Forskjell mellom versjoner av «Fjellinjen AS»
| (Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Fjellinjen AS''', selskap etablert i 1986 for å fullfinansiere ny [[E 18]] gjennom Oslo sentrum. Formålet ble senere utvidet til å omfatte delfinansiering gjennom bompenger av en såkalt forsert hovedveiutbygging i hovedstadsområdet ([[Oslopakkene|Oslopakke 1]]). Selskapet eies av Oslo kommune (60 %) og | + | '''Fjellinjen AS''', selskap etablert i 1986 for å fullfinansiere ny [[E 18]] gjennom Oslo sentrum. Formålet ble senere utvidet til å omfatte delfinansiering gjennom bompenger av en såkalt forsert hovedveiutbygging i hovedstadsområdet ([[Oslopakkene|Oslopakke 1]]). Selskapet eies av Oslo kommune (60 %) og Akershus fylkeskommune (40 %). Innkrevingen var opprinnelig forutsatt avviklet ved utløpet av 2007, men ble forlenget ved vedtaket om [[Oslopakkene|Oslopakke 3]]. Selskapets inntekter (2017) var 3,1 mrd. kr. |
| − | Bompengeordningen ble etablert fordi Stortinget ikke ville prioritere investeringsmidler til Oslo i det omfang som var påkrevet for sentrums trafikkproblemer. Fjelllinjen fra [[Oslo Havnelager|Havnelagret]] til [[Filipstad (strøk)|Filipstad]] kostet i 1990 vel 2 mrd. kr, (ca. 1000 kr/millimeter), mens den årlige bevilgningen til riksveier i Oslo da var 150–200 mill. kr. Også næringslivet og østlandsfylkenes politikere presset på for å få forsert veiutbyggingen. Selve ordningen med bompenger var | + | Bompengeordningen ble etablert fordi Stortinget ikke ville prioritere investeringsmidler til Oslo i det omfang som var påkrevet for sentrums trafikkproblemer. Fjelllinjen fra [[Oslo Havnelager|Havnelagret]] til [[Filipstad (strøk)|Filipstad]] kostet i 1990 vel 2 mrd. kr, (ca. 1000 kr/millimeter), mens den årlige bevilgningen til riksveier i Oslo da var 150–200 mill. kr. Også næringslivet og østlandsfylkenes politikere presset på for å få forsert veiutbyggingen. Selve ordningen med bompenger var omstridt og ble gjennomført med støtte fra Høyre og Arbeiderpartiet. Oslopakken forutsatte at staten også økte sin satsing «krone for krone» på investeringer både på vei og T-bane i Oslo og Akershus. Dette løftet er langt på vei innfridd. |
For prosjektet Fjellinjen, se [[Festningstunnelen]]. | For prosjektet Fjellinjen, se [[Festningstunnelen]]. | ||
[[Category:Transportbedrifter]] | [[Category:Transportbedrifter]] | ||
[[Kategori:Byvekst og fornyelse 1980-2024]] | [[Kategori:Byvekst og fornyelse 1980-2024]] | ||
| + | [[Kategori:Biltrafikk]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. jan. 2024 kl. 15:51
Fjellinjen AS, selskap etablert i 1986 for å fullfinansiere ny E 18 gjennom Oslo sentrum. Formålet ble senere utvidet til å omfatte delfinansiering gjennom bompenger av en såkalt forsert hovedveiutbygging i hovedstadsområdet (Oslopakke 1). Selskapet eies av Oslo kommune (60 %) og Akershus fylkeskommune (40 %). Innkrevingen var opprinnelig forutsatt avviklet ved utløpet av 2007, men ble forlenget ved vedtaket om Oslopakke 3. Selskapets inntekter (2017) var 3,1 mrd. kr.
Bompengeordningen ble etablert fordi Stortinget ikke ville prioritere investeringsmidler til Oslo i det omfang som var påkrevet for sentrums trafikkproblemer. Fjelllinjen fra Havnelagret til Filipstad kostet i 1990 vel 2 mrd. kr, (ca. 1000 kr/millimeter), mens den årlige bevilgningen til riksveier i Oslo da var 150–200 mill. kr. Også næringslivet og østlandsfylkenes politikere presset på for å få forsert veiutbyggingen. Selve ordningen med bompenger var omstridt og ble gjennomført med støtte fra Høyre og Arbeiderpartiet. Oslopakken forutsatte at staten også økte sin satsing «krone for krone» på investeringer både på vei og T-bane i Oslo og Akershus. Dette løftet er langt på vei innfridd.
For prosjektet Fjellinjen, se Festningstunnelen.