Stubljan gård

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart

Stubljan, gård med gnr. 193/1, lå ved Hvervenbukta. Gården var bondegods og ble utskilt fra Nedre Ljan omkring 1600. Den ble opprinnelig kalt Søndre Ljan, men fikk senere navn etter den første eieren, Christopher Nilssøn Stub. Omkring 1700 kom Stubljan på samme hånd som Hvitebjørngodset i Oppegård og dannet Ljansgodset, som hadde store landeiendommer. Peder Holter kjøpte gården 1765 og oppførte den store hovedbygningen som stod til 1913, da den brant ned. Etter Holters død overtok enken, Maren Juel, og hennes tredje mann, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz, solgte gården 1799 til Lars Ingier.

Restene av gårds- og parkanlegget fra 1700-tallet er fredet, deriblant lysthuset i forblendet bindingsverk med mansardtak. Dette er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Stubljan. To portnerboliger ved parkeringsplassen i Hvervenbukta, oppført 1898. – Se også artikkelen om gården Ljan.

Krigsårene

Den 1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av Ljanskollen. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av Mosseveien og der den gamle herregården hadde ligget. Organisation Todt hadde her en Sonderbauleitung. Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i Hvervenbukta skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for Mosseveien, ca. 100 meter sør for Lusetjernbekken, skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom Holmlia (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til Østfoldbanen litt sør for Holmlia stoppested, der oljen kunne fylles over i tankvogner. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På Holm gård rekvirerte tyskerne grisehuset og garasjen til anleggskontorer og et rom i uthuset til verktøy.

Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. Sidesporet fra Holmlia stod ferdig og ble brukt av NSB til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er Holm gård. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av Ljanskollen er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for Mosseveien. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen