Forskjell mellom versjoner av «Sinsenbyen»
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Sinsen Aerial 2018 (185823).jpg|miniatyr| | + | [[Fil:Sinsen Aerial 2018 (185823).jpg|miniatyr|883x883px|''Sinsenbyen på østsiden av Trondheimsveien fotografert i 2018. Til høyre ligger Torshovdalen. - Foto Tore Sætre / Creative Commons'']] |
| − | '''Sinsenbyen''', [[Sinsen (strøk)|Sinsen]], bydel [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]], boligområde mellom [[Gjøvikbanen]], [[Trondheimsveien]] og [[Konghellegata]]/[[Sinsenveien]], bygd i 1930-årene, etter at entreprenørfirmaet Brødrene Johnsen hadde kjøpt 90 daa av [[Sinsen gård]] i 1934, og her startet oppføringen av [[Sinsenterrassen]], og 80 daa i 1935 som byggegrunn for [[Schouterrassen]]. | + | '''Sinsenbyen''', [[Sinsen (strøk)|Sinsen]], bydel [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]], boligområde mellom [[Gjøvikbanen]], [[Trondheimsveien]] og [[Konghellegata]]/[[Sinsenveien]], bygd i 1930-årene, etter at entreprenørfirmaet Brødrene Johnsen hadde kjøpt 90 daa av [[Sinsen gård]] i 1934, og her startet oppføringen av [[Sinsenterrassen]], og 80 daa i 1935 som byggegrunn for [[Schouterrassen]]. Flere av gatene har navn etter historiske steder eller personer, som [[Bjørn Stallares vei]], [[Knut Alvssons vei]], [[Båhusveien]] og [[Konghellegata]]. |
Reguleringsplan og tegninger til bebyggelsen var ved arkitekt Kristofer Lange i samarbeid med arkitekt Th. Chr. Hauff. I 1939 sto anlegget ferdig med 45 boligblokker, 205 oppganger med 2562 leiligheter, 63 butikker, tolv verksteder, kinolokale (se [[Sinsen kino]]), bank, restaurant m.m. Om lag 10 000 mennesker flyttet inn. | Reguleringsplan og tegninger til bebyggelsen var ved arkitekt Kristofer Lange i samarbeid med arkitekt Th. Chr. Hauff. I 1939 sto anlegget ferdig med 45 boligblokker, 205 oppganger med 2562 leiligheter, 63 butikker, tolv verksteder, kinolokale (se [[Sinsen kino]]), bank, restaurant m.m. Om lag 10 000 mennesker flyttet inn. | ||
Nåværende revisjon fra 25. okt. 2020 kl. 14:08
.jpg)
Sinsenbyen, Sinsen, bydel Grünerløkka, boligområde mellom Gjøvikbanen, Trondheimsveien og Konghellegata/Sinsenveien, bygd i 1930-årene, etter at entreprenørfirmaet Brødrene Johnsen hadde kjøpt 90 daa av Sinsen gård i 1934, og her startet oppføringen av Sinsenterrassen, og 80 daa i 1935 som byggegrunn for Schouterrassen. Flere av gatene har navn etter historiske steder eller personer, som Bjørn Stallares vei, Knut Alvssons vei, Båhusveien og Konghellegata.
Reguleringsplan og tegninger til bebyggelsen var ved arkitekt Kristofer Lange i samarbeid med arkitekt Th. Chr. Hauff. I 1939 sto anlegget ferdig med 45 boligblokker, 205 oppganger med 2562 leiligheter, 63 butikker, tolv verksteder, kinolokale (se Sinsen kino), bank, restaurant m.m. Om lag 10 000 mennesker flyttet inn.
Boligområdet var meget moderne for sin tid, både når det gjaldt reguleringen med grøntområder og veier uten gjennomgangstrafikk og med hensyn til leilighetenes standard. De hadde strøm, innlagt varmt vann, badekar, WC og fellesvaskerier i kjelleren, noe som var en betydelig forbedring for dem som kom til Sinsenbyen fra Grünerløkka, Sagene, Vålerenga og Vika.
Endringene i Sinsenbyen har vært små. Postkontor, bank, apotek, kino og de mange småbutikkene er imidlertid forsvunnet. Mangel på parkeringsplasser er blitt et problem, en utvikling som var vanskelig å forutse i 1930-årene.