Forskjell mellom versjoner av «Bernt Ankers gate»
(4 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
+ | [[Fil:Bernt Anker.jpg|miniatyr|461x461pk|Bernt Anker (1746-1805)]] | ||
'''Bernt Ankers gate''', [[Sentrum (bydel)|Sentrum]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Storgata]] til [[Møllergata]], oppkalt 1852 etter kammerherre, skipsreder, trelastgrosserer, verkseier m.m. Bernt Anker (1746–1805), som eide en større løkkeeiendom i området. Gaten ble opparbeidet 1869 på strekningen Møllergata–[[Teisnerløkken]] (ved nåværende [[Calmeyers gate]]), og videre frem til Storgata 1902. – Før 1879 ble navnet også i en periode benyttet om den nåværende [[Munthes gate]], som den gang lå i Aker herred. | '''Bernt Ankers gate''', [[Sentrum (bydel)|Sentrum]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Storgata]] til [[Møllergata]], oppkalt 1852 etter kammerherre, skipsreder, trelastgrosserer, verkseier m.m. Bernt Anker (1746–1805), som eide en større løkkeeiendom i området. Gaten ble opparbeidet 1869 på strekningen Møllergata–[[Teisnerløkken]] (ved nåværende [[Calmeyers gate]]), og videre frem til Storgata 1902. – Før 1879 ble navnet også i en periode benyttet om den nåværende [[Munthes gate]], som den gang lå i Aker herred. | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
− | '''10b.''' En moderne boligblokk oppført der det tidligere lå en leiegård med adresse [[Mariboes gate]] 12. I denne gården bodde i de første krigsårene tre jødiske familier. Av de som bodde her, ble to menn og fem kvinner | + | '''10b.''' En moderne boligblokk oppført der det tidligere lå en leiegård med adresse [[Mariboes gate]] 12. I denne gården bodde i de første krigsårene tre jødiske familier. Av de som bodde her, ble to menn og fem kvinner deportert og drept i Auschwitz. Syv [[snublesteiner]] er satt ned her til minne om dem. – Se også [[Mariboes gate]] 12. |
− | '''17.''' I annen etasje her bodde i de første krigsårene den jødiske transportsjefen David Becker (f. 1899) og hans kone Sara (f. Dammelin 1902). De ble begge deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Sara ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. David Becker døde 5. februar året etter. | + | '''39 ('''tidligere nr. '''17).''' I annen etasje her bodde i de første krigsårene den jødiske transportsjefen David Becker (f. 1899) og hans kone Sara Teige (f. Dammelin 1902). De ble begge deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Sara ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. David Becker døde 5. februar året etter. To [[snublesteiner]] er satt ned til minne om dem). |
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
[[Kategori:Snublesteiner]] | [[Kategori:Snublesteiner]] |
Nåværende revisjon fra 11. jan. 2024 kl. 12:11
Bernt Ankers gate, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Storgata til Møllergata, oppkalt 1852 etter kammerherre, skipsreder, trelastgrosserer, verkseier m.m. Bernt Anker (1746–1805), som eide en større løkkeeiendom i området. Gaten ble opparbeidet 1869 på strekningen Møllergata–Teisnerløkken (ved nåværende Calmeyers gate), og videre frem til Storgata 1902. – Før 1879 ble navnet også i en periode benyttet om den nåværende Munthes gate, som den gang lå i Aker herred.
Bygninger m.m.:
10b. En moderne boligblokk oppført der det tidligere lå en leiegård med adresse Mariboes gate 12. I denne gården bodde i de første krigsårene tre jødiske familier. Av de som bodde her, ble to menn og fem kvinner deportert og drept i Auschwitz. Syv snublesteiner er satt ned her til minne om dem. – Se også Mariboes gate 12.
39 (tidligere nr. 17). I annen etasje her bodde i de første krigsårene den jødiske transportsjefen David Becker (f. 1899) og hans kone Sara Teige (f. Dammelin 1902). De ble begge deportert med Donau 26. november 1942. Sara ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. David Becker døde 5. februar året etter. To snublesteiner er satt ned til minne om dem).