Forskjell mellom versjoner av «Colbjørnsens gate»

m
 
(11 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Colbjørnsens gate,''' [[Frogner (strøk)|Frogner]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner]], fra [[Parkveien]] til [[Haxthausens gate]]. Oppkalt 1866 etter lagmann Herman Colbjørnsen (1727–94), eieren av løkken [[Incognito løkke|Incognito]]. Østre del av gaten ble utparsellert til bebyggelse i slutten av 1860-årene; vestre del består for det meste av leiegårder fra høykonjunkturen i 1890-årene.  
+
'''Colbjørnsens gate,''' [[Frogner (strøk)|Frogner]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner]], fra [[Parkveien]] til [[Haxthausens gate]]. Oppkalt 1866 etter lagmann Herman Colbjørnsen (1727–94), eieren av løkken [[Incognito løkke|Incognito]].  
 +
 
 +
Østre del av gaten ble utparsellert til bebyggelse i slutten av 1860-årene; vestre del består for det meste av leiegårder fra høykonjunkturen i 1890-årene.  
  
 
''Bygninger m.m.:''
 
''Bygninger m.m.:''
Linje 5: Linje 7:
 
'''1.''' Villa i jugendstil på hjørnet av Parkveien, oppført 1912–15 (ark. Henrik Nissen). Under krigen ble villaen rekvirert og brukt av ''Germanske SS Norge''.
 
'''1.''' Villa i jugendstil på hjørnet av Parkveien, oppført 1912–15 (ark. Henrik Nissen). Under krigen ble villaen rekvirert og brukt av ''Germanske SS Norge''.
  
'''5.'''  Sveriges ambassadørbolig, opprinnelig villa bygd 1872 for grosserer Adolph Holter (ark. Ove Ekman). Kjøpt av den svenske stat 1906.
+
'''2.''' Leiegård på hjørnet av Parkveien, nå med adresse Parkveien 53a. Her hadde Foreningen Norden kontorer fra 1920-årene til 1969.
 +
 
 +
'''4.''' En treetasjes leiegård. Her har har Kosovos ambassade kontorer. 
 +
 
 +
'''5.'''  Sveriges ambassade, opprinnelig en villa i nyrenessanse bygd 1872–73 for grosserer Adolph Holter (1832–1917) (ark. Ove Ekman). Kjøpt av den svenske stat 1906, ombygd, tilbygd og påbygd en etasje under et karakteristisk svensk säteritak. Fasadene fikk et nybarokt uttrykk etter svensk mønster (ark. Fredrik Liljeqvist) og har siden vært svensk ambassadørbolig. Etter ombygging 2019 holder også den svenske ambassaden til her. 
 +
 
 +
'''8.''' I en toppleilighet i oppgang b i denne gården hadde Jens Chr. Hauge dekkeleilighet under okkupasjonen. Leiligheten var så hemmelig at ingen andre i motstandsbevegelsen visste om den. Hauge bodde her sammen med en elskerinne som «Magister Aas og frue».
 +
 
 +
'''11''' og '''13.''' To staselige leiegårder oppført 1895 (ark. Olaf Boye) for Johan og Christian Bøe.  
  
'''12.''' En fireetasjes leiegård mellom [[Skovveien]] og [[Niels Juels gate|Niels Juels gate.]] I en leilighet i tredje etasje bodde enkefru Fanny Aschkanaze (f. 1880) som hadde vært gift med rabbiner dr. phil. Meyer Aschkanaze (d. 1908). Sammen med sine to døtre Edda (f. 1904) som var stenograf og Sarah (f. 1906) som var språkstenograf og tidligere elev ved Oslo katedralskole, ble hun deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Alle tre ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember.
+
'''12.''' En fireetasjes bolig- og forretningsgård mellom [[Skovveien]] og [[Niels Juels gate|Niels Juels gate]], oppført 1898 (ark. Ferdinand Linthoe). I første etasje var det i 1930-årene bl.a. et vaskeri (''Frogner vaskeri'') og en filial av [[Ludv. R. Solberg|Ludv. R. Solbergs]] ''Bakeri og konditori.''
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
I en leilighet i tredje etasje boddei de første krigsårene den jødiske enkefru Fanny Aschkanaze (f. 1880) som hadde vært gift med rabbiner dr. phil. Meyer Aschkanaze (d. 1908). Sammen med sine to døtre Edda (f. 1904) som var stenograf og Sarah (f. 1906) som var språkstenograf og tidligere elev ved Oslo katedralskole, ble hun fraktet til Utstikker I for å bli deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Om bord i båten fikk hun et kraftig illebefinnende, og ble deretter  fraktet i land. Hun døde senere av diabetes i Oslo våren 1943. Døtrene ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. To [[snublesteiner]] er satt ned til minne om Edda og Sarah Aschkanaze.
  
