Forskjell mellom versjoner av «Jomfrubråten gård»
| (2 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | |||
'''Jomfrubråten''', gård med gnr. 152, [[Jomfrubråtveien]] 47, var tidligere rydningsplass ved [[Ekeberg (gård)|Ekeberg gård]]. Christian Stockfleth (1639–1704) eide området fra 1700, og navnet kommer fra hans datter Isabella, som var ugift (jomfru) og eide området fra 1715. Navnet Jomfrubråten nevnes første gang i skatteliste i 1723. Ved salg i 1733 nevnes et småbruk hvor eieren bodde. Fra Jomfrubråten ble i 1741 fradelt [[Sjursøya]], gnr. 199, og i 1752 [[Kongshavn]]. Senere i 1773 ble Kongshavn slått sammen med Jomfrubråten igjen. | '''Jomfrubråten''', gård med gnr. 152, [[Jomfrubråtveien]] 47, var tidligere rydningsplass ved [[Ekeberg (gård)|Ekeberg gård]]. Christian Stockfleth (1639–1704) eide området fra 1700, og navnet kommer fra hans datter Isabella, som var ugift (jomfru) og eide området fra 1715. Navnet Jomfrubråten nevnes første gang i skatteliste i 1723. Ved salg i 1733 nevnes et småbruk hvor eieren bodde. Fra Jomfrubråten ble i 1741 fradelt [[Sjursøya]], gnr. 199, og i 1752 [[Kongshavn]]. Senere i 1773 ble Kongshavn slått sammen med Jomfrubråten igjen. | ||
Nåværende revisjon fra 9. sep. 2021 kl. 11:30
Jomfrubråten, gård med gnr. 152, Jomfrubråtveien 47, var tidligere rydningsplass ved Ekeberg gård. Christian Stockfleth (1639–1704) eide området fra 1700, og navnet kommer fra hans datter Isabella, som var ugift (jomfru) og eide området fra 1715. Navnet Jomfrubråten nevnes første gang i skatteliste i 1723. Ved salg i 1733 nevnes et småbruk hvor eieren bodde. Fra Jomfrubråten ble i 1741 fradelt Sjursøya, gnr. 199, og i 1752 Kongshavn. Senere i 1773 ble Kongshavn slått sammen med Jomfrubråten igjen.
På 1800-tallet var Jomfrubråten et populært sted for sommergjester, og ca. 1900 ble det drevet fire spise- og drikkesteder ved gården. Gårdsanlegget i Jomfrubråtveien 47 er delvis bevart med våningshus (ombygget låve), låve med fjøs, vognskjul og drengestue; dette er det eneste gjenværende gårdstunet i bydelen, og det er vernet. Det nåværende hovedhuset var opprinnelig en gammel, tømret høylåve, ombygd til bolighus 1920, og utstyrt med mønekammer og dragehoder. Bolighusene til bonden lå tidligere i Jomfrubråtveien 41, antakelig for å unngå fjøslukt da de leiet ut lokaler; de er revet.