Forskjell mellom versjoner av «Gjersjøelva»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Ny side: '''Gjersjøelva''', renner fra Gjersjøen i Oppegård kommune og nordover til Bunnefjorden. Gjersjøelva er 2.5 km lang med et høydefall på 40 m og er delt inn i Nydammen, Øvre fall,…)
 
 
(12 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Gjersjøelva''', renner fra Gjersjøen i Oppegård kommune og nordover til Bunnefjorden. Gjersjøelva er 2.5 km lang med et høydefall på 40 m og er delt inn i Nydammen, Øvre fall, Langstrøms og Nedre fall. Nedre del danner grensen mellom Oslo og Oppegård kommune. I kommuneplanen er området avsatt til landbruk, natur og friluftsliv.
+
'''Gjersjøelva''', elv som renner fra Gjersjøen i Nordre Follo kommune og nordover til [[Bunnefjorden]], tidligere kalt [[Hvitebjørnselva]]. Gjersjøelva er 2,5 km lang med et høydefall på 40 m og er delt inn i Nydammen, Øvre fall, Langstrøms og Nedre fall. Nedre del danner grensen mellom Oslo og Nordre Follo kommune.  
Landskapet heller flere steder bratt ned mot elven som gjorde det mulig å kontrollere elven på en slik måte at den tidlig ble tatt i bruk til utnyttelse av vannkraften. Den nederste 1.5 km av elven har en industrihistorie på over 450 år med 4 oppgangssager, 2 møller, ett kruttverk og 2 kraftstasjoner. Alle installasjoner var på elvens vestre side eller gamle Hvitebjørns eie, og Gjersjøelva het derfor i tidligere tider Hvitebjørnelva. Tilgangen tømmer og vannkraft skapte store verdier for eierne som eksporterte trevirke til hele Europa, og Ljansgodset ble med dette en av Norges viktigste eiendommer gjennom tidene.
+
 
Cistercienserne som holdt til i klosteret på Hovedøya, bygde den første oppgangssagen i Gjersjøelva. I gamle papirer omtales denne som den første i sitt slag i landet, ca. 1400, eller tidlig på 1500 tallet. Det som er sikkert er at Gjersjøelva har landets eldste sagfundamenter med ruiner etter de første sagene som fremdeles ligger godt bevart i nedre del av elven.
+
Ved Gjersjøelva lå en av de første vannsagene (oppgangssagene) i Norge, den ble bygd først på 1500-tallet, muligens av cistercienserne fra klosteret på [[Hovedøya]]. Sagen hørte til gården Hvitebjørn som i 1529 ble kjøpt av riksråd Henrik Krummedike. Hvitebjørngodset og [[Stubljan gård]] kom i 1694 én hånd og ble deretter vanligvis betegnet som Ljansbruket eller Ljansgodset. Gjersjøelva spilte en vesentlig rolle i driften av bruket, både som grunnlag for sagbruksvirksomheten, gjennom utskiping av av trelast fra havnen i elvemunningen og ved annen industrivirksomhet. Det var en kruttmølle ved Gjersjøelva fra ca. 1750, som sprang i luften 1759 og 1760, men fortsatte driften til 1870.  
I elvemunningen er det i dag småbåthavn. Her var det tidligere en tømmerterminal for Tofte Cellulose som ble nedlagt i 2007.
+
 
Gjersjøelva natur- og kulturpark har anlagt natursti langs elvas kulturminner med gamle bilder og informasjonstavler som blir benyttet av mange. Stien går igjennom Follos største svartorskog samt det området i Oppegård kommune som er rikest på biologisk mangfold.
+
I elvemunningen er det i dag småbåthavn. Her var det tidligere en tømmerterminal for Tofte Cellulose, som ble nedlagt i 2007.
Oppegård Jeger- og fiskerforening har med mange fiskestelltiltak sørget for god oppgang av laks og sjøørret hver høst til glede for både fiskere og skuelystne.
+
[[Kategori:Elver og bekker]]
Gjersjøelva natur- og kulturpark har bygd oppgangssag og kvernhus som viser hvordan vannkraften ble utnyttet i tidligere tider. En gammel arbeiderbolig på over 400 m2 er omgjort til et lokalhistorisk museum der industrihistorien i Gjersjøelva og hovedhuset i Hvervenbukta som brant i 1913, er en viktig del av utstillingen.
+
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
 +
 
 +
{{#coordinates:primary|59.82657157762084|10.768822431564331|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 11. okt. 2024 kl. 06:39

Gjersjøelva, elv som renner fra Gjersjøen i Nordre Follo kommune og nordover til Bunnefjorden, tidligere kalt Hvitebjørnselva. Gjersjøelva er 2,5 km lang med et høydefall på 40 m og er delt inn i Nydammen, Øvre fall, Langstrøms og Nedre fall. Nedre del danner grensen mellom Oslo og Nordre Follo kommune.

Ved Gjersjøelva lå en av de første vannsagene (oppgangssagene) i Norge, den ble bygd først på 1500-tallet, muligens av cistercienserne fra klosteret på Hovedøya. Sagen hørte til gården Hvitebjørn som i 1529 ble kjøpt av riksråd Henrik Krummedike. Hvitebjørngodset og Stubljan gård kom i 1694 på én hånd og ble deretter vanligvis betegnet som Ljansbruket eller Ljansgodset. Gjersjøelva spilte en vesentlig rolle i driften av bruket, både som grunnlag for sagbruksvirksomheten, gjennom utskiping av av trelast fra havnen i elvemunningen og ved annen industrivirksomhet. Det var en kruttmølle ved Gjersjøelva fra ca. 1750, som sprang i luften 1759 og 1760, men fortsatte driften til 1870.

I elvemunningen er det i dag småbåthavn. Her var det tidligere en tømmerterminal for Tofte Cellulose, som ble nedlagt i 2007.