiteten på 1800-tallet. Blant kunstnerne som hadde tilknytning til virksomheten er, var Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Ole Bull, Johan Svendsen, Halfdan Kierulf og Bjørnstjerne Bjørnson. Musikkforeningen holdt konserter her. Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester) holdt sin åpningskonsert her 27. september 1919 og hadde dette som sitt faste konsertlokale den første tiden. Blant utenlandske musikere som har opptrådt her er Louis Armstrong 2. november 1933 og Django Reinhardt 8. februar 1939.
 +
 
 +
Frimurerne leide lokaler i bygningen til 1894, da den nye losjebygningen [[Frimurerlosjen|Stamhuset]] i [[Nedre Vollgate]] stod ferdig. En sørfløy ble tilbygd omkring 1880 (ark. Wilhelm von Hanno) og brukes nå som barnehage. Bygningen tjente som møtelokaler for bystyret fra slutten av 1800-tallet til [[Rådhuset]] ble tatt i bruk 1947. I september 1945 ble Logen brukt som rettslokale under prosessen mot Vidkun Quisling.  
 +
 
 +
I 1947 ble bygningen tatt i bruk av Oslo losse- og lastekontor og den store salen ble kantine for arbeiderne. Det hadde knapt vært holdt en konsert her etter krigen før Oslo Sommeropera «gjenåpnet» festsalen 30. juni 1984 med premiere på Mozarts opera ''Cosi fan tutte''. Mozart-forestillinger fulgte også sommeren 1985 og 1986. Dette bidro til at det i 1986 ble etablert en stiftelse som igangsatte restaurering av bygningen og salen (ark. Eliassen og Lambertz-Nilssen A/S). Logen gjenåpnet 11. oktober 1988. Ved inngangen står en statue av Edvard Grieg, utført av Marit Wiklund 1993. Bygningen er fredet. Den er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[Blå skilt|blå skilt.]]
  
Fra 1947 ble bygningen brukt av Oslo losse- og lastekontor, den store salen som kantine; etter krigen hadde det knapt vært holdt en konsert der, inntil Oslo Sommeropera «gjenåpnet» festsalen sommeren 1984. I 1986 ble det etablert en stiftelse som stod for restaurering av bygningen og konsertsalen. Arbeidene var utført 1988 (ark. Eliassen og Lambertz-Nilssen A/S), og bygningen ble gjenåpnet 11. okt. 1988. Ved inngangen står en statue av Edvard Grieg, utført av Marit Wiklund 1993. Logebygningen er fredet. Den er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[Blå skilt|blå skilt.]]
 
 
[[Kategori:Arkitektur]]
 
[[Kategori:Arkitektur]]
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 
[[Kategori:Forsamlingshus]]
 
[[Kategori:Forsamlingshus]]
 
[[Kategori:Vernede bygninger]]
 
[[Kategori:Vernede bygninger]]
{{#coordinates:primary|59.9071191125883|10.741678476333616|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
+
{{#coordinates:primary|59.907178286739956|10.741600692272186|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 12. feb. 2024 kl. 14:15

Gamle Logen i 1929. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Gamle Logen, Logens gamle festsal, Grev Wedels plass 2, fest- og konsertlokale tatt i bruk 1844. Frimurerne besluttet i 1835 å reise en egen bygning. Bygen manglet et festlokale, og etter initiativ fra grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) kom det i stand et samarbeid mellom frimurerne og byens borgere om å reise en losjebygning, der festsalen også skulle stilles til kommunens rådighet som representasjonslokale.

Bygningen ble oppført etter tegninger av Christian H. Malling og Jens S. Seidelin. Den ble innviet 1839, men den store festsalen var ikke ferdig før i 1844. Salen er dekorert i empirestil, den har en enestående akustikk, og var lenge byens fremste fest- og konsertlokale. Bygningen ble overdratt til kommunen i 1862 på det vilkår at festivitetslokalet skulle vedlikeholdes.

Gamle Logen spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske kulturidentiteten på 1800-tallet. Blant kunstnerne som hadde tilknytning til virksomheten er, var Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Ole Bull, Johan Svendsen, Halfdan Kierulf og Bjørnstjerne Bjørnson. Musikkforeningen holdt konserter her. Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester) holdt sin åpningskonsert her 27. september 1919 og hadde dette som sitt faste konsertlokale den første tiden. Blant utenlandske musikere som har opptrådt her er Louis Armstrong 2. november 1933 og Django Reinhardt 8. februar 1939.

Frimurerne leide lokaler i bygningen til 1894, da den nye losjebygningen Stamhuset i Nedre Vollgate stod ferdig. En sørfløy ble tilbygd omkring 1880 (ark. Wilhelm von Hanno) og brukes nå som barnehage. Bygningen tjente som møtelokaler for bystyret fra slutten av 1800-tallet til Rådhuset ble tatt i bruk 1947. I september 1945 ble Logen brukt som rettslokale under prosessen mot Vidkun Quisling.

I 1947 ble bygningen tatt i bruk av Oslo losse- og lastekontor og den store salen ble kantine for arbeiderne. Det hadde knapt vært holdt en konsert her etter krigen før Oslo Sommeropera «gjenåpnet» festsalen 30. juni 1984 med premiere på Mozarts opera Cosi fan tutte. Mozart-forestillinger fulgte også sommeren 1985 og 1986. Dette bidro til at det i 1986 ble etablert en stiftelse som igangsatte restaurering av bygningen og salen (ark. Eliassen og Lambertz-Nilssen A/S). Logen gjenåpnet 11. oktober 1988. Ved inngangen står en statue av Edvard Grieg, utført av Marit Wiklund 1993. Bygningen er fredet. Den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.