Forskjell mellom versjoner av «Vippetangen»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(28 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
−
'''Vippetangen,''' havneområdet lengst sør på Akershushalvøya. Navnet kommer av at det tidligere stod et vippefyr her. Ytterst på Vippetangen skal det tidligere har vært et militært rettersted. Omkring midten av 1800- tallet var det steinhuggeri på Vippetangen, der fangene fra Akershus landsfengsel bl.a. hugde sokler til byens monumenter, løvene ved Stortinget, trapper og søyler til Trefoldighetskirken og Youngstorgets basarhaller. Rett ned for Prins Carls bastion lå det militære badehuset. Videre mot øst lå studentbadehuset Sølyst og det private herrebadet Hygea, og lengst mot øst et kommunalt badehus for kvinner, Iduna. I 1897 kjøpte kommunen strandlinjen rundt festningen til kaianlegg og badehusene forsvant etter hvert, med Iduna som det første i 1899.  
+
[[Fil:Vippetangen_2020.jpg|miniatyr|right|600px|Foto: Vippetangen med Vippetangbryggen til venstre vender mot Pipervika. Deretter mot Bjørvika til høyre ligger Utstikker 3 med kornsilo og kornelevator, Utstikker 2, Revierbryggen, Langbryggen med Havnelageret. Akershus slott og festning i bakgrunnen. Foto: Motion Air/Oslo Havn]]
  
−
25. november 1905 kom den nye norske konge, Haakon 7, i land på Vippetangen. I anledning dagen var det reist en større mottakelsespaviljong ved fiskehavna. – Se også [[Utstikker I]], II og III.
+
Vippetangen er en landtunge som ligger ytterst på Akersneset, sørvest for [[Akershus slott og festning]], mellom [[Bjørvika]] og [[Pipervika]]. Havneanleggene på Vippetangen er et av få områdene i sentrale [[Oslo havn]] som fortsatt har havnevirksomhet, blant annet DFDS’ fergerute til Danmark, en kornsilo for mottak av matkorn og en cruiseskipterminal.
 +
I 2014 ble flere av Vippetangens eksisterende bygg og anlegg relatert til havnevirksomheten, klassifisert av bevaringsverdig verdi, spesielt blokkmurskaier med og fem bygninger oppført mellom 1915 og 1953.
  
−
Her lå tidligere ''to'' ruvende kornsiloer, den eldste ble revet i slutten av 1970-årene etter en eksplosjon, og herfra gikk korntrikken med korn til [[Bjølsen Valsemølle]]. Kaiområdet hadde tidligere tre utstikkere, Utstikker 1, 2 og 3. Utstikker 2 og 3 eksisterer ennå, men der utstikker 1 var, er kaiområdet fylt ut til en stor parkeringsplass som en del av Revierhavna.
+
[[Fil:Vippetangen_badehus.jpg|miniatyr|650px|right|Badehuset Iduna ble som det første badeanlegget revet i 1899, i forbindelse med utvidelsen av havneanlegget rundt Vippetangen. Vippetangen fyr i venstre bildekant. Foto: ukjent/Oslo Museum]]
  
−
'''''Utstikker 1.''''' Her var Den Norske Amerikalinjes kaianlegg, der skip som ''Stavangerfjord, Oslofjord'' og ''Bergensfjord'' la til. Under krigen holdt ''Marine Hafenkapitän'' til her, og her hadde ''Marine Nachrichtenmittelkommando'' hovedkontor og lager frem til 1944, da det ble flyttet til Folkemuseet på Bygdøy. Da Norge ble okkupert, lå ''Stavangerfjord'' ved kai og ble beslaglagt av tyskerne og brukt under hele krigen som overnattings- og depotskip, kalt ''Übernachtungsschiff Stavangerfjord''. Skipets kaptein, Kjeld Stub Irgens, var sjøfartsminister i Quislings regjering, og bodde under krigen i en villa i [[Ormsundveien]].
+
Navnet Vippetangen skriver seg fra et fyranlegg fra 1600-tallet av vektarmprinsippet, der en lykt eller bålkurv var festet i enden av en vektarm (vippefyr). Senere ble muligens vippefyret erstattet med et steintårn med lykt, mens Vippetangen fyr, helt øst på neset, var i drift fra 1892 til 1905.  
  
