Forskjell mellom versjoner av «Tonsen transformatorstasjon»
| (4 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Tonsen Transformatorstasjon-3.jpg|miniatyr|600x600pk|Transformatorstasjonen sett fra nord. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo byleksikon]] | ||
| + | [[Fil:Tonsen Transformatorstasjon-1.jpg|miniatyr|600x600pk|Transformatorstasjonen sett fra Sinsenveien. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo byleksikon]] | ||
'''Tonsen transformatorstasjon,''' [[Sinsenveien]] 86, transformatorstasjon tatt i bruk da overføringsanlegg fra Kykkelsrudanlegget, landets største kraftproduksjons- og overføringsanlegg ble satt i drift i 1903. Langs den lange ledningen fra Kykkelsrud kraftverk i Askim til Slemmestad i Røyken var det en rekke transformatorstasjoner, bl.a den på [[Tonsen gård|Tonsen]]. Hit kom kraften fra Glomma før den ble fordelt til Aker herred og senere til Kristiania i de første tiårene av 1900-tallet. Det var det private selskapet ''Glommen Træsliberi'' som stod for utbyggingen av både ledningsnettet og transformatorstasjonene; den største av disse var Tonsen med to trasnformatorer. I 1917 erhvervet Aker kommune Rånåsfoss i Sørum, og startet byggingen av et nytt kommunalt kraftverk, ferdig i 1922. Samme år ble [[Aker Elektrisitetsverk]] etablert som et kommunalt selskap. | '''Tonsen transformatorstasjon,''' [[Sinsenveien]] 86, transformatorstasjon tatt i bruk da overføringsanlegg fra Kykkelsrudanlegget, landets største kraftproduksjons- og overføringsanlegg ble satt i drift i 1903. Langs den lange ledningen fra Kykkelsrud kraftverk i Askim til Slemmestad i Røyken var det en rekke transformatorstasjoner, bl.a den på [[Tonsen gård|Tonsen]]. Hit kom kraften fra Glomma før den ble fordelt til Aker herred og senere til Kristiania i de første tiårene av 1900-tallet. Det var det private selskapet ''Glommen Træsliberi'' som stod for utbyggingen av både ledningsnettet og transformatorstasjonene; den største av disse var Tonsen med to trasnformatorer. I 1917 erhvervet Aker kommune Rånåsfoss i Sørum, og startet byggingen av et nytt kommunalt kraftverk, ferdig i 1922. Samme år ble [[Aker Elektrisitetsverk]] etablert som et kommunalt selskap. | ||
20. juli 1933 slo lynet ned i transformatorstasjonen, og både bygningen og installasjonene ble totalskadet, og hele Aker ble mørklagt. En ny transformatorstasjon stod ferdig oppført i 1934, arkitekt var Jørgen Berner. | 20. juli 1933 slo lynet ned i transformatorstasjonen, og både bygningen og installasjonene ble totalskadet, og hele Aker ble mørklagt. En ny transformatorstasjon stod ferdig oppført i 1934, arkitekt var Jørgen Berner. | ||
| + | [[Kategori:Transformatorstasjoner]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Bjerke]] | ||
Nåværende revisjon fra 26. aug. 2024 kl. 11:54
Tonsen transformatorstasjon, Sinsenveien 86, transformatorstasjon tatt i bruk da overføringsanlegg fra Kykkelsrudanlegget, landets største kraftproduksjons- og overføringsanlegg ble satt i drift i 1903. Langs den lange ledningen fra Kykkelsrud kraftverk i Askim til Slemmestad i Røyken var det en rekke transformatorstasjoner, bl.a den på Tonsen. Hit kom kraften fra Glomma før den ble fordelt til Aker herred og senere til Kristiania i de første tiårene av 1900-tallet. Det var det private selskapet Glommen Træsliberi som stod for utbyggingen av både ledningsnettet og transformatorstasjonene; den største av disse var Tonsen med to trasnformatorer. I 1917 erhvervet Aker kommune Rånåsfoss i Sørum, og startet byggingen av et nytt kommunalt kraftverk, ferdig i 1922. Samme år ble Aker Elektrisitetsverk etablert som et kommunalt selskap.
20. juli 1933 slo lynet ned i transformatorstasjonen, og både bygningen og installasjonene ble totalskadet, og hele Aker ble mørklagt. En ny transformatorstasjon stod ferdig oppført i 1934, arkitekt var Jørgen Berner.