Forskjell mellom versjoner av «Leif Høegh & Co.»
(16 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Leif Høegh & Co'''., [[Drammensveien]] 134, et familieeid skipsrederi grunnlagt i Oslo i 1927 av Leif Høegh (1896–1974). Rederiet fikk sitt første skip, et tankskip på 8 250 tonn i 1928. I de følgende årene ble det kontrahert fire tankskip til, disse ble levert i 1930/31, alle på ca. 15 000 tonn. Dette var starten på en utvikling som skulle føre til at rederiet ble et av Norges største. I 1930-årene satset Høegh mer på linjefart, men fortsatte samtidig med tankfart. I 1939 var Høegh landets sjette største rederi og hadde den mest moderne flåten. Under krigen mistet rederiet seks skip og 43 besetningsmedlemmer | + | '''Leif Høegh & Co'''., [[Drammensveien]] 134, et familieeid skipsrederi grunnlagt i Oslo i 1927 av Leif Høegh (1896–1974). Rederiet fikk sitt første skip, et tankskip på 8 250 tonn, i 1928. I de følgende årene ble det kontrahert fire tankskip til, disse ble levert i 1930/31, alle på ca. 15 000 tonn. Dette var starten på en utvikling som skulle føre til at rederiet ble et av Norges største. I 1930-årene satset Høegh mer på linjefart, men fortsatte samtidig med tankfart. I 1939 var Høegh landets sjette største rederi og hadde den mest moderne flåten. Under krigen mistet rederiet seks skip og 43 besetningsmedlemmer. |
− | Gjenoppbyggingen etter krigen gikk raskt. | + | Gjenoppbyggingen etter krigen gikk raskt. Høsten 1946 kontraherte Høegh flere store tankskip. I 1948 disponerte rederiet 11 linjeskip, og da Koreakrigen brøt ut 1950, disponerte rederiet 22 skip, seks tankskip og resten tørrlastskip. Rederiet fortsatte å ekspandere i 1950-årene. I 1958 var rederiet Norges nest største, bare [[Wilh. Wilhelmsen]] var større. |
− | I | + | I 1960-årene forberedte man selskapets generasjonsskifte, slik at Leif Høeghs sønner Ove (f. 1936) og og senere Westye (f. 1942) kunne ta over. Arvingene investerte ikke så stort i tank som andre rederier, men satset på gass- og kombinasjonsskip. Dette gjorde Høegh bedre rustet da shippingkrisen kom i 1970-årene. Men fra 1981 kom den andre delen av krisen. Høegh hadde bestilt flere nye skip og fikk stor gjeld. I 1986 måtte rederiet gå i forhandlinger med bankene. Skip ble solgt, man så seg nødt til å flagge ut og redusere antall norske sjømenn. Høegh etablerte seg på Bermuda, og 700 norske ansatte mistet arbeidsplassene til fordel for rimeligere sjøfolk. Rederiet ble børsnotert 1987, men i 2003 tok Høegh-familien rederiet av børs igjen og registrerte et nytt eierselskap i Bermuda. I 1990-årene satset Høegh på biltransport og gass. Rederiet ble omstrukturert i to separate selskaper, ''Høegh Autoliners'' og ''Høegh LNG''. I 2005 solgte rederiet sitt siste bulkskip. I 2014 overtok fetterne Leif O. Høegh d.y. (f. 1963) og Morten W. Høegh (f. 1973) ledelsen av rederiet. |
− | + | Høeghs rederiflagg er hvitt med en lyseblå H i midten. Skorsteinene har vært hvite med en blå del øverst med en hvit ring og rederiflagget på siden. Fra slutten av 1930-årene har alle Høeghs skip hatt navn som begynner med Høegh. | |
+ | |||
+ | Rederiet har hatt kontorer flere steder i byen, bl.a. i et kontorbygg i [[Parkveien]] 55, oppført for rederiet i 1952 (ark. Arnstein Arneberg og Henning Astrup). Foran inngangen ble det i 1975 plassert en portrettbyste i bronse av Leif Høegh, utført av Arne Durban. Rederiet holdt også noen år til i [[Wergelandsveien]] 7, den tidligere «Dovre-gården», en tietasjes kontorbygning bygd 1958 for forsikringsselskapet Dovre, som innstilte virksomheten 1978. Nå har det sitt hovedkontor i en seksetasjes kontorblokk i Drammensveien 134, oppført for ''Høegh Eiendom'' i 2006 (ark. Tore Witzøe). | ||
