Forskjell mellom versjoner av «Bakkehaugen gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartm (KAT flyttet siden Bakkehaugen til Bakkehaugen (gård) uten å etterlate en omdirigering) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Bakkehaugen''', gnr. 57/10, [[Maridalsveien]] 268. Hans Nielsen Hauges bror Michel kjøpte [[Bakke (1)|Bakke]] i 1810 og skilte ut Bakkehaugen 1811 som bolig til broren da han kom ut av fengselet. Hans Nielsen Hauge bodde her til 1817, da han kjøpte gården [[Bredtvet]] og flyttet dit. Bakkehaugen ble fradelt [[Bakke (2)|Bakke]], gnr. 57/5 i 1822. Da solgte Hans Nielsen Hauge en del av Bakke og Bakkeengen til sin venn boktrykker Christopher Grøndahl (1784–1864, se også [[Grøndahl & Søn]]), som anla bruket Bakkehaugen. Den opprinnelige enetasjes hovedbygningen med svalgang på vestsiden mot gården, der Hauge bodde, er bevart; tunet er senere utbygd med ny hovedbygning. Eies i dag av Oslo kommune, drives som barnehage. | |
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
Revisjonen fra 28. nov. 2017 kl. 13:31
Bakkehaugen, gnr. 57/10, Maridalsveien 268. Hans Nielsen Hauges bror Michel kjøpte Bakke i 1810 og skilte ut Bakkehaugen 1811 som bolig til broren da han kom ut av fengselet. Hans Nielsen Hauge bodde her til 1817, da han kjøpte gården Bredtvet og flyttet dit. Bakkehaugen ble fradelt Bakke, gnr. 57/5 i 1822. Da solgte Hans Nielsen Hauge en del av Bakke og Bakkeengen til sin venn boktrykker Christopher Grøndahl (1784–1864, se også Grøndahl & Søn), som anla bruket Bakkehaugen. Den opprinnelige enetasjes hovedbygningen med svalgang på vestsiden mot gården, der Hauge bodde, er bevart; tunet er senere utbygd med ny hovedbygning. Eies i dag av Oslo kommune, drives som barnehage.
Referanser i denne artikkelen
Bakke, Bakke dppage2, Grøndahl & Søn