|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| − | '''Oslo Vei AS''', [[Østre Aker vei]] 60, heleid kommunalt aksjeselskap. Det tidligere ''Oslo veivesen'' ble 1996 delt i en etat (Samferdselsetaten) og en bedrift (Oslo Vei). Omdannet til aksjeselskap 2001. Oslo Vei driver ordinær forretningsmessig virksomhet; største kunde er Oslo kommune. Selskapet planlegger, bygger og vedlikeholder veier, parkanlegg, trafikkanlegg m.m., samt utfører service og reparasjon av kjøretøy. Oslo Vei leverer pukk og asfalt fra eget verk ([[Huk]]en pukk og asfalt). | + | '''Oslo Vei AS''', tidligere heleid kommunalt aksjeselskap. Det tidligere ''Oslo veivesen'' ble 1996 delt i en etat ([[Samferdselsetaten]]) og en bedrift (Oslo Vei). Omdannet til aksjeselskap 2001. Oslo Vei drev ordinær forretningsmessig virksomhet med Oslo kommune som største kunde. Oslo Vei leverte pukk og asfalt fra eget verk ([[Huken pukk- og asfaltverk|Huken pukk og asfalt]]). |
| | | | |
| − | ==== Historikk. ====
| + | Oslo Vei gikk konkurs i 2012. Kommunens kontrollutvalg gjennomførte senere en granskning av hvordan kommunen, ved byrådet, forvaltet eierskapet i Oslo Vei, der det kom frem kritikkverdige forhold. Kommunen anmeldte på sin side sentrale personer i og rundt Oslo Vei for økonomisk utroskap og brudd på aksjeloven, men saken ble senere henlagt. |
| − | Christiania var opprinnelig brolagt med kampestein. I 1840-årene begynte veivesenet å sette huggen stein, såkalt storbrostein. Den første trebrolegningen ble lagt 1896, stort sett av furu impregnert med kreosotolje. Vognene gikk stille på trebrolegning, men den ble glatt for hestene i regnvær. Enda verre ble det for bilene da de kom. I løpet av 1920- og 1930-årene ble kubben fjernet og erstattet med dekke av småbrostein, satt i buer i det såkalte Wienermønsteret. Veivesenet fikk sine første biler 1916–17, blant dem en motordrevet vannvogn til gaterenhold. I 1920-årene ble maskiner tatt i bruk også i veibyggingen, og vei- og motorvalsene begynte å erstatte de gamle dampveivalsene. Fra 1940-årene endret vei- og gatebyggingen karakter. Steinsettingen av gatedekkene forsvant til fordel for asfaltering, og maskinene rykket inn både i anleggsvirksomheten og i vedlikehold av veiene.
| |
| | | | |
| − | Frem til begynnelsen av 1970-årene mente man at det ville være mulig å bygge ut gate- og veinettet i takt med bilismens krav. Men i 1973 vedtok bystyret gatebruksplanen, som forutsetter utbygging av hovedveiene (riksveiene), men at Oslo utover dette i hovedtrekk måtte greie seg med det eksisterende gate- og veinett. Dette er siden fulgt opp gjennom Oslo samferdselsplan, vedtatt første gang 1984. Det samlede offentlige veinettet i Oslo var 2009 til sammen 1319 km, herav 215 km riksveier.
| + | Om veivesenets historie, se artikkelen om [[Samferdselshistorie]]. |
| | | | |
| | [[Kategori:Kommunale foretak og selskaper]] | | [[Kategori:Kommunale foretak og selskaper]] |
Nåværende revisjon fra 16. des. 2019 kl. 20:28
Oslo Vei AS, tidligere heleid kommunalt aksjeselskap. Det tidligere Oslo veivesen ble 1996 delt i en etat (Samferdselsetaten) og en bedrift (Oslo Vei). Omdannet til aksjeselskap 2001. Oslo Vei drev ordinær forretningsmessig virksomhet med Oslo kommune som største kunde. Oslo Vei leverte pukk og asfalt fra eget verk (Huken pukk og asfalt).
Oslo Vei gikk konkurs i 2012. Kommunens kontrollutvalg gjennomførte senere en granskning av hvordan kommunen, ved byrådet, forvaltet eierskapet i Oslo Vei, der det kom frem kritikkverdige forhold. Kommunen anmeldte på sin side sentrale personer i og rundt Oslo Vei for økonomisk utroskap og brudd på aksjeloven, men saken ble senere henlagt.
Om veivesenets historie, se artikkelen om Samferdselshistorie.