+ | |||
+ | Leif Høegh bodde fra 1933 i [[Prinsessealléen|Prinsessealleen]] 8, [[Skøyen gård (vest)|Nedre Skøyen]] gård, en herskapelig villa, ombygd og nyinnredet for Høegh (ark. Arnstein Arneberg). Eiendommen er fremdeles i familien Høeghs ei'''e.''' | ||
+ | [[Kategori:Rederier]] |
Nåværende revisjon fra 30. apr. 2021 kl. 15:25
Leif Høegh & Co., Drammensveien 134, et familieeid skipsrederi grunnlagt i Oslo i 1927 av Leif Høegh (1896–1974). Rederiet fikk sitt første skip, et tankskip på 8 250 tonn, i 1928. I de følgende årene ble det kontrahert fire tankskip til, disse ble levert i 1930/31, alle på ca. 15 000 tonn. Dette var starten på en utvikling som skulle føre til at rederiet ble et av Norges største. I 1930-årene satset Høegh mer på linjefart, men fortsatte samtidig med tankfart. I 1939 var Høegh landets sjette største rederi og hadde den mest moderne flåten. Under krigen mistet rederiet seks skip og 43 besetningsmedlemmer.
Gjenoppbyggingen etter krigen gikk raskt. Høsten 1946 kontraherte Høegh flere store tankskip. I 1948 disponerte rederiet 11 linjeskip, og da Koreakrigen brøt ut 1950, disponerte rederiet 22 skip, seks tankskip og resten tørrlastskip. Rederiet fortsatte å ekspandere i 1950-årene. I 1958 var rederiet Norges nest største, bare Wilh. Wilhelmsen var større.
I 1960-årene forberedte man selskapets generasjonsskifte, slik at Leif Høeghs sønner Ove (f. 1936) og og senere Westye (f. 1942) kunne ta over. Arvingene investerte ikke så stort i tank som andre rederier, men satset på gass- og kombinasjonsskip. Dette gjorde Høegh bedre rustet da shippingkrisen kom i 1970-årene. Men fra 1981 kom den andre delen av krisen. Høegh hadde bestilt flere nye skip og fikk stor gjeld. I 1986 måtte rederiet gå i forhandlinger med bankene. Skip ble solgt, man så seg nødt til å flagge ut og redusere antall norske sjømenn. Høegh etablerte seg på Bermuda, og 700 norske ansatte mistet arbeidsplassene til fordel for rimeligere sjøfolk. Rederiet ble børsnotert 1987, men i 2003 tok Høegh-familien rederiet av børs igjen og registrerte et nytt eierselskap i Bermuda. I 1990-årene satset Høegh på biltransport og gass. Rederiet ble omstrukturert i to separate selskaper, Høegh Autoliners og Høegh LNG. I 2005 solgte rederiet sitt siste bulkskip. I 2014 overtok fetterne Leif O. Høegh d.y. (f. 1963) og Morten W. Høegh (f. 1973) ledelsen av rederiet.
Høeghs rederiflagg er hvitt med en lyseblå H i midten. Skorsteinene har vært hvite med en blå del øverst med en hvit ring og rederiflagget på siden. Fra slutten av 1930-årene har alle Høeghs skip hatt navn som begynner med Høegh.
Rederiet har hatt kontorer flere steder i byen, bl.a. i et kontorbygg i Parkveien 55, oppført for rederiet i 1952 (ark. Arnstein Arneberg og Henning Astrup). Foran inngangen ble det i 1975 plassert en portrettbyste i bronse av Leif Høegh, utført av Arne Durban. Rederiet holdt også noen år til i Wergelandsveien 7, den tidligere «Dovre-gården», en tietasjes kontorbygning bygd 1958 for forsikringsselskapet Dovre, som innstilte virksomheten 1978. Nå har det sitt hovedkontor i en seksetasjes kontorblokk i Drammensveien 134, oppført for Høegh Eiendom i 2006 (ark. Tore Witzøe).
Leif Høegh bodde fra 1933 i Prinsessealleen 8, Nedre Skøyen gård, en herskapelig villa, ombygd og nyinnredet for Høegh (ark. Arnstein Arneberg). Eiendommen er fremdeles i familien Høeghs eie.