[[Incognito løkke]]
+
'''15.''' Hjørnegård (ark. Carl Aaman) ved Haxthausens gate oppført 1896 for Berger Johansen. Fire etasjer i pusset tegl.
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
'''16–18.''' Hjørnegård fra 1897 (ark. Olaf Boye) som også omfatter Haxthausens gate 9.
  
[[Inkognitogata]]
 
 
[[Kategori:Gater]]
 
[[Kategori:Gater]]
 
[[Kategori:Bydel Frogner]]
 
[[Kategori:Bydel Frogner]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 +
[[Kategori:Snublesteiner]]

Nåværende revisjon fra 2. aug. 2021 kl. 17:01

Colbjørnsens gate, Frogner, bydel Frogner, fra Parkveien til Haxthausens gate. Oppkalt 1866 etter lagmann Herman Colbjørnsen (1727–94), eieren av løkken Incognito.

Østre del av gaten ble utparsellert til bebyggelse i slutten av 1860-årene; vestre del består for det meste av leiegårder fra høykonjunkturen i 1890-årene.

Bygninger m.m.:

1. Villa i jugendstil på hjørnet av Parkveien, oppført 1912–15 (ark. Henrik Nissen). Under krigen ble villaen rekvirert og brukt av Germanske SS Norge.

2. Leiegård på hjørnet av Parkveien, nå med adresse Parkveien 53a. Her hadde Foreningen Norden kontorer fra 1920-årene til 1969.

4. En treetasjes leiegård. Her har har Kosovos ambassade kontorer.

5. Sveriges ambassade, opprinnelig en villa i nyrenessanse bygd 1872–73 for grosserer Adolph Holter (1832–1917) (ark. Ove Ekman). Kjøpt av den svenske stat 1906, ombygd, tilbygd og påbygd en etasje under et karakteristisk svensk säteritak. Fasadene fikk et nybarokt uttrykk etter svensk mønster (ark. Fredrik Liljeqvist) og har siden vært svensk ambassadørbolig. Etter ombygging 2019 holder også den svenske ambassaden til her.

8. I en toppleilighet i oppgang b i denne gården hadde Jens Chr. Hauge dekkeleilighet under okkupasjonen. Leiligheten var så hemmelig at ingen andre i motstandsbevegelsen visste om den. Hauge bodde her sammen med en elskerinne som «Magister Aas og frue».

11 og 13. To staselige leiegårder oppført 1895 (ark. Olaf Boye) for Johan og Christian Bøe.

12. En fireetasjes bolig- og forretningsgård mellom Skovveien og Niels Juels gate, oppført 1898 (ark. Ferdinand Linthoe). I første etasje var det i 1930-årene bl.a. et vaskeri (Frogner vaskeri) og en filial av Ludv. R. Solbergs Bakeri og konditori.

I en leilighet i tredje etasje boddei de første krigsårene den jødiske enkefru Fanny Aschkanaze (f. 1880) som hadde vært gift med rabbiner dr. phil. Meyer Aschkanaze (d. 1908). Sammen med sine to døtre Edda (f. 1904) som var stenograf og Sarah (f. 1906) som var språkstenograf og tidligere elev ved Oslo katedralskole, ble hun fraktet til Utstikker I for å bli deportert med Donau 26. november 1942. Om bord i båten fikk hun et kraftig illebefinnende, og ble deretter fraktet i land. Hun døde senere av diabetes i Oslo våren 1943. Døtrene ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. To snublesteiner er satt ned til minne om Edda og Sarah Aschkanaze.

15. Hjørnegård (ark. Carl Aaman) ved Haxthausens gate oppført 1896 for Berger Johansen. Fire etasjer i pusset tegl.

16–18. Hjørnegård fra 1897 (ark. Olaf Boye) som også omfatter Haxthausens gate 9.