Forskjell mellom versjoner av «Konditorier»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Konditorier'''. De første konditoriene – som av mange ble oppfattet som det kvinnelige publikums alternativ til kafeene – fikk byen i 1830-årene med «Casparys», «Zuwans» og «Louis’» konditorier, som alle lå i [[Kirkegata]]. I 1860 kom [[Günthers konditori]], også i Kirkegata, [[A. Baumanns Conditori]] [[Øvre Slottsgate]], 1859 [[Møllhausen]]s konditori i [[Karl Johans gate]] og «Eenbergs »i Nedre Slottsgate; disse ble de mest populære. 1881 kom [[Halvorsens Conditori|Halvorsens konditori]] i [[Prinsens gate|Prinsens]] gate, 1894 [[Samson, W.B. AS|Samson]] på [[Egertorget|Egertorvet]] og 1901 [[Alliance Conditori & Café|Alliance]] i Karl Johans gate og på [[Vinderen (strøk)|Vinderen]]. [[Ritz Conditorier]] | + | '''Konditorier'''. De første konditoriene – som av mange ble oppfattet som det kvinnelige publikums alternativ til kafeene – fikk byen i 1830-årene med «Casparys», «Zuwans» og «Louis’» konditorier, som alle lå i [[Kirkegata]]. I 1860 kom [[Günthers konditori]], også i Kirkegata, [[A. Baumanns Conditori]] i [[Øvre Slottsgate]], 1859 [[Møllhausen]]s konditori i [[Karl Johans gate]] og «Eenbergs »i Nedre Slottsgate; disse ble de mest populære. 1881 kom [[Halvorsens Conditori|Halvorsens konditori]] i [[Prinsens gate|Prinsens]] gate, 1894 [[Samson, W.B. AS|Samson]] på [[Egertorget|Egertorvet]] og 1901 [[Alliance Conditori & Café|Alliance]] i Karl Johans gate og på [[Vinderen (strøk)|Vinderen]]. Senere bl.a. [[Sim. Solberg]], etablert i 1901 og [[Ritz Conditorier]] fra 1927. |
Møllhausen, Samson og Ritz ble etter hvert rene kjedeforetak med en lang rekke kombinerte utsalgs- og serveringssteder over hele byen. Slike bakeriutsalg kombinert med enkel servering er nå den vanlige typen konditorier. «City konditori» (nå «Pascal») i [[Tollbugata]] 11 har bevart sitt opprinnelige interiør fra 1890-årene og ble t ildelt Arkitekturvernprisen 1986. Se også [[Restauranter og kafeer.]] | Møllhausen, Samson og Ritz ble etter hvert rene kjedeforetak med en lang rekke kombinerte utsalgs- og serveringssteder over hele byen. Slike bakeriutsalg kombinert med enkel servering er nå den vanlige typen konditorier. «City konditori» (nå «Pascal») i [[Tollbugata]] 11 har bevart sitt opprinnelige interiør fra 1890-årene og ble t ildelt Arkitekturvernprisen 1986. Se også [[Restauranter og kafeer.]] | ||
[[Kategori:Restauranter/kafeer]] | [[Kategori:Restauranter/kafeer]] | ||
Nåværende revisjon fra 16. des. 2020 kl. 13:07
Konditorier. De første konditoriene – som av mange ble oppfattet som det kvinnelige publikums alternativ til kafeene – fikk byen i 1830-årene med «Casparys», «Zuwans» og «Louis’» konditorier, som alle lå i Kirkegata. I 1860 kom Günthers konditori, også i Kirkegata, A. Baumanns Conditori i Øvre Slottsgate, 1859 Møllhausens konditori i Karl Johans gate og «Eenbergs »i Nedre Slottsgate; disse ble de mest populære. 1881 kom Halvorsens konditori i Prinsens gate, 1894 Samson på Egertorvet og 1901 Alliance i Karl Johans gate og på Vinderen. Senere bl.a. Sim. Solberg, etablert i 1901 og Ritz Conditorier fra 1927.
Møllhausen, Samson og Ritz ble etter hvert rene kjedeforetak med en lang rekke kombinerte utsalgs- og serveringssteder over hele byen. Slike bakeriutsalg kombinert med enkel servering er nå den vanlige typen konditorier. «City konditori» (nå «Pascal») i Tollbugata 11 har bevart sitt opprinnelige interiør fra 1890-årene og ble t ildelt Arkitekturvernprisen 1986. Se også Restauranter og kafeer.