Forskjell mellom versjoner av «Kino-Palæet»
(11 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Fil:Kino-Palæet OB.Y2658.jpg|miniatyr|534x534px|''Kino- | + | [[Fil:Kino-Palæet OB.Y2658.jpg|miniatyr|534x534px|''Kino-Palæet fotografert i 1924. - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons'']] |
− | '''Kino-Palæet''', kino som var i drift i | + | '''Kino-Palæet''', kino som var i drift fra 1924 til den ble revet i 1964. Kino-Palæet lå i krysset mellom [[Sørkedalsveien]] og [[Fridtjof Nansens vei]] på [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], bydel [[Frogner (bydel)|Frogner]], på det som nå heter [[Colosseum torg]]. Stavemåten av navnet ble av mange opplevd som konservativ, og avisene gikk gradvis over til å skrive «Kino-Paleet». |
− | Kino-Palæet ble | + | Kino-Palæet ble innviet 29. august 1924. I Kristiania var et kommunalt kinomonopol under planlegging, [[Oslo Kinematografer]], som startet i 1926. Kino-Palæet ble derfor oppført i [[Aker herred|Aker]], noen meter utenfor bygrensen. Initiativtagere og eiere var fire kjente personligheter i byen, pianofabrikant Karl Hals-Olsen, høyesterettsadvokat Ernst Hilditch, direktør Arnfinn Heje og kommuneadvokat og bystyremedlem Fredrik Arentz Krog. |
− | Kino-Palæet ble | + | Kino-Palæet ble oppført etter tegninger av arkitektene Lorentz Harboe Ree og Carl Buch. Utvendig fikk den form av et gresk tempel, med et inngangsparti dominert av fire store greske søyler og en dør i kobber. Innvendig var både foajéen og salen i klassisistisk stil. En del av publikumsplassene var på et galleri bakerst med adkomst fra foajéen. Kinoen ble utstyrt med et moderne kinoorgel. |
− | + | Innvielsen åpnet med en prolog av lyrikeren Kristen Gundelach og lest av skuespiller David Knudsen. Den ble fulgt av visningen av den amerikanske filmen «The Covered Wagon» (1923), som skildrer nybyggere på vei gjennom det ville vesten. Kino-Palæet kom til å ha et utpreget populært repertoar, og i konkurransen med Oslo Kinematografer annonserte man ofte med at filmen kun ble vist på Kino-Palæet. | |
+ | |||
+ | I 1928 fikk Kino-Palæet en stor nabo, [[Colosseum kino]], som også var oppført i Aker for å kunne drives av private. Fra juli 1929 ble imidlertid både Colosseum og Kino-Palæet innlemmet i Oslo Kinematografer. Det kommunale selskapet sikret seg aksjemajoritet i Colosseum og inngikk samtidig en leieavtale med eierne av Kino-Palæet. Leieavtalen varte til sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948, da Oslo Kinematografer kjøpte kinoen. Kino-Palæets første visning av lydfilm var 2. desember 1930. | ||
+ | |||
+ | De siste visningene på Kino-Palæet var i juli 1964. Bygningen ble revet noen uker senere, og tomten ble tatt i bruk som parkeringsplass. Den ble senere en åpen plass og omregulert til Colosseum torg i 2018. | ||
[[Kategori:Kinoer]] | [[Kategori:Kinoer]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]] | [[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]] |
Nåværende revisjon fra 19. mai 2024 kl. 09:59
Kino-Palæet, kino som var i drift fra 1924 til den ble revet i 1964. Kino-Palæet lå i krysset mellom Sørkedalsveien og Fridtjof Nansens vei på Majorstuen, bydel Frogner, på det som nå heter Colosseum torg. Stavemåten av navnet ble av mange opplevd som konservativ, og avisene gikk gradvis over til å skrive «Kino-Paleet».
Kino-Palæet ble innviet 29. august 1924. I Kristiania var et kommunalt kinomonopol under planlegging, Oslo Kinematografer, som startet i 1926. Kino-Palæet ble derfor oppført i Aker, noen meter utenfor bygrensen. Initiativtagere og eiere var fire kjente personligheter i byen, pianofabrikant Karl Hals-Olsen, høyesterettsadvokat Ernst Hilditch, direktør Arnfinn Heje og kommuneadvokat og bystyremedlem Fredrik Arentz Krog.
Kino-Palæet ble oppført etter tegninger av arkitektene Lorentz Harboe Ree og Carl Buch. Utvendig fikk den form av et gresk tempel, med et inngangsparti dominert av fire store greske søyler og en dør i kobber. Innvendig var både foajéen og salen i klassisistisk stil. En del av publikumsplassene var på et galleri bakerst med adkomst fra foajéen. Kinoen ble utstyrt med et moderne kinoorgel.
Innvielsen åpnet med en prolog av lyrikeren Kristen Gundelach og lest av skuespiller David Knudsen. Den ble fulgt av visningen av den amerikanske filmen «The Covered Wagon» (1923), som skildrer nybyggere på vei gjennom det ville vesten. Kino-Palæet kom til å ha et utpreget populært repertoar, og i konkurransen med Oslo Kinematografer annonserte man ofte med at filmen kun ble vist på Kino-Palæet.
I 1928 fikk Kino-Palæet en stor nabo, Colosseum kino, som også var oppført i Aker for å kunne drives av private. Fra juli 1929 ble imidlertid både Colosseum og Kino-Palæet innlemmet i Oslo Kinematografer. Det kommunale selskapet sikret seg aksjemajoritet i Colosseum og inngikk samtidig en leieavtale med eierne av Kino-Palæet. Leieavtalen varte til sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948, da Oslo Kinematografer kjøpte kinoen. Kino-Palæets første visning av lydfilm var 2. desember 1930.
De siste visningene på Kino-Palæet var i juli 1964. Bygningen ble revet noen uker senere, og tomten ble tatt i bruk som parkeringsplass. Den ble senere en åpen plass og omregulert til Colosseum torg i 2018.