−
Det var hit, til Amerikalinjens kai, de arresterte jødene ble fraktet og sendt med skip til Tyskland og videre til Auschwitz i november 1942. Under den store aksjonen mot jødene 26. november ble 532 menn, kvinner og barn sendt med skipet ''Donau'' til Stettin og derfra videre med tog til Auschwitz. 26 ble sendt med skipet ''Monte Rosa'', som gikk i rutefart mellom Oslo og Århus; fra Århus ble de transportert videre med tog til Hamburg og Berlin. Seks dager tidligere var også 20 sendt til Tyskland med dette skipet. Den siste større transporten skjedde fra [[Filipstadkaia]] med skipet ''Gotenland'' 24. februar 1943, da ble 158 sendt til Stettin og derfra til Auschwitz. Av de i alt 772 jødene som ble deportert, overlevde bare 34, 26 kom tilbake til Norge. Denne verste hendelsen i Oslo under krigen er markert med Antony Gormleys tankevekkende minnesmerke ''Erindringens sted:'' åtte rustne jernstoler uten seter vendt mot sjøen nedenfor Prins Carls bastion ved Akershuskaia. Tidligere stod også et av Oslo Byes Vels blå skilt på Havnevesenets skur 42, som nå er revet.
+
====Historikk====
 +
Som følge av landhevingen ble den langstrakte grunnen sørvest for Akershus festning tørt land mot slutten av 1600-tallet, og festningen utvidet forsvarsverk på den nye tangen med Vippen bastion, senere kalt Ekserserbatteriet og deretter Strandbatteriet.
 +
Ytterst på Vippetangen skal det tidligere ha vært et militært rettersted. Omkring midten av 1800-tallet var det steinhuggeri på Vippetangen, der fangene fra Akershus landsfengsel blant annet hugde sokler til byens monumenter, løvene ved Stortinget, trapper og søyler til Trefoldighetskirken og Youngstorgets basarhaller.
 +
[[Fil:Vippetangen_kornsilo.jpg|miniatyr|600px|right|Den første kornsiloen på Vippetangen ble oppført i 1913 etter tegning av arkitekt Bredo Berntsen, revet i 1976. I forgrunnen er fiskehavna med fiskehallene som ble åpnet i 1905. Fiskehavna ble gjenfylt og en ny fiskehall åpnet i 1934. Foto: Atelier Rude/Oslo Museum]]
  
−
16. juni 1944 utførte Max Manus og Roy Nilsen en sabotasjeaksjon mot ''Monte Rosa''. I gummibåter under Amerikalinjens kai klarte de å feste tidsinnstilte sprengladninger, såkalte limpets, til skipssiden under vannlinjen. Disse detonerte i Øresund, men skadene ble ikke større enn at skipet klarte å nå havn. 16. januar 1945 gjorde de det samme mot ''Donau'', som også ble brukt som troppetransportskip. På grunn av forsinket avgang detonerte ladningene mens skipet var på vei ut Oslofjorden. Kapteinen klarte å få det ødelagte skipet styrt inn mot land i Skiphellebukta ved Drøbak, der det gikk på grunn og sank. Her ble vraket liggende med baugen under vann i syv år, før det ble hevet, brakt flott og tauet inn til Oslo. Etter at det var tømt og midlertidig reparert, ble det uhyggelige vraket sommeren 1952 liggende for anker sør for [[Sjursøya]], rustent og fælt. I august ble det slept til Bremerhaven for opphugning. Etter frigjøringen ble Amerikalinjens skur bevoktet av mannskaper fra Milorg.
+
En rekke offentlige sjøbad ble etablert på Akershusneset i løpet av 1800-tallets siste halvdel, rett nedenfor Prins Carls bastion lå det militære badehuset. Videre utover neset lå studentbadehuset Sjølyst og det private herrebadet Hygea, og lengst mot øst Iduna, et kommunalt badehus for kvinner. I forbindelse med utvidelsen av havneområdet på Vippetangen, ble badehusene revet med Iduna som det første i 1899.
 +
Fra midten av 1700-tallet mistet Akershus festning sin militære betydning. Staten overdro hele festningens strandlinje fra Revierbryggen i Bjørvika til innerst i Piperviken til Kristiania kommune i 1897 og det ga byen muligheten til å gi havnen en lenge tiltrengt utvidelse.
 +
 +
[[Fil:Fiskebrygge.jpg|miniatyr|right|600px|Fiskehavna med flytebrygger og Vippetangen Café i bakgrunnen. Foto: ukjent/Oslo Museum]]
 +
Den 25. november 1905 gikk den nye norske konge, Haakon 7, i land på det nye havneområdet Vippetangen sammen med dronning Maud og lille prins Olav. I anledning dagen var det reist en større mottakelsespaviljong ved Fiskehavna. Denne begivenheten er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt på [[Skur 38]] (mot Pipervika).  
  
