Forskjell mellom versjoner av «Høybråten gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (6 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Høybråten''', gård med gnr. 106 og 107. Navnet er sammensatt av ''høy'' og ''bråte'', jordstykke ryddet ved bråtebrenning, og betyr «bråte som blir brukt til slåttemark». Gården nevnes i middelalderen som kirkegods. Den var delt i tre bruk. Et bruk under Akers prestebol og to som ble slått sammen under Slottspresten på Akershus. | '''Høybråten''', gård med gnr. 106 og 107. Navnet er sammensatt av ''høy'' og ''bråte'', jordstykke ryddet ved bråtebrenning, og betyr «bråte som blir brukt til slåttemark». Gården nevnes i middelalderen som kirkegods. Den var delt i tre bruk. Et bruk under Akers prestebol og to som ble slått sammen under Slottspresten på Akershus. | ||
| − | 1. ''Nedre Høybråten'', gnr. 106/1, [[Høybråtenveien]] 4, var krongods inntil 1844. Gården hadde 1771 husmannsplassen Dahlen. | + | 1. ''Nedre Høybråten'', gnr. 106/1, [[Høybråtenveien]] 4, var krongods inntil 1844. Gården hadde 1771 husmannsplassen Dahlen. Våningshuset, et stabbur og et bryggerhus er bevart. Brukes som aktivitetsskole for [[Haugen skole]]. Den gamle driftsbygningen ble revet og erstattet av skolen gymnastikksalsbygning. |
| − | 2. ''Øvre Høybråten'', gnr. 107/1, [[Bekkevollveien]] 20, var krongods til 1679. Den ble delt i 1749. På gården har det vært landhandel. | + | 2. ''Øvre Høybråten'', gnr. 107/1, [[Bekkevollveien]] 20, var krongods til 1679. Den ble delt i 1749. På gården har det vært landhandel. Det toetasjes våningshuset fra 1830-årene er bevart. På nabotomten ligger den tidligere kårstua. På slutten av 1800-tallet ble gården kjøpt av eiendomsutvikleren Anon Tschudi, som utparsellerte tomter til småhusbebyggelse. |
| − | 3. ''Søndre Høybråten'', gnr. 107/3, Høybråtenveien 15. Fradelt hovedbølet i 1749. Våningshus bevart. | + | 3. ''Søndre Høybråten'', gnr. 107/3, Høybråtenveien 15. Fradelt hovedbølet i 1749. Våningshus bevart. Gården ble ekspropriert av kommunen i 1960 og brukes av bydel Stovner som ungdomsklubb. |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Stovner]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.94728720000001|10.9054436|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 9. okt. 2022 kl. 11:22
Høybråten, gård med gnr. 106 og 107. Navnet er sammensatt av høy og bråte, jordstykke ryddet ved bråtebrenning, og betyr «bråte som blir brukt til slåttemark». Gården nevnes i middelalderen som kirkegods. Den var delt i tre bruk. Et bruk under Akers prestebol og to som ble slått sammen under Slottspresten på Akershus.
1. Nedre Høybråten, gnr. 106/1, Høybråtenveien 4, var krongods inntil 1844. Gården hadde 1771 husmannsplassen Dahlen. Våningshuset, et stabbur og et bryggerhus er bevart. Brukes som aktivitetsskole for Haugen skole. Den gamle driftsbygningen ble revet og erstattet av skolen gymnastikksalsbygning.
2. Øvre Høybråten, gnr. 107/1, Bekkevollveien 20, var krongods til 1679. Den ble delt i 1749. På gården har det vært landhandel. Det toetasjes våningshuset fra 1830-årene er bevart. På nabotomten ligger den tidligere kårstua. På slutten av 1800-tallet ble gården kjøpt av eiendomsutvikleren Anon Tschudi, som utparsellerte tomter til småhusbebyggelse.
3. Søndre Høybråten, gnr. 107/3, Høybråtenveien 15. Fradelt hovedbølet i 1749. Våningshus bevart. Gården ble ekspropriert av kommunen i 1960 og brukes av bydel Stovner som ungdomsklubb.