Forskjell mellom versjoner av «Sadelmakerhullet»
| (5 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Sadelmakerhullet''', eller ''Salmakerhølet'', var på 1700- og 1800-tallet et lite innelukket havnebasseng for enden av [[Rådhusgata]], rett overfor og sør for [[Børsen]]. Den ytre begrensningen mot øst var Fiskebrygga som skilte Sadelmakerhullet fra [[Borkehullet]]. På Fiskebrygga stod det en fiskehall 1833–1905. Grensen mot vest gikk parallelt med [[Skippergata]] med en husrekke mellom bassenget og gaten. Mot nord gikk grensen parallelt med Rådhusgata og litt sør for denne. Brygga i vest og nord kaltes Sadelmakerbryggen. Det trange innløpet gikk inn fra sør fra Revierbassenget eller Nordre Revierhavn. | + | [[Fil:Kristiania, Fiskebryggen, Sadelmakerhullet (8579158209).jpg|miniatyr|600x600pk|''Fiskebrygga ved Sadelmakerhullet. I midten fiskehallen i bakgrunnen sjøbuene, fotografi fra mellom 1900 og 1905. - Foto Ukjent fotograf / Riksarkivet / no restrictions'']] |
| + | '''Sadelmakerhullet''', eller ''Salmakerhølet'', var på 1700- og 1800-tallet et lite innelukket havnebasseng for enden av [[Rådhusgata]], rett overfor og sør for [[Børsen]]. Den ytre begrensningen mot øst var Fiskebrygga som skilte Sadelmakerhullet fra [[Borkehullet]]. På Fiskebrygga stod det en fiskehall 1833–1905. Grensen mot vest gikk parallelt med [[Skippergata]] med en husrekke mellom bassenget og gaten. Mot nord gikk grensen parallelt med Rådhusgata og litt sør for denne. Brygga i vest og nord kaltes Sadelmakerbryggen. Det trange innløpet gikk inn fra sør fra Revierbassenget eller Nordre Revierhavn. Vest for Sadelmakerhullet lå [[I. P. Olsens brygge]]. | ||
Sadelmakerhullet hadde navn etter Ole Christopher Sadelmager, som hadde et øltapperi her for sjøfolk og bønder på 1700-tallet. Da Sadelmakerhullet ble fylt igjen i forbindelse med anlegget av [[Havnebanen]] i 1907, ble [[Strandgaten]] ført i bue frem til [[Revieret.|Revieret]], og man måtte rive ned husene i sør. Husene i nord, deriblant Rådhusgata 2, stod til 1990 da de ble revet etter en brann. | Sadelmakerhullet hadde navn etter Ole Christopher Sadelmager, som hadde et øltapperi her for sjøfolk og bønder på 1700-tallet. Da Sadelmakerhullet ble fylt igjen i forbindelse med anlegget av [[Havnebanen]] i 1907, ble [[Strandgaten]] ført i bue frem til [[Revieret.|Revieret]], og man måtte rive ned husene i sør. Husene i nord, deriblant Rådhusgata 2, stod til 1990 da de ble revet etter en brann. | ||
Fra 1830-årene var Sadelmakerhullet senter for lokaltrafikken og båthavn. Langs vestsiden lå en rekke losjihus med kaffestuer og brennevinskneiper. | Fra 1830-årene var Sadelmakerhullet senter for lokaltrafikken og båthavn. Langs vestsiden lå en rekke losjihus med kaffestuer og brennevinskneiper. | ||
| − | [[ | + | [[Category:Kaiene]] |
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Tidligere bygninger]] |
Nåværende revisjon fra 13. aug. 2021 kl. 11:47
.jpg)
Sadelmakerhullet, eller Salmakerhølet, var på 1700- og 1800-tallet et lite innelukket havnebasseng for enden av Rådhusgata, rett overfor og sør for Børsen. Den ytre begrensningen mot øst var Fiskebrygga som skilte Sadelmakerhullet fra Borkehullet. På Fiskebrygga stod det en fiskehall 1833–1905. Grensen mot vest gikk parallelt med Skippergata med en husrekke mellom bassenget og gaten. Mot nord gikk grensen parallelt med Rådhusgata og litt sør for denne. Brygga i vest og nord kaltes Sadelmakerbryggen. Det trange innløpet gikk inn fra sør fra Revierbassenget eller Nordre Revierhavn. Vest for Sadelmakerhullet lå I. P. Olsens brygge.
Sadelmakerhullet hadde navn etter Ole Christopher Sadelmager, som hadde et øltapperi her for sjøfolk og bønder på 1700-tallet. Da Sadelmakerhullet ble fylt igjen i forbindelse med anlegget av Havnebanen i 1907, ble Strandgaten ført i bue frem til Revieret, og man måtte rive ned husene i sør. Husene i nord, deriblant Rådhusgata 2, stod til 1990 da de ble revet etter en brann.
Fra 1830-årene var Sadelmakerhullet senter for lokaltrafikken og båthavn. Langs vestsiden lå en rekke losjihus med kaffestuer og brennevinskneiper.