−
'''''Utstikker 2.''''' 26. april 1945 lå spesialskipet ''Bel Pamela'' ved utstikker 2. Det hadde et stort lasterom og to kraftige løftekraner, velegnet til frakt av lokomotiver og stridsvogner. Sabotøren Odd Isøy, kalt «Lille-Odd», medlem av Aks 13000, klarte, etter å ha fått seg hyre på skipet, å få plassert tidsinnstilte sprengladninger i kranmaskineriet. Eksplosjonen var så kraftig at maskineriet og deler av lasterommet ble ødelagt, og skipet ble dermed gjort ubrukelig. En sprengladning ble oppdaget av tyske ingeniørsoldater og kastet på land, der den eksploderte og skadet fire tyske soldater alvorlig. På utstikker 2 er nå DFDS’ fergeterminal.
+
Da Revierhavnens Båtforening flyttet til Hovedøya ble en motorbåtrute etablert fra Vippetangen i 1906, senere kom det nye fergeruter til øyene i byens umiddelbare nærhet. Fra april 1917 ble ruten til Hovedøya drevet med små motorbåter i regi av selskapet Holm & Bøe, som senere endret navn til Oslo-Fergene AS. Frem til våren 2015 gikk rutetrafikken fra vestsiden av Utstikker 3, deretter ble trafikken flyttet til Rådhusbrygge 4 i Pipervika. Fra 1. november 2021 ble driften av Ruters øybåttilbud overført fra Oslo-Fergene til Boreal Sjø AS, som fra nyåret 2022 setter i drift det første av fem nybygde utslippsfrie, elektriske båter.
  
−
'''''Utstikker 3'''''. Under krigen hadde ''Marineausrüstungsstelle Oslo'' et smøreoljelager på denne utstikkeren. Den gang var det to fremdeles kornsiloer her, med en bro imellom. Mot slutten av krigen var den ene av dem gjort klar for sprengning. Den største og nyeste av dem ligger her fortsatt.
+
====Brygger og anlegg====
 +
Utbyggingen av Vippetangen til havneformål startet i april 1899. Deler av festningsanlegget ble revet og det ble foretatt store utfyllings- og planeringsarbeider. Frem til 1911 ble Vippetangen utviklet til et moderne havneområde med brygger, lager- og ekspedisjonsskur og jernbanespor, som dekket skipsfartens behov for effektiv lasting og lossing mellom skip og kai. Havneanleggene ble tidlig supplert med laste- og losseutstyr, blant annet fikk Utstikker 2 havnens første skinnegående stykkgodskran. Et jernbanespor, den såkalte havnebanen som sto ferdig i 1907, ble anlagt rundt foten av Akershus festning og bandt sammen Øst- og Vestbanestasjonene.
  
−
== Referanser i denne artikkelen ==
 
  
−
[[Utstikker I]]
+
[[Kategori:Blå skilt]]
−
[[Kategori:Kaier]]
+
[[Category:Kaiene]]
 +
[[Kategori:Fjordbyen]]
 +
[[Kategori:Havna]]
 +
[[Kategori:Badeplasser]]
 +
{{#coordinates:primary|59.90230413506334|10.741195678710938|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 21. sep. 2022 kl. 11:42

Foto: Vippetangen med Vippetangbryggen til venstre vender mot Pipervika. Deretter mot Bjørvika til høyre ligger Utstikker 3 med kornsilo og kornelevator, Utstikker 2, Revierbryggen, Langbryggen med Havnelageret. Akershus slott og festning i bakgrunnen. Foto: Motion Air/Oslo Havn

Vippetangen er en landtunge som ligger ytterst på Akersneset, sørvest for Akershus slott og festning, mellom Bjørvika og Pipervika. Havneanleggene på Vippetangen er et av få områdene i sentrale Oslo havn som fortsatt har havnevirksomhet, blant annet DFDS’ fergerute til Danmark, en kornsilo for mottak av matkorn og en cruiseskipterminal. I 2014 ble flere av Vippetangens eksisterende bygg og anlegg relatert til havnevirksomheten, klassifisert av bevaringsverdig verdi, spesielt blokkmurskaier med og fem bygninger oppført mellom 1915 og 1953.

