Forskjell mellom versjoner av «Collett/Cappelen-gården»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Collettgården OB.F01779.jpg|miniatyr| | + | [[Fil:Collettgården OB.F01779.jpg|miniatyr|562x562px|''Collettgården på slutten av 1890-tallet. Foto: Olaf Væring / Oslo Museum / Public Domain'']] |
'''Collett/Cappelen-gården''', [[Norsk Folkemuseum|Norsk Folkemuseum,]] tidligere [[Kirkegata]] 15. Gården er en toetasjes murgård med to gårdsrom, hvis eldste deler stammer fra midten av 1600-tallet, ombygd flere ganger på 1700-tallet. Nåværende fasade fra 1753. Gården var 1702–1828 eid av familien Collett og ble regnet som en av Christianias fineste bygårder; den kan sees som et monument over denne glanstiden i byens økonomiske historie. Etter den vanskelige tiden under Napoleonskrigene og senere brannen på [[Bordtomtene]] i 1819, måtte handelshuset [[Collett & Søn]] innstille virksomheten. I 1843 kom gården i bokhandlerfirmaet [[Cappelens Forlag, J.W.|J. W. Cappelens]] eie. Etter flere mislykkede forsøk på å bevare gården på stedet i 1930-årene, ble den revet 1938 for å gi plass til Cappelens nye åtteetasjes forretningsgård. Den ble så lagret og gjenoppført på Folkemuseet. | '''Collett/Cappelen-gården''', [[Norsk Folkemuseum|Norsk Folkemuseum,]] tidligere [[Kirkegata]] 15. Gården er en toetasjes murgård med to gårdsrom, hvis eldste deler stammer fra midten av 1600-tallet, ombygd flere ganger på 1700-tallet. Nåværende fasade fra 1753. Gården var 1702–1828 eid av familien Collett og ble regnet som en av Christianias fineste bygårder; den kan sees som et monument over denne glanstiden i byens økonomiske historie. Etter den vanskelige tiden under Napoleonskrigene og senere brannen på [[Bordtomtene]] i 1819, måtte handelshuset [[Collett & Søn]] innstille virksomheten. I 1843 kom gården i bokhandlerfirmaet [[Cappelens Forlag, J.W.|J. W. Cappelens]] eie. Etter flere mislykkede forsøk på å bevare gården på stedet i 1930-årene, ble den revet 1938 for å gi plass til Cappelens nye åtteetasjes forretningsgård. Den ble så lagret og gjenoppført på Folkemuseet. | ||
[[Kategori:Arkitektur]] | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||
{{#coordinates:primary|59.9102663|10.7431669|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.9102663|10.7431669|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 13. sep. 2019 kl. 13:40
Collett/Cappelen-gården, Norsk Folkemuseum, tidligere Kirkegata 15. Gården er en toetasjes murgård med to gårdsrom, hvis eldste deler stammer fra midten av 1600-tallet, ombygd flere ganger på 1700-tallet. Nåværende fasade fra 1753. Gården var 1702–1828 eid av familien Collett og ble regnet som en av Christianias fineste bygårder; den kan sees som et monument over denne glanstiden i byens økonomiske historie. Etter den vanskelige tiden under Napoleonskrigene og senere brannen på Bordtomtene i 1819, måtte handelshuset Collett & Søn innstille virksomheten. I 1843 kom gården i bokhandlerfirmaet J. W. Cappelens eie. Etter flere mislykkede forsøk på å bevare gården på stedet i 1930-årene, ble den revet 1938 for å gi plass til Cappelens nye åtteetasjes forretningsgård. Den ble så lagret og gjenoppført på Folkemuseet.