Forskjell mellom versjoner av «Slottsplassen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (tilhører bydel Sentrum, tar ut ref til bydel St. Hanshaugen) |
|||
| (9 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Slottsplassen,''' | + | '''Slottsplassen,''' [[Sentrum (bydel)|bydel Sentrum]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2012. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Opprinnelig hadde plassen grusdekke, slik ekserser- og paradeplasser hadde. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]]. |
| − | Sentralt på Slottsplasen | + | Plassen ble rehabilitert i 2013. Før rehabiliteringen rant mye av grusen på plassen ned Slottsbakken mot [[Frederiks gate]] når det regnet, og om sommeren kunne plassen bli støvete. Under rehabiliteringen ble grusen fjernet og et nytt, stabilt grusdekke ble lagt over hele plassen. I tillegg ble det laget et nytt dreneringssystem. |
| + | |||
| + | Sentralt på Slottsplasen står [[Karl Johan-statuen]], Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. .Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch). Ved inngangen til [[Dronningparken]] står [[Dronning Maud-statuen]]. | ||
| + | |||
| + | Slottsplassen ble i krigsårene ved en rekke anledninger brukt til ulike arrangementer og parader. | ||
| + | |||
| + | Fra 1994 brukes Slottsplassen til mottakelser ved statsbesøk. Daglig foregår Gardens vaktskifte her. Slottsplassen er naturlig midtpunkt for 17. mai-toget, som fra 1996 har gått motsatt vei enn tidligere. | ||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
| − | [[Kategori:Bydel | + | [[Kategori:Plasser]] |
| + | [[Kategori:Bydel Sentrum]] | ||
[[Kategori:Kongehuset]] | [[Kategori:Kongehuset]] | ||
| + | [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | ||
| + | [[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.916657|10.729043|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 12. mai 2020 kl. 05:43
Slottsplassen, bydel Sentrum, plassen foran Slottet, som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2012. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av Slottsparken, som også Linstow tegnet. Opprinnelig hadde plassen grusdekke, slik ekserser- og paradeplasser hadde. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens Egertorget for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere Karl Johans gate.
Plassen ble rehabilitert i 2013. Før rehabiliteringen rant mye av grusen på plassen ned Slottsbakken mot Frederiks gate når det regnet, og om sommeren kunne plassen bli støvete. Under rehabiliteringen ble grusen fjernet og et nytt, stabilt grusdekke ble lagt over hele plassen. I tillegg ble det laget et nytt dreneringssystem.
Sentralt på Slottsplasen står Karl Johan-statuen, Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. .Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch). Ved inngangen til Dronningparken står Dronning Maud-statuen.
Slottsplassen ble i krigsårene ved en rekke anledninger brukt til ulike arrangementer og parader.
Fra 1994 brukes Slottsplassen til mottakelser ved statsbesøk. Daglig foregår Gardens vaktskifte her. Slottsplassen er naturlig midtpunkt for 17. mai-toget, som fra 1996 har gått motsatt vei enn tidligere.