Badehuset Iduna ble som det første badeanlegget revet i 1899, i forbindelse med utvidelsen av havneanlegget rundt Vippetangen. Vippetangen fyr i venstre bildekant. Foto: ukjent/Oslo Museum

Navnet Vippetangen skriver seg fra et fyranlegg fra 1600-tallet av vektarmprinsippet, der en lykt eller bålkurv var festet i enden av en vektarm (vippefyr). Senere ble muligens vippefyret erstattet med et steintårn med lykt, mens Vippetangen fyr, helt øst på neset, var i drift fra 1892 til 1905.

Historikk

Som følge av landhevingen ble den langstrakte grunnen sørvest for Akershus festning tørt land mot slutten av 1600-tallet, og festningen utvidet forsvarsverk på den nye tangen med Vippen bastion, senere kalt Ekserserbatteriet og deretter Strandbatteriet. Ytterst på Vippetangen skal det tidligere ha vært et militært rettersted. Omkring midten av 1800-tallet var det steinhuggeri på Vippetangen, der fangene fra Akershus landsfengsel blant annet hugde sokler til byens monumenter, løvene ved Stortinget, trapper og søyler til Trefoldighetskirken og Youngstorgets basarhaller.

Den første kornsiloen på Vippetangen ble oppført i 1913 etter tegning av arkitekt Bredo Berntsen, revet i 1976. I forgrunnen er fiskehavna med fiskehallene som ble åpnet i 1905. Fiskehavna ble gjenfylt og en ny fiskehall åpnet i 1934. Foto: Atelier Rude/Oslo Museum

En rekke offentlige sjøbad ble etablert på Akershusneset i løpet av 1800-tallets siste halvdel, rett nedenfor Prins Carls bastion lå det militære badehuset. Videre utover neset lå studentbadehuset Sjølyst og det private herrebadet Hygea, og lengst mot øst Iduna, et kommunalt badehus for kvinner. I forbindelse med utvidelsen av havneområdet på Vippetangen, ble badehusene revet med Iduna som det første i 1899. Fra midten av 1700-tallet mistet Akershus festning sin militære betydning. Staten overdro hele festningens strandlinje fra Revierbryggen i Bjørvika til innerst i Piperviken til Kristiania kommune i 1897 og det ga byen muligheten til å gi havnen en lenge tiltrengt utvidelse.

Fiskehavna med flytebrygger og Vippetangen Café i bakgrunnen. Foto: ukjent/Oslo Museum

Den 25. november 1905 gikk den nye norske konge, Haakon 7, i land på det nye havneområdet Vippetangen sammen med dronning Maud og lille prins Olav. I anledning dagen var det reist en større mottakelsespaviljong ved Fiskehavna. Denne begivenheten er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt på Skur 38 (mot Pipervika).

Da Revierhavnens Båtforening flyttet til Hovedøya ble en motorbåtrute etablert fra Vippetangen i 1906, senere kom det nye fergeruter til øyene i byens umiddelbare nærhet. Fra april 1917 ble ruten til Hovedøya drevet med små motorbåter i regi av selskapet Holm & Bøe, som senere endret navn til Oslo-Fergene AS. Frem til våren 2015 gikk rutetrafikken fra vestsiden av Utstikker 3, deretter ble trafikken flyttet til Rådhusbrygge 4 i Pipervika. Fra 1. november 2021 ble driften av Ruters øybåttilbud overført fra Oslo-Fergene til Boreal Sjø AS, som fra nyåret 2022 setter i drift det første av fem nybygde utslippsfrie, elektriske båter.

Brygger og anlegg

Utbyggingen av Vippetangen til havneformål startet i april 1899. Deler av festningsanlegget ble revet og det ble foretatt store utfyllings- og planeringsarbeider. Frem til 1911 ble Vippetangen utviklet til et moderne havneområde med brygger, lager- og ekspedisjonsskur og jernbanespor, som dekket skipsfartens behov for effektiv lasting og lossing mellom skip og kai. Havneanleggene ble tidlig supplert med laste- og losseutstyr, blant annet fikk Utstikker 2 havnens første skinnegående stykkgodskran. Et jernbanespor, den såkalte havnebanen som sto ferdig i 1907, ble anlagt rundt foten av Akershus festning og bandt sammen Øst- og Vestbanestasjonene.

Hentet fra «https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Vippetangen&oldid=56829»