Forskjell mellom versjoner av «Prinsessealléen»

Nåværende revisjon fra 13. okt. 2020 kl. 11:46

En del av Prinsessealléen på sørsiden av Den engelske park. - Foto: Jan-Tore Egge / Wikipedia

Prinsessealléen, Skøyen, bydel Ullern, villavei fra Drammensveien til Askeveien. Oppkalt 1934 etter prinsessene Ragnhild (1930–2012) og Astrid (f. 1932). Alléen fører opp til eiendommen «Solbakken» (nr. 20), der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum (1930–32). Alléen er den gamle oppkjørselen til Søndre Skøyen gård.

Bygninger m.m.:

2. Sør-Sudans ambassade.

4. En funkis firemannsbolig der Hjemmefronten hadde en dekkleilighet, kalt «Prinsessen». Leiligheten som lå i første etasje, var eid av frøken Alice Fougner Zimmermann (1896–1993). Her var det lenge stor møteaktivitet, men etter mistanke om at leiligheten var overvåket av Gestapo i 1944, ble den oppgitt.

7. Funkisvilla bygd 1933 (ark. Magnus Poulsson) for Wilhelm Munthe-Kaas (1889–1949), direktør for De norske Konfeksjonsfabrikker, i mange år president i Industriforbundet og medlem av Norsk Arbeidsgiverforenings sentralstyre.

8. Nedre Skøyen gård, herskapelig villa restaurert og ombygd til tomannsbolig i 1926 (ark Arnstein Arneberg) for skipsreder, forretningsmann og kunstsamler Jørgen Breder Stang (1874–1950) i rederiet J. B. Stang. Ny ombygning og tilbakeføring til enebolig (samme arkitekt), nå for skipsreder Leif Høegh (1896–1974) i rederiet Leif Høegh & Co., som kjøpte eiendommen i 1933. Eiendommen er fremdeles i familien Høeghs eie. Syd for hovedbygningen ligger hagen, hvor en del i dag inngår i den offentlige Engelske park.

13–23. Tilhører Casinetto.

20, tidligere nr. 8. «Solbakken», tidligere en stor eiendom, utparsellert og for en stor del bebygd med funkisvillaer i den nåværende Astrids vei i 1930-årene. Det opprinnelige våningshuset var oppført 1906, (ark. Finn Knudsen). Prinsesse Astrid ble født her i 1932. Under krigen bodde minister for Arbeidstjeneste og idrett, Axel Stang, her. Etter frigjøringen ble eiendommen overtatt av norske mannskaper. Senere var det her Axel Stangs bror Thomas Stang og Wenche Foss bodde, og her vokste Fabian Stang opp. Det gamle huset ble revet 1965 og erstattet av en ny stor villa bygd for Thomas Stang 1969 (ark. Hans Gabriel Finne).

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Prinsessealleen I.jpg|miniatyr|600x600pk|''En del av Prinsessealléen på sørsiden av Den engelske park. - Foto: Jan-Tore Egge / Wikipedia'']]
-'''Prinsessealléen,''' [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Ullern (bydel)|bydel Ullern]], villavei fra [[Drammensveien]] til [[Askeveien]]. Oppkalt 1934 etter prinsessene Ragnhild og Astrid. Alléen fører opp til eiendommen «Solbakken» (nr. 20), der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum (1930–32). Alléen er den gamle oppkjørselen til [[Skøyen (gård) vest|Søndre Skøyen gård]].
+'''Prinsessealléen,''' [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Ullern (bydel)|bydel Ullern]], villavei fra [[Drammensveien]] til [[Askeveien]]. Oppkalt 1934 etter prinsessene Ragnhild (1930–2012) og Astrid (f. 1932). Alléen fører opp til eiendommen «Solbakken» (nr. '''20'''), der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum (1930–32). Alléen er den gamle oppkjørselen til [[Skøyen (gård) vest|Søndre Skøyen gård]].
 ''Bygninger m.m.:''
@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 '''7.''' Funkisvilla bygd 1933 (ark. Magnus Poulsson) for Wilhelm Munthe-Kaas  (1889–1949), direktør for De norske Konfeksjonsfabrikker, i mange år president i Industriforbundet og medlem av Norsk Arbeidsgiverforenings sentralstyre.
-'''8.''' [[Skøyen (gård) vest|Nedre Skøyen gård]], herskapelig villa restaurert og ombygd til tomannsbolig i 1926 (ark Arnstein Arneberg) for skipsreder, forretningsmann og kunstsamler Jørgen Breder Stang (1874–1950) i rederiet [[J. B. Stang]]. Ny ombygning og tilbakeføring til enebolig (samme arkitekt), nå for skipsreder Leif Høegh (1896–1974) i rederiet [[Leif Høegh & Co.|Leif Høegh & Co]]., som kjøpte eiendommen i 1933. Eiendommen er fremdeles ifamilien Høeghs ei'''e.'''
+'''8.''' [[Skøyen (gård) vest|Nedre Skøyen gård]], herskapelig villa restaurert og ombygd til tomannsbolig i 1926 (ark Arnstein Arneberg) for skipsreder, forretningsmann og kunstsamler Jørgen Breder Stang (1874–1950) i rederiet [[J. B. Stang]]. Ny ombygning og tilbakeføring til enebolig (samme arkitekt), nå for skipsreder Leif Høegh (1896–1974) i rederiet [[Leif Høegh & Co.|Leif Høegh & Co]]., som kjøpte eiendommen i 1933. Eiendommen er fremdeles i familien Høeghs eie. Syd for hovedbygningen ligger hagen, hvor en del i dag inngår i den offentlige [[Engelske park]].
 '''13–23.''' Tilhører [[Casinetto]].
-'''20,''' tidligere nr. 8. «Solbakken», tidligere en stor eiendom, utparsellert og for en stor del bebygd med funkisvillaer i den nåværende [[Astrids vei]] i 1930- årene. Det opprinnelige våningshuset var oppført 1906, (ark. Finn Knudsen). Under krigen bodde minister for Arbeidstjeneste og idrett, Axel Stang, her. Etter frigjøringen ble eiendommen overtatt av norske mannskaper. Senere var det her Axel Stangs bror Thomas Stang og Wenche Foss bodde, og her vokste Fabian Stang opp. Det gamle huset ble revet 1965 og erstattet av en ny stor villa bygd for Thomas Stang 1969 (ark. Hans Gabriel Finne).
+'''20,''' tidligere nr. 8. «Solbakken», tidligere en stor eiendom, utparsellert og for en stor del bebygd med funkisvillaer i den nåværende [[Astrids vei]] i 1930-årene. Det opprinnelige våningshuset var oppført 1906, (ark. Finn Knudsen). Prinsesse Astrid ble født her i 1932. Under krigen bodde minister for Arbeidstjeneste og idrett, Axel Stang, her. Etter frigjøringen ble eiendommen overtatt av norske mannskaper. Senere var det her Axel Stangs bror Thomas Stang og Wenche Foss bodde, og her vokste Fabian Stang opp. Det gamle huset ble revet 1965 og erstattet av en ny stor villa bygd for Thomas Stang 1969 (ark. Hans Gabriel Finne).
 [[Kategori:Gater]]
 [[Kategori:Bydel Ullern]]
 [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]