Forskjell mellom versjoner av «Hausmannsgatens bedehus»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (13 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Hausmannsgatens bedehus,''' tidligere bedehus som lå i [[Hausmanns gate]] 23, et nygotisk bygg fra 1865. | + | '''Hausmannsgatens bedehus,''' tidligere bedehus som lå i [[Hausmanns gate]] 23, et nygotisk bygg fra 1865. Dette var det første kristelige forsamlingshus av denne typen bedehus i Oslo. Bedehuset var reist av «Broderkretsen», en pietistisk farget fromhetsbevegelse med opphav i Herrnhut, men med medlemmer fra Enerhaugen Samfund og nær knyttet til Kristiania Indremisjon ([[Kirkens Bymisjon]]). Bygget var finansiert av overskudd fra bladet "For Fattig og Rik" (grunnlagt 1848). Bladet fikk sin redaksjon i andre etasje her. Det gjorde også redaksjonen for "Børnebiblioteket" et kristelig månedblad for barn som også var forløper for Norsk søndagsskoleblad. Bygningen inneholdt en stor møtesal med galleri og leilighet for vaktmester. En lillesal innredet i andre etasje 1868. Ynglingen (KFUK) ble stiftet her 1869. |
| + | |||
| + | Bedehuset var, sammen med Kristiania Arbeidersamfund (det første huset til [[Oslo Arbeidersamfunn]]), de to største forsamlingslokalene i Kristiania fram til [[Calmeyergatens Misjonshus|Calmeyergatens misjonshus]] sto ferdig. I 1870-årene hadde pastor Storjohann på søndager morgenandakter her inntil [[Kulturkirken Jakob|Jakob kirke]] sto ferdig. Da kong Oscar 2 og dronning Sophie ble kronet i Norge 1873, fikk 400 fattige gjester kroningsmiddag med taler og andakt i bedehuset. Albert Lunde hadde vekkelsesmøter både her og i Calmeyergatens misjonshus rundt 1905. | ||
| + | |||
| + | Hausmannsgatens bedehus var i bruk som forsamlingslokale til 1947 da det ble solgt og bygget om til trykkeri for avisen [[Vårt Land]]. Det gamle pneumatiske orgelet fra storsalen ble da gitt til Oslo Kristelige Studentlag med tanke på plassering i [[Nordmarkskapellet]], men kom i stedet til Dun kirke i Trøndelag. Bedehuset ble revet 2001. | ||
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | [[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.917219|10.754803|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
Nåværende revisjon fra 6. mar. 2023 kl. 19:41
Hausmannsgatens bedehus, tidligere bedehus som lå i Hausmanns gate 23, et nygotisk bygg fra 1865. Dette var det første kristelige forsamlingshus av denne typen bedehus i Oslo. Bedehuset var reist av «Broderkretsen», en pietistisk farget fromhetsbevegelse med opphav i Herrnhut, men med medlemmer fra Enerhaugen Samfund og nær knyttet til Kristiania Indremisjon (Kirkens Bymisjon). Bygget var finansiert av overskudd fra bladet "For Fattig og Rik" (grunnlagt 1848). Bladet fikk sin redaksjon i andre etasje her. Det gjorde også redaksjonen for "Børnebiblioteket" et kristelig månedblad for barn som også var forløper for Norsk søndagsskoleblad. Bygningen inneholdt en stor møtesal med galleri og leilighet for vaktmester. En lillesal innredet i andre etasje 1868. Ynglingen (KFUK) ble stiftet her 1869.
Bedehuset var, sammen med Kristiania Arbeidersamfund (det første huset til Oslo Arbeidersamfunn), de to største forsamlingslokalene i Kristiania fram til Calmeyergatens misjonshus sto ferdig. I 1870-årene hadde pastor Storjohann på søndager morgenandakter her inntil Jakob kirke sto ferdig. Da kong Oscar 2 og dronning Sophie ble kronet i Norge 1873, fikk 400 fattige gjester kroningsmiddag med taler og andakt i bedehuset. Albert Lunde hadde vekkelsesmøter både her og i Calmeyergatens misjonshus rundt 1905.
Hausmannsgatens bedehus var i bruk som forsamlingslokale til 1947 da det ble solgt og bygget om til trykkeri for avisen Vårt Land. Det gamle pneumatiske orgelet fra storsalen ble da gitt til Oslo Kristelige Studentlag med tanke på plassering i Nordmarkskapellet, men kom i stedet til Dun kirke i Trøndelag. Bedehuset ble revet 2001.