Forskjell mellom versjoner av «Gågater»
(Created page with "Gater med forbud mot bilkjøring unntatt vareleveranser og utrykningskjøretøyer, opprettet for å bedre bymiljøet og som tiltak mot at handlegater i Sentrum mister markedsa...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Gågater''', gater med forbud mot bilkjøring unntatt vareleveranser og utrykningskjøretøyer, opprettet for å bedre bymiljøet og som tiltak mot at handlegater i Sentrum mister markedsandeler til nye kjøpesentre utenfor bykjernene. | |
| − | Passasjen «Strøget» ble åpnet i 1973, og regnes av enkelte som den første gågaten i Oslo, selv om den aldri har vært trafikkert og siden sperret for gjennomkjøring, som er den vanlige forståelsen av en gågate. De første gågatene i byen kom i begynnelsen av 1970-årene, først i Lille Grensen, deretter i området rundt varemagasinet Steen & Strøm; Øvre Slottsgate og Karl Johans gate fra Egertorget til Kirkegata, senere forlenget til Jernbanetorget. Etter hvert er det kommet til flere i Oslo sentrum, og senere har også en rekke kjøpesentre i drabantbyene fått innebygde gågater. | + | Passasjen «Strøget» ble åpnet i 1973, og regnes av enkelte som den første gågaten i Oslo, selv om den aldri har vært trafikkert og siden sperret for gjennomkjøring, som er den vanlige forståelsen av en gågate. De første gågatene i byen kom i begynnelsen av 1970-årene, først i [[Lille Grensen]], deretter i området rundt varemagasinet [[Steen & Strøm Magasin|Steen & Strøm]]; [[Øvre Slottsgate]] og [[Karl Johans gate]] fra [[Egertorget]] til [[Kirkegata]], senere forlenget til [[Jernbanetorget]]. Etter hvert er det kommet til flere i Oslo sentrum, og senere har også en rekke kjøpesentre i drabantbyene fått innebygde gågater. |
Et problem har vært hvem som skulle håndheve trafikkbestemmelsene knyttet til gågateanlegg; politiet har nå den myndigheten. Varelevering skjer stort sett frem til klokken 11 om morgenen. For gågatene i Sentrum har kommunen inngått avtale med grunneierne langs gatene om å legge varmekabler og å møblere fotgjengerarealene. | Et problem har vært hvem som skulle håndheve trafikkbestemmelsene knyttet til gågateanlegg; politiet har nå den myndigheten. Varelevering skjer stort sett frem til klokken 11 om morgenen. For gågatene i Sentrum har kommunen inngått avtale med grunneierne langs gatene om å legge varmekabler og å møblere fotgjengerarealene. | ||
| + | [[Kategori:Gater]] | ||
Nåværende revisjon fra 17. jul. 2018 kl. 12:29
Gågater, gater med forbud mot bilkjøring unntatt vareleveranser og utrykningskjøretøyer, opprettet for å bedre bymiljøet og som tiltak mot at handlegater i Sentrum mister markedsandeler til nye kjøpesentre utenfor bykjernene.
Passasjen «Strøget» ble åpnet i 1973, og regnes av enkelte som den første gågaten i Oslo, selv om den aldri har vært trafikkert og siden sperret for gjennomkjøring, som er den vanlige forståelsen av en gågate. De første gågatene i byen kom i begynnelsen av 1970-årene, først i Lille Grensen, deretter i området rundt varemagasinet Steen & Strøm; Øvre Slottsgate og Karl Johans gate fra Egertorget til Kirkegata, senere forlenget til Jernbanetorget. Etter hvert er det kommet til flere i Oslo sentrum, og senere har også en rekke kjøpesentre i drabantbyene fått innebygde gågater.
Et problem har vært hvem som skulle håndheve trafikkbestemmelsene knyttet til gågateanlegg; politiet har nå den myndigheten. Varelevering skjer stort sett frem til klokken 11 om morgenen. For gågatene i Sentrum har kommunen inngått avtale med grunneierne langs gatene om å legge varmekabler og å møblere fotgjengerarealene.